Meninger

De «uetiske»

  • Nils August Andresen

De Bente Roshauw kaller uetiske og naive, er ikke en gruppe liberalister som vil slåss for alles rett til å ruse seg.

Bente Roshauw skriver i Aftenposten 23. mars at tilhengerne av narkotikareform er «uetiske» og ønsker frihet på bekostning av andres liv.

Men vi som ønsker reform, gjør det ikke fordi vi bagatelliserer konsekvensene av narkotikabruk. Narkotikabruk kan ha grusomme konsekvenser. Men omfattende forskning viser at forbudet har liten effekt på bruk. Roshauw gjør heller ikke noe forsøk på å henvise til forskning som skulle tilsi noe annet; hun bare postulerer at det er «naivt å tro at lovlig tilgang ikke vil føre til at flere blir avhengige».

Les også

- Jeg var narkoman på blå resept

Jeg kan forstå at man intuitivt tenker slik. Samtidig finnes grunner til å anta det motsatte: Et illegalt marked med superprofitt gir store incentiver til å rekruttere nye brukere. I et illegalt marked har vi ingen kontroll med priser, åpningstider og aldersgrenser. For å kunne si noe meningsfullt om effekten av forbud, må vi derfor basere oss på empirisk kunnskap. Og slik kunnskap finnes: Omfattende forskning har sett på effekten av avkriminalisering og de facto-legalisering i en rekke land, som USA, Australia, Nederland og Portugal. Forskning fra Sveits viser at nyrekrutteringen til heroin har sunket vesentlig mer enn i sammenlignbare land etter at Sveits startet heroinutdeling i 1990. Hadde avkriminalisering gitt en markant økning i bruk, ville vi visst det nå.

Stofflangere spør ikke om livssituasjon

Roshauw har erfart hvor ødeleggende misbruk kan være. Men stoffene hun brukte, var lovlige. Hadde det vært ulovlig, ville hun også møtt tilleggsvanskene for eksempel heroinbrukere møter i hverdagen. Det er en høy pris for et forbud som ikke reduserer bruk. Og mens det er gode grunner til å ønske strengere kontroll med hvordan lovlige stoffer foreskrives, har vi ingen kontroll for de ulovlige stoffene. De som selger narkotika, spør ikke om kjøper er i en vanskelig livssituasjon, og egentlig trenger noe annet enn rus.

De Roshauw kaller uetiske og naive, er ikke en gruppe liberalister som vil slåss for alles rett til å ruse seg. Det er den tidligere heroinbrukeren Arild Knutsen, som leder Forening for human narkotikapolitikk. Det er British Journal of Medicine. Det er Thorvald Stoltenberg – med sin erfaring som pårørende til en heroinbruker – og andre ledende statsmenn, som tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan. Det er sittende og tidligere presidenter i en rekke latinamerikanske land, som har sett konsekvensene forbudet har på deres kontinent.

Roshauw bruker den forslitte sammenligningen med at gå bort fra totalforbudet er som å tillate vold. Det bommer på et utall plan. Voldsmenn straffes fordi de skal stilles til ansvar for hva de har gjort mot andre. Å straffe dem som ruser seg selv i vanskelige livssituasjoner, gir ingen tilvarende mening. Og krigen mot bakmenn er altså det som legger grunnen for et enormt svart marked, 15 000 dødsfall i Mexico alene og halvparten av finansieringen til Taliban, for å nevne noe. Ingen er gladere for narkotikaforbudet enn narkotikakartellene.

Det er flott at forbudstilhengerne vil diskutere sak. Men jeg tror det er på tide de innser at tiden der man kaller meningsmotstandere «uetiske», er forbi.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Øker narkotikabruken som følge av rusreformen?

  2. NORGE

    Syv av ti tror flere vil prøve narkotika dersom det ikke er straffbart

  3. DEBATT

    Høyre undergraver en moderne narkotikapolitikk

  4. KRONIKK

    Rusreformen: Vi trenger et ombud, ikke et barnepoliti

  5. DEBATT

    La oss få en ny ruspolitikk. Forbudslinjen har katastrofale konsekvenser | Ramm, Dyrdal og Larsen

  6. KRONIKK

    Barn og unge trenger beskyttelse mot tilgang til rusmidler