Ser så rart ut
Vi lar oss ikke lure. Ser ordet rart ut, tar vi det ikke i bruk.
Les også:
IKKE UTEN grunn utløser Språkrådets liste over vedtatte norvagiserte importord gjerne latter og fleip. Vi er gjennomgående språklig konservative. I den forstand at vi nødig aksepterer ord som bryter med det etablerte.
At de fleste nordmenn i dag føler at de behersker engelsk som skrift— og talemål med den største selvfølgelighet, har også sitt å si for at vi har en sterk språklig bevissthet om hvilke engelske ord som tåler fornorsking uten at de får oss til å fnise eller føle oss brydd.
Later til å gi blaffen
Alt tyder på at Språkrådets forkjempere for økt norvagisering, går tunge tider i møte. Barn og ungdom viser vei, heter det – og de later til å gi blaffen i røktingen av det norske språket. Ta en titt på måten de kommuniserer på i sosiale medier, på sms eller når de snakker sammen over bordet. De har adoptert den engelskspråklige sjargongen og skapt sitt eget kodespråk – tydelig inspirert av impulser fra blant annet internasjonal film og musikk. Vi kan like det eller ikke, unge mennesker er i ferd med å reformere det norske språket etter sin helt særegne standard.
Avløserord
I likhet med de fleste godt voksne nordmenn, har jeg stor sans for det norske språkets nyanser. Derfor slår jeg gjerne et slag for jakten på de gode avløserord for en del av de utenlandske som har sneket seg inn i hjerne og munn. «Kollisjonspute» i stedet for «airbag», «etterbarberingsvann» i stedet for «aftershave», «bakrus» i stedet for «hangover». Strålende eksempler på at det går an å finne vettuge alternativer.
Færøyingene fant det helt presise avløserordet for «bank». Mens storparten av verden klamrer seg til dette ordet som uttrykk for stedet hvor vi ordner innskudd. lån og uttak, skriver og sier øyfolket «pengestove». Presist og godt. Det handler om litt kreativitet – og adskillig tro på språklig egenverd.
Jeg etterlyser en studie i hvordan norske avløserord blir skapt.
