Meninger

En oppskrift på sløsing

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Spaltist
KrF insisterer på at vi skal bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten på bistand, selv om det aller meste av internasjonal forskning viser at virkningen er null eller beskjeden, skriver Jan Arild Snoen. På bildet: Erna Solberg og Knut Arild Hareide takker hverandre etter en debatt tidligere i år.

En blå regjering som ikke styrer etter resultater og evner å prioritere, har liten hensikt.

I norsk politikk har «prioritering» i mange år stort sett handlet om hvem som skal få mer, hvem som skal få mye mer og hvem som skal få voldsomt mye mer. Petroleumsinntektene har dyrket frem en klasse politikere som ikke kan si nei — og petroleumspopulismen har rammet langt flere enn Fremskrittspartiet.

Umulig å røre

Offentlige utgifter økte med 300 milliarder under den rødgrønne regjeringen. Det aller, aller meste av dette var opposisjonen med på. Riktignok flyttet Høyre noen milliarder i sine statsbudsjetter hvert år, og Frp noen flere milliarder, men over tid ble nesten alle prioriteringene akseptert og etter hvert umulig å røre.

Et godt eksempel er kulturbevilgningene, som under de rødgrønne er doblet i nominelle kroner, og i forslaget til 2014-budsjettet når én prosent av statsbudsjettet, eller drøye ti milliarder kroner. Målet om å bruke mye penger er dermed nådd.

Ingen effekt av Kulturløftet

Det såkalte «kulturfeltet» er selvsagt fornøyd med de milde gaver.. Men det ersvært vanskeligå se at disse ekstra pengene er kommet andre enn dem som jobber i sektoren til gode. Statistisk sentralbyrå offentliggjør jevnlig Norsk Kulturbarometer, og konkluderte nøkternt i mai i år: «Det har vært mer nedgang enn økning i bruken av ulike kulturtilbud mellom 2008 og 2012.» Sammenligner vi med 2004, ser vi at for de ti ulike kategoriene kulturtilbud har bruken økt (litt) i bare ett eneste: kulturfestivaler.

Jon Arild Snoen

Befolkningens uttalte interesse for kultur har også gått ned.

Sett i lys av denne fiaskoen, hva burde den blå regjeringen gjøre? Bruk rammene fra det siste kulturbudsjettet som Bondevik II la frem, oppjustert for økt befolkning og inflasjon! Dere var jo fornøyd med det den gangen, den rødgrønne pengeflommen har ikke gitt resultater, og dere har mange andre områder dere ønsker å prioritere.

Litt mindre økning

Dette kommer selvsagt ikke til å skje. I beste fall får vi en litt mindre økning fra 2013 til 2014 enn de 840 millionene Hadia Tajik (Ap) forslo. Høyres konservatisme dreier seg altfor ofte om å bevare det sosialdemokratiet nylig har innført.

Statssekretær Knut Olav Åmås (H) i Kulturdepartementetskrev to dager før han fikk sitt nye verv følgende i sin rolle som kulturredaktør i herværende avis: «Forhåpentlig vil budsjettet fra de borgerlige om noen uker ikke reversere den foreslåtte økningen til de rødgrønne. «

Pengebruk mål i seg selv

Åmås har vært en kritiker av mye og mangt i norsk kulturpolitikk, men selv for ham er det altså umulig å tenke seg en reversering av resultatløse påplussinger. En politikers suksess skal fremdeles måles etter hvor mange penger han eller hun klarer å bruke, ikke etter resultater.

Vi kjenner det igjen fra flere felt. KrF insisterer på at vi skal bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten på bistand, selv om det aller meste av internasjonal forskning viser at virkningen er null eller beskjeden.

Den blå regjeringen setter som mål å bruke tre prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning, riktignok i 2030, slik at den slipper å måles på det. Men norsk økonomi har en næringsstruktur som nesten garanterer at dette er en oppskrift på sløsing.

En blå regjering som ikke styrer etter resultater og evner å prioritere, har liten hensikt.

Les også Mímir Kristjánsson 23. oktober og Jan Arild Snoen 15. oktober:

Les også

  1. «Neste gang Solveig Horne dummer seg ut på Twitter, bør vi telle til ti»

  2. Sigbjørn har rett