Meninger

NRK undervurderer sine musikkelskende lyttere. Er det noen i ledelsen som bryr seg?

  • Erling E. Guldbrandsen
    Erling E. Guldbrandsen
    Professor i musikkvitenskap, musikkritiker, tidligere medarbeider i NRK P2
NRK feilvurderer og undervurderer betydelige lyttergrupper i Norge, skriver Erling E. Guldbrandsen.

NRKs musikkdekning er pludrende, overfladisk og noen ganger direkte pinefull å høre på.

Dette er basert på et innlegg Erling E. Guldbrandsen holdt i Kringkastingsrådet torsdag.

Hvorfor er klassisk musikk fjernet fra P2?

Hvorfor er NRK Klassisk blitt en jukeboks?

Hvorfor behandles ikke lenger kunstmusikk redaksjonelt i radio og TV?

Hvorfor er musikkritikken fjernet fra lufta?

Hvorfor favoriseres bare mainstream pop?

Hvorfor avvises klagene av kringkastingssjefen?

Er det ingen voksne hjemme i NRK?

De siste månedene og ukene har klagene på NRKs musikkdekning steget til et voldsomt crescendo i offentligheten. Vi ser det i artikler og kronikker i avisene, ytringer i de store mediene og diskusjoner i sosiale medier, fra både musikkinteresserte og representanter for store deler av musikklivet, og nå sist i klagen fra Norsk Komponistforening. Frustrasjonen over NRKs musikkprofil er stor og økende.

Hva går disse klagene ut på? Hva er fakta om NRKs musikkdekning nå og før? Og hva er bakteppet for denne uttalte misnøyen?

Jeg snakker her som musikkforsker, men jeg er også lytter og bruker av NRKs plattformer og representerer dermed også publikum. Jeg er dessuten kritiker i Morgenbladet og tidligere medarbeider i NRKs musikkredaksjon. Jeg vil si mye om P2, som er NRKs viktigste arena for kultur, samfunn og fordypning.

Det NRK ikke lenger gjør

Alle kulturer vi vet om i verden og historien, tilkjenner musikken en vesentlig betydning i menneskelivet. Mange millioner mennesker, også i Norge, er dypt engasjert i musikk. Musikk er en kilde til glede, opplevelse og selvinnsikt, og bidrar til identitet og sosial tilhørighet. Musikk og musikkbruk er ikke en isolert sak, men er dypt integrert i livet til den enkelte og i samfunnslivet. Dette er grunnen til at musikk bør behandles journalistisk, redaksjonelt, kritisk, verbalt – ikke i nisjekanaler, men i NRKs allmennkanaler.

Det skjer ikke lenger i dag.

Tidligere integrerte NRK musikken i sine allmennkanaler og ga den redaksjonell behandling i P1, P2 og P3 og NRK 1 og 2. Musikken ble tidligere sett i sammenheng med andre kunstarter, med hele kulturlivet, med folks dagligliv og eksistens og med bredere samfunnsmessige diskusjoner. Dette har forandret seg drastisk i NRK.

Klassisk musikk borte fra P2

Et par eksempler: Den klassiske musikken er blitt fullstendig fjernet fra P2 og flyttet over til nisjekanalen NRK Klassisk. Hvorfor?

Musikken rives løs fra sin sammenheng. Videre er den journalistiske, kritiske og redaksjonelle behandlingen av musikk nesten fraværende. Kanalsjefen i P2 har som uttalt mål å gjøre P2 til en ren verbalkanal. Hvorfor? Når skal vi få høre noen begrunnelse for at redaksjonell dekning av musikk ikke lenger hører hjemme i en allmennkanal?

I NRK-plakaten står det «NRKs tilbud skal i hovedsak være av redaksjonell karakter.» Videre står det at «NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde». NRK har ansvar for å dekke ikke bare bredere populærmusikk, men også sjangrene jazz, klassisk, samtidsmusikk, kirkemusikk, folkemusikk, verdensmusikk.

