Meninger

En trussel for Forsvaret

  • Ståle Ulriksen

Strategiske spesialoperasjoner kan fort bli en gjøkunge som etter hvert dytter det eksisterende forsvarskonseptet ut av redet, skriver Ståle Ulriksen. Her er spesialsoldater i aksjon under 50-årsjubileet til Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando. Foto: LARS MAGNE HOVTUN

Dersom spesialstyrkene trekkes ut for å utføre separate strategiske operasjoner, vil det svekke Forsvaret som helhet dramatisk.

Ståle Ulriksen

Forsvarssjefens studie av spesialstyrkene, som er tenkt lagt frem for Stortinget i løpet av våren, handler om mer enn spørsmålet om Forsvarets Spesialkommando og Marinejegerkommandoen skal slås sammen. Mye mer.Bakgrunnen for studien var spørsmålet om hvordan beredskapen mot terrorisme kunne styrkes, og om marinejegerne kunne gis en kontraterrorrolle. Studien gir et meget komplisert svar på et enkelt spørsmål.

Dersom hensikten var å øke beredskapen raskt kunne det vært løst enkelt ved å gi Forsvarets Spesialkommando, Marinejegerkommandoen og kanskje andre avdelinger i oppdrag å sette små enheter i beredskap på ulike steder i landet for å sikre forbedret geografisk dekning.

En midlertidig løsning kunne vært å samlokalisere dem med redningshelikoptrene i 330-skvadronen. Disse beredskapsenhetene kunne man ha lagt under Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Betydelig mer makt

Studien anbefaler å samle spesialstyrkene (Special Operation Forces – SOF) i et eget virksomhetsområde. Det innebærer nesten at spesialstyrkene blir etablert som en egen forsvarsgrein på linje med Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Men der de sistnevnte er styrkeprodusenter som overlater ledelsen av operasjoner til Forsvarets operative hovedkvarter, skal den nye enheten selv kunne lede operasjoner på strategisk nivå, mens Forsvarets operative hovedkvarter skal lede på operasjonelt nivå.

I så fall vil den nye generalinspektøren for spesialstyrkene få betydelig mer makt enn sine kolleger i de eksisterende forsvarsgreinene.

I militær teori skilles det mellom taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. Men det er langt ifra klart hvor grensene mellom disse nivåene går eller bør gå. I gjeldende langtidsplan for Forsvaret, Stortingsproposisjon 73 S (2011-2012) Et Forsvar for vår tid , heter det at «Ved episode— og krisehåndtering utgjør Forsvarsstaben forsvarssjefens stab og ledelsesapparat for militærstrategisk krisehåndtering, samordnet med Forsvarsdepartementet», mens «Forsvarets operative virksomhet ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).»

Det har hittil betydd at Forsvarets operative hovedkvarter leder militære operasjoner, mens Forsvarsstaben og departementet tar seg av de overordnede rammene.

På mange måter handler spesialstyrkestudien om hvilket forsvar og hvilken beredskap Norge skal ha i fremtiden.

Er ikke evaluert

  1. januar 2012 ble det opprettet en spesialstyrkeavdeling i Forsvarsstaben i Oslo (FST-SOA). Det finnes også en spesialstyrke-celle ved Forsvarets operative hovedkvarter. Sjef FST-SOA har allerede stor innflytelse på bruken av spesialstyrkene. Spesialstyrkestudien gir den nye sjef SOF sterkt utvidet myndighet over spesialstyrkene.

Men dette skjer uten at erfaringene med FST-SOA, og spesielt forholdet mellom FST-SOA og Forsvarets operative hovedkvarter, er blitt evaluert.

Operasjoner døgnet rundt

Forsvarets operative hovedkvarter er i dag det eneste hovedkvarteret i Norge med full oversikt over Forsvarets operative virksomhet og nok ressurser til å drive operasjoner døgnet rundt. Men selv Forsvarets operative hovedkvarter har begrensede ressurser.

Et nytt hovedkvarter kan gi økt evne til å drive flere operasjoner samtidig, men dersom landet trues utenfra vil Forsvarets operative hovedkvarter være helt avhengig av å ha kontroll over spesialstyrkene. De er sentrale i innhenting av informasjon som er kritisk viktig for at de øvrige styrkene skal kunne utnyttes effektivt.

Dersom spesialstyrkene trekkes ut for å utføre separate strategiske operasjoner, vil det svekke Forsvaret som helhet dramatisk.

