Kanskje jeg går rett i krenkefella | Tegnehanne
- Hanne SigbjørnsenTegnehanne
Foto: Hanne Sigbjørnsen
2019 startet veldig dårlig for meg. Etter å ha avstått fra nyheter nesten hele julen, var det første jeg leste, en kronikk av min nemesis: Sanna Sarromaa.
For dere som ikke er kjent med Sanna Sarromaa: Hun er finne og bor her helt frivillig, men hater tilsynelatende hvert sekund av tilværelsen her på berget. Hennes modus operandi er å ha en veldig subjektiv opplevelse av noe hun ikke liker, for så å tilegne hele Norge dette problemet. I VG.
Som da hun måtte lide seg gjennom en skoleavslutning hvor barn sang stygt og i tillegg fikk ros for det.
Foto: Hanne Sigbjørnsen
Foto: Hanne Sigbjørnsen
Typisk nordmenn, gi for mange komplimenter. Men øyensynlig bare til barn, for i en annen kronikk skriver hun at hun hadde kledd seg fint på jobben i to uker, og INGEN ga henne komplimenter for det.
Foto: Hanne Sigbjørnsen
Foto: Hanne Sigbjørnsen
Nå nylig var det sorg som var problemet, nordmenn sørger for mye og for offentlig.
En anekdote som ble trukket frem som eksempel, var at en gutt i klassen til barna hennes hadde flyttet til Sørlandet, og flere i klassen hadde grått over at han skulle flytte. Godhetstyranni!, tenkte (og skrev) Sanna Sarromaa.
Foto: Hanne Sigbjørnsen
For er det en ting nordmenn er kjent for, så er det jo å være så varme og emosjonelle.
Foto: Hanne Sigbjørnsen
Kanskje jeg overreagerer, eller enda verre, går rett i krenkefella hennes.
Jeg burde jo bare slutte å lese Sanna Sarromaa-kronikker hvis jeg hater dem så mye, akkurat som at hun bare burde flytte tilbake til Finland hvis hun hater Norge så mye.
Men det er ikke så lett for noen av oss, tydeligvis.
Les mer om
Relevante artikler
Aftenpostens anmelder: Tysk bok om Norge er sjokkerende full av feil
Irriterer du deg over andres språkfeil? Da er du ikke alene.
Mer enn 5000 mennesker har søkt om å få være finske i 90 dager
Ny analyse: Barn født tidlig på året gjør det bedre på skolen
En tøff oppvekst gjør ikke folk stakkarslige
En nordmann vil vende hjem. Det er lettere sagt enn gjort.