Det står at «NRK skal formidle en bred variasjon av norske kunstuttrykk», og at «NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping». «NRKs allmennkringkastingstilbud skal være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap.» «NRKs tilbud skal appellere til alle aldersgrupper.»

NRK feilvurderer og undervurderer betydelige lyttergrupper i Norge

Jeg tror dessverre at NRK med sin nåværende musikkdekning misforstår vesentlige punkter i NRK-plakaten. Jeg tror også at NRK feilvurderer og undervurderer betydelige lyttergrupper i Norge, og at dette er en kilde til den voksende frustrasjonen.

Korps, kor og musikkskoler

Hvem er de musikkinteresserte i Norge? Det profesjonelle musikklivet har svært høy kvalitet og aktualitet. NRKs synkende tilstedeværelse på disse arenaene er mer og mer slående. Amatørmusikkbevegelsen omfatter hundretusenvis av mennesker som er mer enn gjennomsnittet kunnskapsrike og engasjerte i musikk.

Jeg kan nevne korpsbevegelsen, korbevegelsen, musikkskolene, hele amatørmusikklivet, de sterke miljøene for folkemusikk, for jazz, for opera rundt i landet, orkestermusikk, samtidsmusikk, kirkemusikk og kammermusikk, med festivaler over hele landet.

Erling E. Guldbrandsen er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, musikkritiker og tidligere medarbeider i NRK P2.

Unge jenter og gutter synger og lager låter og lærer seg musikkproduksjon på laptopen sin. Amatørmusikklivet syder og bobler. For hver og én av de aktive utøverne er det mange flere som deltar som lyttere og musikkelskere med betydelig kunnskap og engasjement.

Oversett og utdefinert av NRK

Alt tyder på at NRK undervurderer disse lytterne i sin nåværende musikkdekning. Disse hundretusener av musikkelskere føler seg mer og mer tilsidesatt, oversett og utdefinert av NRK. De føler seg veid og funnet for lett, de er telt og funnet for få til å bety noe nevneverdig for vår allmennkringkaster.

NRKs musikkdekning oppleves mer og mer som tilfeldig, oppstykket, småpratende, pludrende, overfladisk og noen ganger, dessverre, rent ut pinefull å høre på

NRKs musikkdekning oppleves mer og mer som tilfeldig, oppstykket, småpratende, pludrende, overfladisk og noen ganger, dessverre, rent ut pinefull å høre på. Dette er Kringkastingsrådet nødt til å merke seg. Fjerningen av programmer og av vettuge samtaler og diskusjoner om det vi hører, oppleves som et tap og en sorg.

Det oppleves at kritikken mot NRK preller av.

Det som ble fjernet

Hvilke flater og programmer er fjernet? La meg først si at utskifting av titler og programmer er en helt naturlig del av det å drive en kringkasting.

Men: De fjernet Spillerom på P2 i 2019. Dermed forsvant fem timer ukentlig musikkjournalistikk, den siste journalistiske flaten. Spillerom ble erstattet av Drivkraft, som handler om noe helt annet, og Kulturstripa, som bringer anbefalinger, ikke kritikk.

På fjernsyn ble Hovedscenen flyttet fra NRK1 til NRK2 og får da langt mindre ressurser enn før. Programmet er et fyrtårn og et vindu mot norsk og internasjonal kunstmusikk og jazz, men hvorfor skal Hovedscenen så å si ikke gjøre egenproduksjoner for NRK lenger? Svensk og finsk fjernsyn gjør cirka én egenproduksjon i måneden.

I radio er også følgende programmer blitt fjernet:

Midt i musikken var et musikkjournalistisk aktualitetsprogram som gikk alle hverdager kl. 15-16, med stor bemanning, med reportasjer, kulturpolitikk, opplevelsessaker, anmeldelser, gjester og livemusikk i studio, det hele på tvers av sjangrer.

