Meninger

Apple: Vi ere en Nation, vi med

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
OPT_Grdumlrdag_doc6opjslxd5w0vy0qurb-TtZHI6XK6u.jpg

Fremtidens kriger kan stå mellom nasjoner og private selskaper.

Den pågående striden mellom Apple og FBI om innholdet på San Bernardino-terroristens Iphone, er uhyre interessant og prinsipielt viktig, med potensielle konsekvenser for en nokså stor chunk av menneskeheten og dens helt grunnleggende rettigheter. Men den er også bare enda et eksempel på en historisk maktforskyvning mellom nasjoner og selskaper.

Denne uken kom debatten til kongressen. Det ble en absurd forestilling.

Digital uforstand

For å ta den siste utviklingen først: Da FBI nylig krevde at Apple skal utvikle teknologi som lar dem åpne San Bernardino-terroristens telefon, la de vekt på at kravet bare handlet om denne ene telefonen. Apple svarte at det uansett ville redusere sikkerheten for alle Iphone-brukere verden over. Finnes det en bakvei, kan den misbrukes. FBIs lovnader om ikke å bruke bakdøren flere ganger var uansett sludder og pølsevev. Bare siden september i fjor har myndighetene trukket Apple for retten hele 12 ganger i lignende saker. I den foreløpig siste, en narkotikasak i New York, fikk FBI det glatte lag av dommeren, og klar beskjed om at «debatten hører hjemme hos lovgivere som er i stand til å forstå de teknologiske og kulturelle realitetene i en verden deres forgjengere ikke kunne forutse». Denne uken kom debatten til kongressen. Det ble en absurd forestilling.

Mer om Apple/FBI-konflikten her:

Les også

«Hvem tror de at de er?»

Grillet i kongressen

I den fem timer lange kongresshøringen måtte Apple tåle hard kritikk for sin Prinsesse Vilikke-strategi, og ble bryskt anmodet om å komme til bordet med forslag til løsninger. Men det var FBI-sjef James Comey som virkelig fikk så ørene flagret, for ikke å ha oversikt over hvorvidt han kunne løst problemet uten å trekke Apple for retten. Comeys svar på kongressens spørsmål varierte fra «Jeg vet ikke» til «Jeg har ingen anelse», i tillegg til «Jeg er ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet» og «Jeg vet ikke om det ville fungere».

De teknologiske realitetene er vanskelige å forstå. Særlig når de endrer seg så hurtig som nå.

Våpenkappløp

Når overvåkingskåte amerikanske myndigheter skyter med tungt skyts mot Apples sikkerhetsmurer, er motangrepet enkelt. De gjør murene enda tykkere. FBIs juridiske nøtt er at de tidligere kunne pålegge tradisjonelle telefonoperatører å gi dem tilgang til å overvåke personer de hadde i søkelyset. Men loven gir dem ikke mulighet til å kreve det samme fra moderne teknologiselskaper som Apple, Google, Facebook og Amazon. Derfor måtte FBI børste støv av All Writs Act, signert som første dokument av George Washington under den aller første kongressen i 1789, og så bredt formulert at den i bunn og grunn bare sier at en dommer kan pålegge folk å følge loven. Som dommeren i New York mer enn antydet: Det blir for dumt.

Slik svarer de på FBI-kravene:

Les også

Apple vil gjøre det umulig å hacke iPhone

Ny verden, nye konflikter

Ifølge Niels Nagelhus Schia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er det nettopp dette underskuddet på regulering som gjør cyberfeltet så interessant. De gamle lovene og rammeverkene fungerer rett og slett ikke lenger. Da en rekke amerikanske selskaper ble utsatt for et angrep i det som fikk navnet Operation Aurora i 2009, nøyde ikke Google seg med å spore opp kilden til angrepene. De iverksatte et motangrep, eller en hackback, som det også kalles. Angrepene ble sporet tilbake til kinesiske utdanningsinstitusjoner, og domene— og nettsikkerhetsselskapet VeriSign hevdet at kinesiske myndigheter sto bak. Med andre ord en svært betent konflikt med en mektig nasjon i den ene enden og et mektig teknologiselskap i den andre enden. En lignende situasjon oppsto i desember 2014, da Sony Pictures Entertainment ble utsatt for et massivt angrep, og den samme James Comey fra FBI hevdet å kunne spore angrepet tilbake til Nord-Korea – noe som utløste hysterisk festlige, men både troverdige og skremmende teorier om at cyberangrepet var en hevnaksjon for Sony-komedien The Interview, der Kim Jong-Un blir parodiert. Selskap mot nasjon. Privat mot offentlig.

Nye problemstillinger

En nasjons viktigste oppgave er å ivareta sine borgeres interesser. Også digitalt. Det er derfor FBI er så oppsatt på å tvinge seg inn i Apples telefoner. Men Apple og andre private selskaper er også opptatt av å ivareta sine borgeres interesser, om man kan si det slik. Det er derfor de har gått fra å lappe på brannmurene sine til å bygge festninger og slåss mot nasjoner når noen ypper. Flere undersøkelser viser at en betydelig andel av amerikanske selskaper mener at motangrep er både rett og rimelig og tjener deres interesser godt – og at en god del av dem har gjennomført slike motangrep allerede. Det er lett å forstå hvorfor. Men det reiser også en lang rekke nye problemstillinger. Som tidsskriftet Foreign Policy spør: Hva skjer når et selskap tar saken i egne hender? Hva om et angrep treffer galt mål? Hva om det treffer en fremmed stat? Hva om det eskalerer? Hva skjer når selskaper blir cyberkrigere? Hva om selskapene ikke har kompetanse innenfor sin egen organisasjon til å slå tilbake, men hyrer inn digitale leiemordere?

Trenger regulering

I likhet med FBI-sjefen sitter de fleste nå med flere spørsmål enn svar i debatten om maktforholdet mellom nasjoner og selskaper. Men to ting er sikkert: Maktforholdet er allerede kraftig forskjøvet, og vi trenger ny, internasjonal regulering i et terreng sikkerhetseksperter omtaler som vill vest.

Les også

  1. Apple får støtte av erkekonkurrentene i kampen mot FBI

  2. Apple villig til å snakke om kryptering

  3. Estland åpner for Uber og Airbnb