Meninger

Røkke, Andersen og den nye verdensordenen

  • Stil>
  • Forf><stil>konsernsjef I Ceo <
  • <forf>jens Ulltveit-moe <

REVOLUSJON. De nasjonale, strengt kontrollerte finansmarkedene tilhører fortiden. Verden har fått en ny, stor, dynamisk finansstruktur utenfor nasjonal kontroll. Det krever en ny, helhetlig norsk næringspolitikk.

NÆRINGSMINISTEREN PÅ BANEN. Røkkes store salg til staten kom i stand etter at han — ifølge konserntillitsvalgt i Aker Atle Tranøy - hadde truet med å selge til russere eller utenlandske fond eller private equity-selskaper. Trusselen om Russland ble ved juletider brukt mot Hydro, uten virkning og uten deltagelse av staten, men denne gang, når private equity kom i tillegg til den russiske fare, ble presset på staten for sterkt. Staten betalte dermed 5 milliarder kroner for å sikre seg at Røkke skulle fortsette med det han alltid har fremholdt som sitt hovedmål, nemlig å være en langsiktig industriell eier.

Nye forutsetninger.

En ny finansiell verdensorden har dermed kommet for fullt også til lille Norge. Trusselen om at et privatkapitalselskap uten videre kan kjøpe opp Aker Kværner er helt troverdig - ikke rart at fagbevegelsen måtte få næringsminister Andersen på banen, slik at våre skattepenger kunne brukes til å sikre deres uberørte fremtid.Vi har nye forutsetninger for næringslivet, og de må dermed møtes av en ny næringspolitikk. Med rene nasjonale rammer ligger mye makt hos næringsministeren, men i den nye finansverdenen skapes næringslivets rammer av Regjeringens totale politikk, og ikke minst i Finansdepartementet. Utenlandsk kapital er ikke bare mer aktiv og større enn noensinne, men er kommet for å bli. Ikke bare investerer vi selv tungt ute, men erfaringene med utenlandske investeringer i Norge har vært gode.

En annen verden.

I vår trygge gamle nasjonale finansverden, sånn omkring 1990, så vi at: * Finansmarkeder var nasjonale og ble strengt kontrollert. Riktignok var det aktive markeder i London og New York, men det var stort sett en anglosaksisk øvelse.* Bedriftene ble finansiert av banker, som igjen var finansiert av innskudd.* Aksjer ble omsatt anonymt, men ikke bedrifter.* Makten lå i stor grad hos ledelsen av selskapene. * Kapital ble eksportert fra USA, samt litt fra Tyskland og England.

Ny struktur.

Verden har fått en ny, stor, dynamisk og overnasjonal finansstruktur. Den gamle verden er i løpet av de siste 15-20 år endret på alle vesentlige punkter.Finansmarkedene er overnasjonale, de omfatter nesten alle land og har fått nye tyngdepunkter, i Russland, Kina og Midtøsten. Den største og mest aktive del av finansmarkedene er utenfor nasjonal kontroll, og noe effektivt internasjonalt organ finnes ikke. Hedgefondene, som opererer helt fritt, styrer nå over 1600 milliarder amerikanske dollar, eller seks ganger Norges nasjonalprodukt, og privatkapitalfondene rår over 432 milliarder dollar. En slik spekulativ kapasitet har verdens finansmarkeder aldri tidligere stått overfor.* Bankene formidler andres kapital, og unngår så godt de kan å låne ut egne penger. Det er forståelig, fordi bare de aller sløveste sparer i dag ved bankinnskudd. Fra 1980 til i dag falt bankinnskuddene i USA og EU som del av totalkapitalen fra 42 til 27 prosent.* Bedrifter omsettes like aktivt som aksjer, til eiere som har som mål å selge dem videre etter tre til fem år. I mellomtiden investerer de minst mulig og tar ut mest mulig. Omsetningen av bedrifter i verden hvert år ble tredoblet fra 1990 til 2006* Private kapitaleiere - eller mer presist: deres forvaltere - har fått makt og bruker den. Dårlige selskaper blir kjøpt opp, og ledelsen blir skiftet. Private equity-lederne inviterer lederne med på laget med fete pakker, men hiver dem raskt hvis de ikke leverer.* De nyrike landene - som Norge - er så rike at de ikke klarer å bruke pengene innenlands, så internasjonale finansinvesteringer har eksplodert. Globale finansaktiva er 20-doblet fra 1980. Rollene er snudd på hodet, og USA er nå verdens klart største importør av kapital.

Store gevinster.

I denne verdenen har nasjonale regjeringer mistet mye av sin makt, og kanskje er nettopp det grunnen til at systemet er så vellykket. Vår norske tankemodell for næringspolitikken henger igjen fra gamle dager, fra en verden med nasjonal økonomisk kontroll. Vårt tap av nasjonal økonomisk kontroll ved globaliseringen har gitt store velferdsgevinster gjennom billigere industrivarer her hjemme og redusert fattigdom for mange hundre millioner ute. Vi må nå innse at denne prosessen nå gjentas i finansmarkedene, og at utenlandske investeringer i Norge er et gode og ingen trussel. En russisk kapitaldeltagelse i Aker Kværner kan være selve nøkkelen til deltagelse i Stockman og andre russiske olje- og gassfelter. Vi kan kanskje få til mer ute hvis vi lar andre gjøre det samme i vårt land som vi selv gjør så aktivt utenfor landets grenser.Når næringsministeren så faller for fristelsen til å eliminere en påstått trussel om utenlandsk oppkjøp ved selv å bruke skattyternes penger, er det et forståelig utslag av frustrasjonen ved å henge igjen med en politikk fra den gamle finansverdenen. Men en burde kunnet håpe at Regjeringen ikke ville latt seg lure til en investering på en syklisk topp som erstatning for en helhetlig næringspolitikk

  1. Les også

    Oljefusjonen i nytt lys

  2. Les også

    Utpresseren alle elsker

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Åpent brev til alle som skal være gjest på hytte i sommer

  2. MENINGER

    Hva var DRESSCODE i Kollen? WILD VIKINGS MØTER BILLIGKJEDE? Det er jo å be om tumulter!

  3. MENINGER

    «Så sitter man her da, med halvfullt glass og sprekkeferdig mammahjerte. Det har vært et sjeldent SPARKLING år.»

  4. MENINGER

    - Du er verdens mektigste redaktør, men du misbruker makten

  5. MENINGER

    «Du vet hvordan det er når du sitter i jacuzzien, har drukket TRE ENHETER Chablis og jabber med mummiesene»

  6. MENINGER

    - Noe av det mest interessante jeg har lest fra politisk hold på lenge