Meninger

Nett-trollene trives i rampelyset, de sprekker ikke! | Synne Skouen

  • Synne Skouen
OPT_c2691334-a7b3-c705-0522-680423435bf2_doc6ot1lgv6zc6ll2mi1v9_doc6ot1nxdgm6o65h3nn48-HN3FTptaFH.jpg

De som hjelper flyktninger på greske strender risikerer hatpost. Skal vi tåle pøbler, i toleransens navn?

Vi ser bilder av syriske ruinbyer som kunne vært tatt fra sluttspillet i annen verdenskrig. Vi hører om barn som spiser gress for å overleve. Vi ser hver dag reportasjer om mennesker, familier på flukt fra krig – på den andre siden av piggtråd. Vi leser at den som reiser til greske strender for å bidra med nødhjelp til fortvilte overlevende, risikerer å møtes med hatpost etter retur til Norge.

Vi er omgitt av politikere som hestehandler om menneskerettigheter for å oppnå forlik som skal gi dem gjenvalg. Inntil nylig var Angela Merkel unntaket som passet på alltid først å si: Vi kan da ikke la medmennesker i stikken! Før hun pekte på utfordringene.

Hva gjør våre politikeres avvisningstyranni og pøblenes hatefulle tilrop med oss?

Men i Europa er de ikke verre enn at Tyskland etter fjorårets åpne armer-politikk har den laveste arbeidsledigheten siden 1991 (Tumyr Nilsen, Dagbladet 7. mars). Norge ga på sin side i fjor 6250 mennesker asyl, av dem mindre enn én promille av de millioner syrere som er på flukt. I kommunene sies det at mottak står ubrukt.

Umulig å komme seg hit på lovlig vis

Vi returnerer. Vi avviser. Vi gjør det enda vanskeligere enn det har vært å komme hit til landet. Ifølge en udiskutabel ekspert på området, generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen, har det lenge vært praktisk talt umulig å komme seg hit, på lovlig vis. Samtidig straffer vi dem som tar risikoen med å komme hit uten pass og utstyrt med dekkhistorier, med utvisning.

Hva gjør våre politikeres avvisningstyranni og pøblenes hatefulle tilrop med oss?

Nett-troll og skaptroll føler seg endelig sett

Parallelt har vi hatt en debatt om nødvendigheten av å slippe alskens nett-troll og skaptroll ut i lyset, i troen på at da sprekker de. Men de gjør jo ikke det. De trives! De formerer seg! De føler seg endelig sett, og endog verdsatt – sogar fra regjeringshold!

Nylig var den amerikanske forfatteren John Irving på besøk her i landet. Han sa noe sånt som at det er risikabelt å tolerere intoleranse.

Så vidt jeg vet er de fleste av oss hittil oppdratt til ikke å tolerere urett, forsvare de svakeste, gripe inn mot slemminger. Så vidt jeg videre kan se, er vi for tiden usedvanlig opptatt av underholdningsformater som – når det ikke dreier seg om rå krim – går ut på å stemme ut de dårligste blant oss, og idolisere de sterkeste.

Vi kan miste ethvert skinn av anstendighet

Igjen: Hva gjør dette med oss gammelnorske og med nynorske, i dette værharde, nordre hjørnet av verden?

Av mine kloke døtre har jeg lært – når jeg okker og ajer over menneskets elendighet – å se til steder der ting funker. Der mennesker hjelper hverandre, ser hverandre, gjør noe konstruktivt for å bedre verden.

Jeg syns det blir stadig vanskeligere å finne denne trøsten, dette håpefulle.

Men det er jo dette det handler om. Det handler ikke om at vi her i vår nordiske velferdsmodell er truet av ytre og indre (godhetstyrannene) krefter. Det er krig der ute. Hvis vi lar flyktningene i stikken, og later som om Tyrkia – dette lysende eksempel på harmoni og demokrati – kan fendre for oss, har vi fordundre meg mistet ethvert skinn av anstendighet.

Les mer om

  1. Netthets
  2. Flyktninger