Meninger

Michelet viser manglende kunnskap og forståelse om nazismens vesen og dens håndlangere i Norge | Arnfinn Moland

  • Arnfinn Moland
    Førsteamanuensis og ansatt ved Norges hjemmefrontmuseum (1978-2017, fra 1995 som leder)
Marte Michelet (bildet) får på ny sterk kritikk fra Hjemmefrontmuseets tidligere leder for sin siste bok og hennes bidrag i debatten om den.

Hun viser også manglende evne til å tolke kilder.

Over 13 – tretten – spalter i Aftenposten kjemper Marte Michelet videre for sitt prosjekt. Hun vil etter hvert trenge mer plass. Cand. philol Ståle Tangen skriver i Tidens Krav, med bakgrunn i sin hovedfagsavhandling: «[Eystein] Gjelsvik var ingen politisk ideolog, han var ein lojal landbruksteknisk innovatør og praktisk orientert «byråkrat» som sto på sin post bokstaveleg talt heile livet, til han døydde i 1950.

Han fekk i 1955 sin fortente bauta ved forsøksgarden på Moldstad, seinare Norsk myrmuseum. Å kople Eystein Gjelsvik til nazismen er derfor 'fake news'. Bautaen på Smøla står støtt.» På felt etter felt der det finnes solid forskning, faller Michelets prosjekt fra hverandre.

Eystein Gjelsvik

Når historien om hennes bidrag til okkupasjonstidens forståelse en gang skal skrives, vil to forhold stå frem: For det første hennes manglende evne til å tolke kilder og for det andre den tilsvarende manglende forståelse av og kunnskap om nazismens vesen og dens håndlangere i Norge.

Urovekkende

I hennes siste innlegg er det et godt eksempel på det første. «Det er oppsiktvekkende at Moland ser på sitt eget prosjekt som så vaklevorent at én bok kan få det hele til å rase sammen», skriver hun. Min kronikk med tittelen «Et faglig og etisk forfeilet prosjekt» er hennes kilde. Her har jeg beskrevet den mottagelsen hennes «bokbombe» fikk av de fleste anmeldere og kommentatorer i mediene.

Motstandsmann og journalist Ragnar Ulstein.

For å karakterisere det inntrykket man satt igjen med etter å ha lest og hørt alle påstandene som der kom frem, og etter å ha regnet opp en del av disse, avsluttet jeg slik: «Flere tiår med forskning, innsikt og forståelse ligger tilbake i ruiner.»

At Michelet, gitt tittelen på min kronikk, ikke klarer å sette mitt utsagn inn i konteksten, men tolker det som at jeg «oppsummerer konsekvensen av hennes bok», er urovekkende. Samtidig bidrar det til å forklare hennes omgang med kilder, som blant annet har resultert i et alvorlig angrep på krigsveteranen Ragnar Ulstein.

Les også

Krigshistorien i ruiner etter én ny bok? | Marte Michelet

Reichskommissar Josef Terboven (t.v.) møter den tyske propagandaminister Joseph Goebbels (nr. to fra høyre foran) og høyere tyske offiserer på besøk i Norge under krigen.

For å illustrere det andre forholdet, tar jeg frem ett eksempel fra hennes bok (s. 153): «For å gjennomføre ’den endelige løsningen’ i Norge var man avhengig av samarbeid fra de sentrale aktørene i det norske okkupasjonsregimet: den norske statspolitisjefen, de viktigste NS-toppene og Terboven. Fraværet av sjokk og protester da aksjonen ble satt i verk tyder på at disse aktørene må ha blitt informert og bearbeidet på forhånd.»

Sjokk og protester

Det fremgår på påfølgende side at hun i dette sitatet, i tillegg til Karl Marthinsen og Josef Terboven, sikter til politiminister Jonas Lie og justisminister Sverre Riisnæs. La meg gjenta: Michelet hevder at man kunne ha forventet «sjokk og protester» mot deportasjonen av jødene i Norge fra disse fire hvis de ikke hadde blitt «informert og bearbeidet på forhånd».

Statspolitisjef Karl A. Marthinsen ble skutt med maskingevær av Oslo-gjengen mens han satt i forsetet på sin bil i Blindernveien i Oslo.

Marthinsen var en av de fremste og farligste SS-mennene i Norge, likvidert av Hjemmefronten 8. februar 1945, Lie hadde vært gjest hos Einsatzgruppe D (se Bernt Roughtvedt, Med penn og pistol. En biografi om politiminister Jonas Lie, s. 226-228), Riisnæs var SS-ideolog og Terboven var Reichskommissar für die besetzten norwegischen Gebiete. «Sjokk og protester»? Det trengs ikke 13 spalter for å karakterisere dette.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Milorg
  3. Krigsveteraner