Konflikt mellom sivilisasjoner

AKTUALITET. Samuel Huntingtons teorier om konflikt mellom sivilisasjoner har utvilsomt fått ny aktualitet. Og Huntington har dessverre fått mer rett enn mange av oss trodde og håpet.

BERØMT ARTIKKEL.

I 1993 skrev Samuel P. Huntington sin berømte artikkel i tidsskriftet Foreign Affairs med tittelen "The Clash of Civilizations". Tre år senere kom boken med nesten samme tittel ut. Huntington vakler litt med hensyn til hvor mange sivilisasjoner vi har i verden. På det meste regner han med ni (vestlig, latin-amerikansk, afrikansk, islam, kinesisk, hinduistisk, kristen-ortodoks, buddhistisk og japansk).Artikkelen og boken fikk en nokså blandet mottakelse. De fleste mente nok at Huntington var inne på noe viktig, men at han overdrev spenningene mellom de ulike sivilisasjonene. Det var mange forhold som bandt sivilisasjoner sammen; samtidig var det også forhold som skilte innenfor sivilisasjoner. Kritikken var i hovedsak riktig, men samtidig må vi nok innrømme at Huntingtons teorier står sterkere i dag enn de gjorde da de ble publisert.

Fremtredende skille.

Skillet mellom sivilisasjoner, og da særlig basert på religion, er fremtredende i mange av de sentrale konflikter rundt om i verden. I Bosnia og Kosovo hadde stridighetene mellom serbere, kroater, bosniere og kosovo-albanere utvilsomt noe med religion å gjøre. Her kunne sivilisasjonsforskjellene spores mange hundre år tilbake. Det samme gjelder i Tsjetsjenia og i Kaukasus. Mange av konfliktene i Midtøsten har utvilsomt også noe med religion og sivilisasjoner å gjøre. De ulike konfliktene i Sudan kan knyttes til både rase og religion. Spenningen mellom India og Pakistan, over Kashmir og mer generelt, er i høy grad religiøst betinget. I Sri Lanka er religion en dimensjon. Den stigende spenningen mellom Japan og Kina har noe med sivilisasjoner å gjøre, osv.Det ser faktisk ut til at den stadig tiltagende globaliseringen tvinger frem en klarere definisjon av ens egne røtter. Det kan være med på å forklare hvorfor fundamentalismen synes å være på fremmarsj innenfor nesten alle religioner. Det ser vi innenfor kristendommen (ikke minst i USA, men også i Latin-Amerika), innenfor jødedommen (i Israel), innenfor hinduismen (i India) og altså ikke minst innenfor islam.

Fundamentalister.

Når det nå omsider oppstår mer demokratiske strømninger i den arabiske verden, er det de religiøst fundamentalistiske grupper som vinner frem. Europa er unntaket. Her blir vi stadig mer sekulariserte, men det er altså ikke normen internasjonalt. I Muhammed-striden i det siste er spenningen mellom et sekularisert Vest-Europa og en mer fundamentalistisk islamsk verden slående. Vi er mange som er blitt skremt av kraften i det vi har sett. Enhver teori som prøver å favne hele verden i en enkel formel, vil selvsagt ha problemer i møtet med en særdeles komplisert virkelighet. Huntington har selv skrevet bøker som går direkte mot det han hevder om sivilisasjoners konflikter. Han har således lært oss mye om hvordan demokratiet gjennom ulike bølger har seiret rundt om i verden. Huntingtons synspunkter på USAs globale rolle bryter også med et ensidig sivilisasjonsperspektiv. Vi må likevel ikke bli så detaljert empiriske at vi ikke ser skogen for bare trær.

Politisk ukorrekt.

Huntingtons forskning er blitt mer og mer politisk ukorrekt. Det gjør den i og for seg bare mer verdifull akademisk. I det politisk-religiøse arbeidet med å bygge broer mellom sivilisasjoner står vi nok overfor større utfordringer enn vi har vært klar over. Det gjør brobygging bare mer, og slett ikke mindre, nødvendig.