Penger, pasienter og personell

Fagpersoner ved Oslo universitetssykehus – særlig de erfarne – uttalte at de ikke ville jobbe ved Ahus, skriver Morten A. Meyer.

Overføringen av personell fra Oslo universitetssykehus til Ahus ble et brutalt møte mellom teori og praksis.

I styresak 108/2008 i Helse Sør-Øst heter det: Ansvaret for tjenester til befolkningen i bydel Alna i Oslo og Follo i Akershus overføres fra Oslo sykehusområde til Akershus sykehusområde innen 31.12.10. Enkelt fremstilt innebar dette overføring av penger, pasienter og personell. Penger er teknikaliteter og akuttpasienter kunne rutes til Akershus universitetssykehus (Ahus) over natten. Det samme gjaldt for personell innen psykiatri fra Oslo universitetssykehus (OUS), ettersom de jobbet i enheter som oppfylte kravene til virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kapittel 16. Reserverer man seg fra en slik overdragelse opphører stillingen hos avgivende arbeidsgiver.

Ikke kvalitetssikret

Mer komplisert ble det for den største andelen av personellet Ahus hadde behov for, nemlig leger, sykepleiere og annet helsepersonell innen medisin, kirurgi, anestesi/intensiv, røntgen og lab (somatikk). For det første møtte OUS utfordringer ved beregningen av bemanningsuttaket. For det andre så man at oppdraget vedrørende selve personelloverføringene ikke var godt nok kvalitetssikret. OUS måtte konkludere med at grunnlaget for å virksomhetsoverdra til dels spredte funksjoner i eksisterende somatisk virksomhet bare i begrenset grad var til stede.

Manglende hjemmelsgrunnlag gjorde at flytting av personell mellom OUS og Ahus som er to selvstendige arbeidsgivere, måtte baseres på rekruttering. Oppdraget om å "overføre" var dermed ikke anvendbart for denne delen av prosjektet. Jobben de to sykehusene sto overfor ble å legge til rette for og oppfordre ansatte til å søke seg fra OUS til Ahus. Dette er tidkrevende og uforutsigbart arbeid.

Tilleggsbelastning

Men forberedelsene av overføringen til Ahus hadde hard konkurranse fra fusjonsarbeidet innad i OUS. Ny integrert klinikkstruktur for OUS ble i tråd med godkjent plan iverksatt 1. januar 2010. OUS var således i sitt første driftsår med fokus på integrasjon av tidligere Aker, Rikshospitalet og Ullevål. De nye klinikkenes primæroppgave var å slå sammen fagmiljø, harmonisere arbeidsprosesser og effektivisere sin drift grunnet medbrakte underskudd fra de tidligere sykehusene. Som alltid ved omstilling i sykehus måtte arbeidet gjennomføres uten at pasientsikkerheten eller -tilbudet ble svekket underveis. Overføringen til Ahus og en mindre overføring til Vestre Viken ble således en krevende tilleggsbelastning.

Svært krevende

I OUS så man at det ble vanskelig å få til sammenhengen 1:1 mellom pasientgrunnlaget som skulle til Ahus og bemanningsuttaket som måtte gjøres. Forenklet må det fortsatt være en hel legeressurs på vakt om natten, selv om færre akuttpasienter kommer inn. Spesialister som betjente både regions— og lokalpasienter i OUS, kunne ikke dele opp sin stilling og være på to sykehus samtidig. I tillegg måtte det tas høyde for avslutning av påbegynte pasientkontakter i OUS fra Alna og Follo (haleaktivitet i 2011) og uavklarte forutsetninger knyttet budsjett/bygg/investeringer. Samlet sett gjorde dette at arbeidet med tilpasning av bemanningsplanene i OUS til et redusert pasientgrunnlag ble svært krevende.

Tross inntektsreduksjonen som kom 1. januar 2011 og hardt press fra administrativ ledelse i OUS, måtte det erkjennes at bemanningsprosessene ville ta tid og at klinikkene trengte buffere for å sikre forsvarlig pasientbehandling. Konsekvensen var at OUS ikke ville klare å utarbeide og realisere riktig dimensjonerte bemanningsplaner i 2010 på en slik måte at det 1) var i tråd med inntektsbortfallet og 2) at den enkelte OUS-medarbeider fikk avklart om de hadde jobb i OUS eller ikke før overføringsdatoen.