Vil binde opp store ressurser

Ambisjonene i spesialstyrkestudien er store. Den nye spesialstyrkeavdelingen skal gis kapasitet for ledelse langt utover det som er nødvendig for å drive kontraterroroperasjoner i Norge.

Har Norge i det hele tatt behov for å kunne gjennomføre strategiske spesialoperasjoner? Dersom svaret er ja, følger det logisk at slike kapasiteter må prioriteres.

Skal man holde beredskap for slike operasjoner må det blant annet holdes av betydelig transportkapasitet, noe som vil binde opp store deler av Luftforsvarets ressurser.

Strategiske spesialoperasjoner kan fort bli en gjøkunge som etter hvert dytter det eksisterende forsvarskonseptet ut av redet.

Strategiske spesialoperasjoner kan fort bli en gjøkunge som etter hvert dytter det eksisterende forsvarskonseptet ut av redet.

Man kan også diskutere hvorvidt strategisk krisehåndtering først og fremst skal være et rent militært anliggende, eller om et operasjonssenter på strategisk nivå bør organiseres slik at det samler alle relevante etater. Et hovedformål med spesialstyrkestudien er å øke Forsvarets evne til å støtte Justissektoren.

Men hverken Justis og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet eller Politiets beredskapstropp har deltatt i studien.

Må gå opp hele løypa

I den nye bistandsinstruksen skal politimesteren når det gjelder såkalt alminnelig bistand, for eksempel transport eller hjelp til søk og redning, «rette sin formelle anmodning om bistand til Forsvarets operative hovedkvarter».

Men gjelder det håndhevelsesbistand, altså bruk av makt, skal politimesteren gjennom Politidirektoratet rette anmodning til Justis- og beredskapsdepartementet som i sin tur skal anmode Forsvarsdepartementet om bistand.

Forsvarsdepartementet må deretter gi «nødvendige retningslinjer» til både Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvaret. I hastesaker skal imidlertid Forsvaret begynne planlegging og forberedelser uten å avvente formell beslutning fra Forsvarsdepartementet.

Lang vei for bistand

Med andre ord, dersom Politiet ber om støtte til transport kan politimesteren og Forsvarets operative hovedkvarter raskt avklare dette.

Men om det bes om operativ støtte i en «skyting pågår»-situasjon, da det virkelig haster, må man gå opp hele løypa.

Den enkleste måten å løse dette på er å samle trådene i ett operasjonssenter, gjerne direkte underlagt Statsministerens kontor, der alle relevante institusjoner er representert.

For tynt grunnlag

På mange måter handler spesialstyrkestudien om hvilket forsvar og hvilken beredskap Norge skal ha i fremtiden.

I så fall er studien, der både prosess og konklusjoner har vært svært sterkt omstridt, et altfor tynt grunnlag å basere en reform på.

Slike omfattende endringer har tidligere vært gjort etter brede og omfattende analyser. Dersom Forsvarsdepartementet virkelig ønsker å gå denne veien bør det settes i gang en mye bredere prosess der det sikkerhetspolitiske bakteppet, trusselvurderinger og konsekvenser på alle nivåer analyseres i dybden.

Det betyr ikke at man bør vente med å sette opp et beredskapssystem som gir bedre landsdekkende sikkerhet. Det kunne man for så vidt ha gjort for lenge siden.

Ståle Ulriksen er forsker ved Sjøkrigsskolen og Norsk Utenrikspolitisk Institutt og medlem av Utenriksdepartementets sikkerhetspolitiske utvalg. Han har tidligere vært assisterende direktør og avdelingsleder på NUPI, og var medlem av Forsvarspolitisk utvalg i 2006–2007.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Minst seks beslutninger skal tas hvis politiet skal anmode Forsvaret om terrorbistand

  2. NORGE

    – Disse soldatene er meget robuste, men de er mennesker, de også

  3. NORGE

    En av landets høyest dekorerte blir sjef for Heimevernet

  4. NORGE

    Norsk politi kan bli underlegne i terrorsituasjoner

  5. NORGE

    Danske jagerfly bisto under bombetrussel mot Ryanair-fly. Dette skal til for at F-16-fly rykker ut.

  6. NORGE

    Som forsvarssjef: Heimevernet bør kuttes til 30.000 soldater. Som pensjonist og Sp-medlem: De må ha minst 45.000.