På sporet var mektig populært i årevis, med musikkritikk og diskusjon av nytt på cd. Man fjernet Studio Sokrates, med jazz og filosofi, og en rad med andre jazzprogrammer, som Jazzbasillen, Swing & Sweet, Jazz på CD, Blå minutter. Videre: Radiofront, Popfront, Tropisk aroma, Bak Lydmuren, Sløyt & drøyt. Man fjernet Musikkantikk, Visebølgen, Klang i katedralen. Man fjernet Orkesterplass på torsdagskvelder (og mange fredager): Direktesendte konserter med norske institusjonsorkestre. Man hadde egne konsertsendinger fra festivaler for kammermusikk, samtidsmusikk, kirkemusikk, folkemusikk. Man fjernet Opera på lørdagskveldene. Morgenkonserten søndag. En mengde frie temaprogrammer, halvannen times flater med fordypning i forskjellige temaer, med lytting og gjester.

Det er viktig å peke på det som er bra. Musikk i brennpunktet var et magasin for samtidsmusikk, halvannen time i uken gjennom mer enn 40 år. I dag har vi Spillerom søndag, én time i uken med gjester og redaksjonell dekning av samtidsmusikk. Et uhyre viktig og sjeldent program. Sammen med Hovedscenen på fjernsynet. Men disse to står nå nesten alene.

Klikk og endrede medievaner

Så hvorfor blir alt dette fjernet?

Ledelsen i NRK henviser til to ting: måling av klikk, lyttertall og seertall, og det de kaller «endrede medievaner».

Ja, det skjer endringer, men kanskje ikke helt slik som ledelsen muligens tror. Norske lyttervaner har endret seg mye gjennom de siste 20-40-60 år. På 1960-tallet bestod musikklivet i stor grad av adskilte båser. Du drev enten med pop, eller klassisk, eller ny musikk, eller rock, eller jazz, eller opera, eller folkemusikk. Hvis du drev med det ene, så drev du ikke med det andre – vanligvis.

I dag er den typiske musikklytteren mer altetende. Man hører gjerne på rap og hiphop og også opera og samtidsmusikk, man hører jazz, man liker joik, og folkemusikk og man hører gjerne orkesterverker og elektronika og verdensmusikk og soul. Eller noe av dette. Eller mesteparten.

Faglig ligner det derfor en misforståelse av NRK å rendyrke hver sjanger i sin egen kanal (...) Å velge én kanal som bare spiller jazz hele døgnet? Hva er begrunnelsen?

Musikk og identitet har endret seg i kulturen, og lyttere er fordomsfrie og altetende på en annen måte enn før.

Faglig ligner det derfor en misforståelse av NRK å rendyrke hver sjanger i sin egen kanal, isolert fra de andre. Som lytter og menneske er vi ikke delt opp i 13 tynne skiver. Å velge én kanal som bare spiller jazz hele døgnet? Hva er begrunnelsen, faglig? Ut fra lyttevaner ville det være langt bedre grunnlag for å sammenstille ulike sjangere på en og samme kanal og behandle dem redaksjonelt.

Må sette musikken i en sammenheng

Redaksjonelt, ja. Hva betyr det å følge NRK-plakaten og behandle musikken redaksjonelt? Det betyr å ikke bare spille låtene, men verbalt sette musikken i en sammenheng. Å lytte og spørre og diskutere det man hører og sette begreper på det, gjerne sammen med en samtalepartner.

Vi har sammenhengen rundt musikken og sammenhengen i musikken.

Rundt musikken fins kulturelle og historiske sammenhenger. I musikken finnes sammenheng fra begynnelse til slutt, i et helhetlig album eller verk. Disse sammenhengene skvises i NRKs allmennkanaler. Hvorfor? Jo da, det finnes spredte eksempler på kritikk og kontekst på P2 og andre steder. NRKs ledelse kan ramse opp lister over dette, men for en vanlig mediebruker er det umulig å vite når og hvor disse spredte innslagene dukker opp i disse lange flatene. De er heller ikke søkbare, og de drukner.