Ikke gjennomslag for utsettelse

I mars 2010 fikk derfor daværende administrerende direktør støtte fra styret til å anbefale Ahus og Helse Sør-Øst om tre måneders utsettelse av overføringsdatoen. Dette fikk ikke gjennomslag. 8. september 2010 ble det uttrykt bekymring fra referansegruppen i overføringsprosjektet og forslag om utsettelse ble diskutert. 13 september tok OUS og Ahus opp denne bekymringen med Helse Sør-Øst. 20. september vurderte OUS bemanningsrisikoen som høy i en rapport sendt eget styre.

Oppfordret ansatte til å gå

Fagpersoner ved OUS – særlig de erfarne – uttalte at de ikke ville jobbe ved Ahus. De helgarderte seg ved å søke stillingene Ahus lyste ut, men mange trakk søknadene blant annet som følge av at overtallighet ned på person ikke ble avklart i OUS. Enkelte påstår at OUS trenerte denne prosessen – senest uttalt av Astrid Meland i VG 20. september 2012. Mange ledere i OUS opplevde det nok som vanskelig å be flinke folk de hadde satset på om å søke seg bort fra virksomheten. Samtidig visste lederne at overtallighetsfaren var stor og at Ahus måtte ha folk. De gikk derfor langt i å oppfordre ansatte om å gå. Sykehusledelsen presset også på og koordinerte via gjentatte informasjonstiltak og brev til alle ansatte. Legeforeningen med flere gikk ut og oppfordret sine medlemmer til å inngå kontrakter med Ahus. Ahus jobbet på sin side aktivt for å tiltrekke seg ansatte fra OUS.

Ikke økonomiske virkemidler

Både Leif Frode Onarheim og professor Jan Grund har stilt spørsmål om hvorfor man ikke trakk inn erfaringer utenfra. Faktum er at McKinsey bisto i storfusjonen mellom Statoil/Hydro og at samme McKinsey har bistått både Helse Sør-Øst og OUS i forarbeid. OUS innhentet også erfaringer fra sykehusfusjoner i Sverige og Danmark. Men casene hadde ulik kompleksitet og finansiering. Til forskjell fra eksempelvis Statoil/Hydro hadde ikke OUS tilgang på økonomiske virkemidler for å gjøre det attraktivt for personell å flytte på seg. Eksterne jurister ble trukket inn og samarbeidet med HR-avdelingen på Ahus var godt. Resultatet av felles innsats var at ca. 260 årsverk frivillig inngikk kontrakt med Ahus. De nevnte virksomhetsoverdragelsene i psykiatrien fra OUS til Ahus gikk til avtalt frist. Dette omfattet ca. 560 årsverk. Ahus sitt restbehov var ca. 500 årsverk.

Bemanningsplanene ikke klare

Helse Sør-Øst har ved flere anledninger påpekt at årsaken til at overføringsprosjektet ikke ga Ahus den bemanning de hadde behov for i 2011, var at OUS ikke hadde bemanningsplanene klare innen avtalte frister. Det vises til formelle vedtak og dokumenter, men ikke til uavklarte premisser i oppdraget og spørsmålene om utsettelse som ble reist underveis. I ettertid ser vi at to av klinikkene ved OUS som var mest berørt av overføringen til Ahus ferdigstilte sine bemanningsplaner ned på person i løpet av første kvartal 2011.

Brutalt møte

Det må fastslås at personelloverføringen fra OUS til Ahus ble et brutalt møte mellom teori og praksis. Forberedelsene, analysene og planene var ikke gode nok med hensyn til rekkefølgeproblematikk, juridiske premisser og økonomiske virkemidler. Det bør alle involverte aktører og nivåer i vårt system både erkjenne og trekke lærdom av. For det er ikke siste gang vi vil oppleve store komplekse omstillinger i det norske helsevesenet.