Meninger

Jonas Gahr Støres arbeiderparti

  • Thomas Boe Hornburg
    Politisk rådgiver i Arbeiderpartiet

groedumkopiap-YxXmdlhWgN.jpg

De er fra samme parti. Samme by. Samme generasjon. De hadde jobbet tett sammen i et tiår. De hadde samme beundring for hverandre.

Det meste lå til rette for at skiftet fra Jens Stoltenberg til Jonas Gahr Støre som partileder i Arbeiderpartiet, ville innebære lite nytt. Stø kurs.

Men på det knappe året som nå har gått siden lederskifte på Aps landsmøte har vi sett et betydelig skifte.

Treningskameratene er mer ulike enn man gjerne skal ha det til. De to er ikke like som ledere. De tenker ulikt i en del enkeltsaker. De er interessert i svært ulike temaer. Og det politiske prosjektet Støre har begynt på, er ikke det samme som det Stoltenberg forlot.

Ap har hatt godt av lederskifte

Lederskapet først.

«Jonas har absolutt bidratt til å øke takhøyden», sa Trond Giske nylig til VG. Synspunktet deles av mange.

Alle visste hvor Stoltenberg sto i alle saker. Alt var utredet før. Alle visste hvem han lyttet mest til – og ikke.

Støre har økt takhøyden, også ved å tenke høyt selv, om oljen som må ligge, om kontantstøtte og mer til. Støre har løftet frem nye folk. Marianne Marthinsen, som kan bli finansminister om to år, er ett eksempel.

Men det er lettere å tenke høyt i opposisjon. Det er lettere å stimulere til nye ideer som ny leder. Om noen år kan det godt være at alle vet hvor Støre står i alle saker også.

Lunken til strukturreformer

Mer varige forskjeller finner vi derfor i synet på en del politiske saker.

Det letteste å få øye på er en mer verdikonservativ streng i politikeren Støre.

Han åpner for å bevare kontantstøtten. Han vil beholde K'en i KRLE-faget. Han priser familien som grunnstein i samfunnet.

Les også:

Les også

Så lite Høyre-politikk lover Støre å endre

En viktigere forskjell er likevel at Støre gjennomgående virker mer lunken til store strukturreformer enn sin forgjenger.

Den siste samtalen jeg hadde med partileder Stoltenberg i fjor vår handlet om kommunereform. Han tvilte ikke mer på behovet for reform enn reformevangelisten Jan Tore Sanner.

Støres Ap virker derimot lunkne til kommunereform, avventende til politireform, spørrende til høyskolereform.

Støre ble på onsdagens pressekonferanse spurt om hvilke av Regjeringens reformer han faktisk støtter. Symptomatisk nok måtte han ty til kampen mot tidstyver i offentlig sektor.

Større tro på styring

Handlingsregel. En fristilt Norges Bank. Regionale helseforetak. Mye av det Stoltenberg holdt kjært handlet om å binde politikere eller sette bort vanskelige valg. Politikerne måtte holde fingrene fra fatet.

Men Støre vil styre og eie mer, ikke stadig mindre.

Han vil bruke oljefondet i klimaets tjeneste. Gi staten en større plass i industribyggingen. Eie flytog og mye annet. Bygge bredbånd, bygge landet.

Mest engasjert i konsensus

Når Stoltenberg fikk snakke seg varm, brette opp skjorteermene, gikk ofte noen temaer igjen: Handlingsregel, arbeidslinjen, pensjonsreform, oljefondet som sparegris, den internasjonale klimapolitikken.

Flere av disse sakene er eller var stridstemaer partiene imellom.

Støre er i sak enig med Stoltenberg i mye. Men han har sitt sterkeste engasjement på helt andre områder enn Stoltenberg.

Støre vil aller helst bli husket for hva han gjorde for hva energinasjonen Norge kan leve godt av etter oljen, klima, folkehelsen, tillitssamfunnet og respekten for fagarbeideren.

Støre er gjerne mest engasjert i saker som i liten grad skiller partiene fra hverandre.

Det forandrer nå Ap. Landsmøte vil vedta en kunnskapspolitikk hvor utdanning av fagarbeidere står i sentrum.

Det vil vedta en ny helsepolitikk som inneholder svært lite nytt på sykehusområdet hvor partiene tradisjonelt krangler mest .

Til gjengjeld lover Ap et løft for folkehelsen, for psykisk syke og stillesittende barn, som de fleste vil applaudere.

Historiefortelleren Støre

Under alt dette kan vi ane en siste forskjell.

Stoltenberg ble alltid rastløs på spørsmål om hva som var hans visjoner, hans himmel over politikken.

Da løp det ofte et irritert drag over ansiktet.

Støre elsker slike spørsmål. Han bruker skamløst uttrykk som "det store bildet" og "det lange perspektivet" minst et dusin ganger i et hverdagslig foredrag.

Stoltenberg var i sitt ess som beslutningstager.

Støre er i sitt ess som samlende nasjonalskald.

Han har en ukuelig tro på idémakt, på ord om å trekke i lag, på dialog og dugnad året rundt.

Noe av det mest spennende i norsk politikk fremover er hva alt dette i langt større detalj vil bety for Aps praktiske politikk. Landsmøte vil gi en pekepinn. Lokalvalget blir en test.

Men først i 2017 vil Støres reformskeptiske, styringsvillige, konsensussøkende, høytflyvende Ap vise velgerne kortene.

Kanskje.

  1. Les også

    Fremtids­partiene

  2. Les også

    Velgerne vil ha skreddersøm, Støre svarer «kontantstøtte»

  3. Les også

    Professorpolitiker uten høydeskrekk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Helleland frykter «reformtørke» hvis Ap kommer til makten.

  2. POLITIKK

    Torbjørn Røe Isaksen: – Jeg tar meg av og til i å savne Jens Stoltenberg

  3. SULTEN

    Støre vil ha sin egen kommunereform

  4. KOMMENTAR

    Hvis Støre klarer å få KrF til å bytte side, er mye gjort.

  5. POLITIKK

    Lørdag skal Ap feire Jens Stoltenberg. Bursdagsgaven kan bli en politisk ørefik.

  6. POLITIKK

    Hun blir Aps nye ideolog