NRK Klassisk ble for noen år siden gjort om til en formatert kanal med lettere klassisk musikk. Kanalen skulle fungere som en inngangsport til fordypningen i P2. Men da klassisk musikk forsvant fra P2, ble vi sittende igjen med bare dette. Nå har vi NRK Klassisk, «kanalen for deg som liker lyden av klassisk musikk». Der er det hverken journalistisk, redaksjonell eller musikalsk sammenheng å spore.

Og dette skal folk høre på, lyttere som har et personlig forhold til denne musikken?

Jeg hører på NRK Klassisk på dagtid. Det kjennes ille: Jeg kastes fra det ene til det andre, jeg hører et nummer fra en Verdi-opera, et nummer fra en barokksuite, en melankolsk Grieg-sang, en feiende janitsjarmarsj, en pianoetyde av Debussy, litt gregoriansk sang, og en scherzosats fra en symfoni som blir hengende totalt i luften, fordi du aldri fikk fortsettelsen. Spillelisten surrer og går, uten sammenheng, rundt og rundt. Og dette skal folk høre på, lyttere som har et personlig forhold til denne musikken?

Og NRKs fagpersoner i staben, de som ikke er blitt nedbemannet, skal sitte og innannonsere denne jukeboksen! Styrt av algoritmer og en formatering som programmedarbeideren ikke har innflytelse over.

En kjempefordel som NRK ikke benytter

Musikkritikken er fjernet fra radio. Vi får ikke lenger kritikk av jazz og folkemusikk i NRK. Kritikken av kunstmusikk er god, men den er redusert, marginalisert, og flyttet til en skriftlig plattform, nrk.no. Hvorfor?

Radio er jo velegnet for musikkritikk. Der kan du både snakke og høre fremføringen som omtales, direkte, i samme medium, du kan fade ut og inn og sammenligne nyansert. Dette kan ikke trykte medier gjøre.

NRK har her et gyllent fortrinn. Musikkritikken kunne vært et gyllent sted for NRK. I stedet er den fjernet fra radio og flyttet til en skriftlig plattform. Hvorfor?

Lise Davidsen er omtalt som århundrets stemme.

Er århundrets stemme for smalt?

Med flyttingen har vi også fått en drastisk reduksjon i antallet anmeldelser, fordi ting plutselig regnes som «for smalt». En sak om at Lise Davidsen debuterte på The Metropolitan Opera i New York, ble stanset på nrk.no. Hvorfor?

Noen bestemmer at saken ikke skal på, men hvem er de, og hva er begrunnelsen? Lise Davidsen, voice of the century, på The Met: for smalt. Sier hvem?

Siden omleggingen har det kun vært én anmeldelse av en konsert med et norsk symfoniorkester. Samtidig anmelder man hver eneste låt i norsk MGP og i Stjernekamp. Valgene må frem i lyset, og de må begrunnes.

Hvert år blir det færre medarbeidere i kulturavdelingen. De tar sluttpakke. Det sløses med faglige og menneskelige ressurser. Og det har vart lenge. Synne Skouen sa opp som sjef for kulturavdelingen på grunn av nedskjæring og skvising av musikkprofilen i 2001. Mange andre har sluttet. Er dette en villet nedrigging?

Man må rett og slett ivareta et samfunnsoppdrag som ikke nødvendigvis bare gir klikk

NRK-ledelsen viser til endrede medievaner: at unge lyttere, spesielt menn mellom 20–30 år, ikke ser lineær-TV og ikke hører radio sånn som man gjorde før. Nei, men for å få tillit må man forme en medieprofil som står for noe. Man må rett og slett ivareta et samfunnsoppdrag som ikke nødvendigvis bare gir klikk. Klikkene ser ikke forskjell på innhold og innhold.

Mediepanikk?

