Meninger

De redde krigerne

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

-Jeg har oppriktig trodd på det umulige i å virke uten en grunnleggende tillit hos politikerne og i en befolkning som begge får sitt bilde av e-tjenesten gjennom mediene, sa avtroppende etterretningssjef Kjell Grandhagen i sin avskjedstale.Det er en direkte sammenheng mellom åpenhet og tillit Foto: Ruud, Vidar

Hysj-sjefer er ofte livredd åpenhet. Da er det et paradoks at det nettopp er åpenhet etterretningssjef Grandhagen hylles for.

I morgen får Norge en ny etterretningssjef. Da går Kjell Grandhagen av og overlater en av nasjonens viktigste jobber til generalløytnant Morten Haga Lunde.

Det store spørsmålet er om Grandhagen også tar med seg noen av de kvalitetene som de siste årene har styrket tilliten til Etterretningstjenesten når han nå forlater sitt nøkterne kontor på Lutvann.

Frynset rykte

Like før jul var det offisiell avskjed med generalløytnant Kjell Grandhagen i Fanehallen på Akershus festning. Der sto statsminister Erna Solberg først i en lang rekke talere det nesten var underlig å høre på. Ikke fordi det ble sagt velplassert rosende ord om en utgående etterretningssjef, men fordi det var større åpenhet nesten samtlige talere trakk frem som Grandhagens viktigste bidrag til den etterretningstjeneste han i fem år har ledet.

Det er en direkte sammenheng mellom åpenhet og tillit

Og minst like betydningsfullt: Det ble trukket en direkte sammenheng mellom åpenhet og den tillit som er så avgjørende for hemmelige tjenester som med både rette og urette har et noe frynset rykte.

Grandhagen innførte «en åpenhetskultur ingen av oss hadde sett før», sa forsvarssjef Haakon Brun-Hanssen og konstaterte at denne har «bidratt til å styrke etterretningstjenestens troverdighet». Erna Solberg var ikke snauere da hun roste en større åpenhet som har «gitt et ansikt av trygghet, tillit og troverdighet». Martin Kolberg snakket om en etterretningssjef med «en åpen og demokratisk profil» som i vår tid ikke bare er helt nødvendig, men som også har styrket etterretningstjenesten.

Åpenhetshyllesten var ikke slutt med dette:

Ine Marie Eriksen Søreide slo fast at Grandhagen har «ryddet nytt land» ved nettopp å synliggjøre en tjeneste som oftest har likt seg best i samfunnsrommets mer dunkelt opplyste kroker. Forsvarsministerens konklusjon var at nettopp dette har styrket etterretningstjenesten, og gitt den både legitimitet og troverdighet. Hun viste til omdømmeundersøkelser som viste at kunnskap om etterretningstjenesten, samt et godt inntrykk av den, har doblet seg i Grandhagens sjefstid.

Tilltskapital

Slikt er ikke gjort ved noen få åpenhetsstunt, slik mange sjefer synes å tro. Snarere må tillit bygges over tid. Og for det hemmelige Norge holder det ikke å vise seg frem bare når det passer seg slik eller er helt uunngåelig. Tillit skapes først når åpenhet praktiseres også på de vanskelige dagene. Slik bygges det en tillitskapital som kan tæres på når de vanskelige sakene dukker opp.

Det er nettopp dette Grandhagens praksis kan være et lærestykke i. For spennende konspirasjonsteorier som også involverte norsk etterretningstjeneste forduftet i møtet med en etablert åpenhet. Eller som forsvarsminister Eriksen Søreide formulerte det i Fanehallen:

«Lekkasjer fra Wikileaks tålte ikke møtet med Kjell!»

Misunnelse?

Det er ikke sikkert alle som sto der og nikket så enig egentlig mente det. I alle fall er det oftest en sterk kontrast mellom denne viktige erkjennelsen av en logisk sammenheng mellom åpenhet og tillit, og den insisterende lukkethet de hemmelige tjenestene fortsatt ofte dyrker. Det er da også nok av dem som gjennom årene har forsøkt å holde liv i myten om at den åpne Kjell Grandhagen egentlig bare er i overkant PR-kåt. Slik gjør noen sitt beste for å devaluere hans innsats. Kanskje grunnet en smule misunnelse?

Det er ikke godt å vite. Det vi vet er at det i det offisielle Norge er en utbredt frykt for mediene, ikke minst innenfor de hemmelige tjenestene. Noe av frykten skyldes mangel på en dypere forståelse for åpenhetens funksjon, mens mye av den skyldes nok en blanding av usikkerhet og uvitenhet.

Ikke smittsomt

Igjen er Kjell Grandhagen et interessant eksempel:

Han var i flere år en vellykket pressetalsmann i Forsvaret og lærte slik mediene å kjenne den harde og praktiske veien. Det betyr ikke en sammenhengende rekke solskinnshistorier om et uproblematisk samarbeid. Snarere betyr det en grunnleggende kunnskap om et samfunnsfelt som for mange overvåkere og offiserer fortoner seg som både mystisk og skremmende. Mange av disse hemmelige krigerne er rett og slett livredd journalister. Derfor skjønner de nok heller ikke at en etterretningssjef kan konkludere med at «mediene er betydelig bedre og mer ansvarsfulle enn sitt rykte».

Det er et holdning som ikke har vist seg direkte smittsom i slike kretser.

Et viktig credo

I sine avskjedsintervjuer som etterretningssjef fortsetter Kjell Grandhagen sin åpne tale. Han tar til orde for å overvåke all tele— og datatrafikk til og fra Norge, men får heldigvis et like åpent nei til slik masseovervåking fra regjeringspartienes talsmenn. I et annet NTB-intervju forteller han at norske agenter som jobber i utlandet under falsk identitet, ikke velger journalist eller hjelpearbeider som dekke fordi det kan sette nettopp slike yrkesgrupper i fare. For det får han ros fra Thomas Spence i Norsk Journalistlag.

Hva Morten Haga Lunde velger å beholde av dette arvegodset fra sin forgjenger vet ingen av oss noe om. Her er det jo ikke ord, men praksis som teller. Et ryddet nytt land gror jo fort igjen hvis det ikke dyrkes. Men for både Etterretningstjenesten og nasjonen den skal tjene er det avgjørende at den nye sjefen på Lutvann forstår dybden i det credo Grandhagen formulerte i sin sterke avskjedstale:

«Jeg har oppriktig trodd på det umulige i å virke uten en grunnleggende tillit hos politikerne og i en befolkning som begge får sitt bilde av e-tjenesten gjennom mediene.»

  1. Les også

    Et liv i hemmelighet

  2. Les også

    Edward Snowden om livet innendørs, dronekrig og valget han tok

  3. Les også

    Amerikansk avis: - USA avlytter fortsatt Israels statsminister, tross løfter om det motsatte

Relevante artikler

  1. NORGE

    En offiser og gentleman har gått bort

  2. POLITIKK

    Nils Andreas Stensønes blir ny etterretningssjef

  3. A-MAGASINET

    Dette vet vi om hvordan E-tjenesten jobber

  4. NORGE

    Her jobber Norges viktigste spionjegere. Spionjakten kan være over dersom de forelsker seg i en person som ikke er etnisk norsk.

  5. OSLOBY

    Tidligere etterretningssjef: Norge bør ikke delta i jakten på Taliban

  6. VERDEN

    Sjefen for Europas største militærmakt advarer: - Vi er for avhengige av USA