Fra fremtidens skraphaug
En play-knapp er ikke nok til å erstatte bibliotekene.
Kulturredaktør i Minerva, Kristian Meisingset, skriver at «digitaliseringen etterlater bibliotekene på historiens skraphaug». Det kan virke som Meisingset tror bibliotekets viktigste rolle er oppbevaring av papir med skrift på. Når skriften forsvinner fra papiret tømmes også bibliotekene. Tilbake står bibliotekarene alene i tomme rom og det hele forfaller.
Vi er nok mer seiglivet enn som så.
Evige tanker
Det er i forlengelsen av litteraturen biblioteket får betydning. Boka er verktøyet for å fremme leselyst og vise de store sammenhengene. Biblioteket er ikke bokbransjen. Vi er i litteraturens tjeneste, ikke formatets. Vi er i de evige tankers bransje — for de som tåler det bildet.
Deichmanske bibliotek har over 2 millioner besøk hvert år, halvparten av disse er andre aktiviteter enn boklån. Meisingset er tydeligvis ikke oppmerksom på dette. Jeg kan ikke se at han fremlegger noe alternativ for de drøyt 1 million behov vi har hvert år, som ikke dreier seg om å låne bøker. Biblioteket representerer et handlingsrom langt utover ekspedisjon av lån. Et sted for møter mellom folk på tvers av bakgrunn og med ulike utgangspunkt. Med en menneskelighet som ikke lar seg digitalisere.
Meisingset sammenligner bibliotekene med platebutikken som må stenge når musikken er tilgjengelig, tilnærmet gratis, over streamingtjenester som Wimp og Spotify. Men bibliotekenes rolle er ikke den samme som platebutikkens.
Musikkteket
La oss, for å tydeliggjøre forskjellen, snu litt på logikken og foreslå en helt ny fiktiv tjeneste. Vi kaller den musikkteket og det befinner seg nok ikke langt unna deg. Her er alle velkomne — fattig som rik, gammel og ung. Her blir musikken satt i en sammenheng. Du kan diskutere med andre ivrige musikkinteresserte. Det finnes mengder av aktiviteter som viser musikken fra forskjellige perspektiv.
Hvorfor valgte artisten å bruke akkurat det instrumentet? Hvem er inspirasjonen? Artisten kommer kanskje innom for å møte deg. Da kan du bare spørre selv. Har du lyst til å danse til musikken? Alene eller sammen andre? Musikkteket gir mulighet for begge deler. De samarbeider med lokale dansegrupper som gjerne hjelper med trinnene også. Greit å gå gjennom valsen noen ganger før bryllupet?
- Bibliotekene hører hjemme på historiens skraphaug
For barna er musikkteket en inngangsport til leken og fantasien i musikken. De kan møte den med dans og konserter spesielt tilpasset nysgjerrige små hoder. Noen ønsker kanskje å lage musikk selv, etter fine opplevelser på musikkteket. Mamma og pappa er også invitert. Dette er stedet hvor også voksne lærer av barn. Helt bakerst i musikkteket står en gammel platespiller som må sveives i gang. Der kan du oppleve hvordan tippoldefar hørte på musikk da han var liten. De store sammenhengene blir synlige her. Innhold fra ansatte og brukere av musikkteket presenteres sammen med historisk materiale for å vise de større linjene. Her møter det umiddelbare det evige.Hvis du synes streamingtjenestene er utilgjengelige og uvante viser de ansatte deg hvordan du kan få tilgang. Kanskje du aldri har brukt en PC før, da tar de det fra begynnelsen med deg. De mener det er viktig med grunnleggende forståelse for dataverktøy — deltagelsen i samfunnet krever det mer og mer. De hjelper i ditt tempo. Gratis.
En play-knapp er ikke nok
Det er nok ikke nødvendig med noe musikktek, bibliotekene gjør mye av dette allerede. For å finne en god sammenligning skapte jeg musikkteket. Litteraturformidlingen i bibliotekene kan ikke oppsummeres som å trykke på play på en datamaskin. Vi er rommet der møter mellom mennesker og litteratur finner sin kontekst. Sammenligningen til Meisingset blir derfor, i beste fall, perspektivløs.
Bibliotekene er fullstendig klar over at e-boka betyr en ny tid for oss. Vi må selvsagt tilpasse oss og følge utviklingen. Vi er også nødt til å vente på forretningsmodellen forlagene legger til grunn, før vi kan finne skikkelige utlånsordninger for e-boka. Det er vanskelig å si hvordan det konkret vil påvirke oss, men vi må selvsagt tåle diskusjonen uansett. Samtidig er ikke e-boka for alle foreløpig, vi på bibliotekene vet hvor mye papirboka fortsatt betyr for våre brukere:
Lukten av papir, følelsen i fingrene når man åpner en bok, ingenting kan erstatte denne gleden for meg. Biblioteket var min bestevenn da jeg var barn og å gå inn i et bibliotek er som å komme hjem. Det er en fysisk møteplass for folk som liker å lese og jeg tror at slike plasser vil bli viktigere jo mer digitaliserte vi og vår hverdag blir. Jeg tror nok at bibliotekene vil forandre seg i tiden som kommer, men aldri bli helt borte.
Kommentar fra Spilloppmaker (under innlegget til Meisingset på aftenposten.no)
En honnør til Kristian Meisingset er på sin plass, for å bringe en viktig diskusjon på banen. Vi må tørre å la oss utfordre av kritiske røster, men da fortrinnsvis fra de som har en forståelse for hva biblioteket er.