NRK-ledelsen er muligens slått av en slags mediepanikk, at vi må fange inn denne gruppen av unge, spesielt menn i 20-årene og 30-årene. Men: Jeg kjenner godt disse lytterne og denne generasjonen. De bruker Youtube og TED Talks og nettet og strømmetjenester for å finne det de vil ha. Og hva vil de ha? De vil blant annet ha alvor, dybde, kunnskap, fordypning, lange diskusjonsprogrammer, gjerne morsomme og utfordrende, der noen som kan noe diskuterer det gjennom tid. De vil ha opplysning. De vil ha underholdning og avkobling, ja visst, og de vil ha alvor, veiledning, hjelp til å finne ut av livet sitt. I hvert fall unge folk slik jeg kjenner dem.

Hvis NRK vil fange inn denne gruppen, må de også tørre å gå i dybden, gå grundig til verks

Får de det i NRKs musikkdekning? Neppe. Hvis NRK vil fange inn denne gruppen, må de også tørre å gå i dybden, gå grundig til verks, diskutere og behandle musikken redaksjonelt.

I tillegg treffer man da også kanskje de andre lytterne som i dag føler seg så tilsidesatt. Med programmer som kan gjøre musikken relevant. De som er over 40, 50, 60 år, hvor mange er ikke dét? Vi har en eldrebølge i dette landet. Demografisk vil også folk på 20–30 kunne endre vaner når de bikker 50. De vil kunne tenke annerledes da og komme til NRK, i stedet for at NRK gjør seg lekre for dem, gjør seg til spilleliste og jukeboks.

Hva er begrunnelsen?

Med all respekt: NRK som allmennkringkaster er ikke her for å lage spillelister for oss. Strømmetjenestene lager mye bedre spillelister uansett. Men NRK kan gjøre noe mye mer enn dét: NRK kan sette musikken i en meningssammenheng. Det vegrer de seg nå for å gjøre.

Når skal vi få en prinsipiell argumentasjon for nedbyggingen av NRKs musikkdekning?

Hvem tar beslutningene som fører oss inn i dette? Hva er ledernes begrunnelse? Deres argumentasjon? Når står de frem? NRKs organisasjonsstruktur er såpass uoversiktlig, med avdelinger og kanaler og redaksjoner og NRK Kringkaster som bestiller, at det fremstår utydelig hvem som bestemmer hva og hvorfor. Når skal vi få en prinsipiell argumentasjon for nedbyggingen av NRKs musikkdekning?

Kvalitet og innhold er ikke et spørsmål om hvor «mye» som sendes, i minutter og sekunder, men hvordan det omtales og behandles. Hva som sies, diskuteres, hvordan musikken spilles, høres ut, erfares, tematiseres. Én vesentlig opplevelse kan veie mye tyngre enn 15 likegyldige.

NRKs ledelse må også snakke om innholdet i det man presenterer og i måten det presenteres og diskuteres på, på radio og TV og på nettet, og argumentere derfra. Det gjør de ikke i dag.

Er det noen voksne hjemme? Er det noen i ledelsen som bryr seg om innholdet i det man presenterer?

Er det noen voksne hjemme? Er det noen i ledelsen som bryr seg om innholdet i det man presenterer, også hvis klikktallene trekker i en annen retning?

NRK har enorme ressurser

NRK har enorme ressurser. Seks milliarder i årsbudsjett, en enorm infrastruktur, og dyrebare faglige og menneskelige ressurser. NRK kan bruke disse ressursene, ikke til å «avspeile» et mainstream-musikkmarked som allerede finnes, passivt, men å bidra til å utforme og utdype innsikter som vi ikke hadde på forhånd. Dette vil si å gjøre noen verdivalg, hele veien, og stå for dem.

NRK som allmennkringkaster er forpliktet til å bidra til dette, i tråd med vedtektene og NRK-plakaten, også på musikkfeltet. Hvis ikke, går de voksne lytterne andre steder. Og ungdommen, som NRK skyver foran seg i debatten, går til Youtube og TED Talks for å finne musikk eller timelange samtaler om ting de synes er vesentlig.


NRK-sjefens svar i Kringkastingsrådet kan du høre i opptaket her. Spol frem til 3.30.30 for å høre svaret.

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. NRK
  2. Musikk