Meninger

Dyretragedien bare du og jeg kan hindre

  • Yngve Ekern
    Journalist

Fire millioner høner kastes som søppel. Årsaken er at matbransjen gjør dem for dyre. Og at du og jeg ikke gidder å koke dem.

TV2 viser oss en skjult dyreskandale torsdag kveld.

Rundt fire millioner spiselige høner blir kastet som søppel. Ingen av de involverte vil ha det slik. Det som ikke kommer frem i TV-dokumentaren, er at matbransjen til nå har vært til hinder for at praksisen kan opphøre.

I programmet Matagentene på TV2 klokken 20 torsdag kveld tar programmets utsendte snushane for seg norske høners korte liv og sørgelige endelikt. Formen er naivt spørrende. Det er ikke en slugger-dokumentar, men den er effektiv.

Nederst i denne saken finner du min oppskrift på enkel og deilig hønsefrikassé — slik bestemor lagde den

Hvert år spiser vi nordmenn 185 egg. 12 kilo per innbygger. Det er mye å være glad for, mye å si takk for.

Hønene er omtrent 25 uker gamle når de settes i arbeid. Ett år gamle, i sin beste alder, klemmer de ut av seg et nytt egg hver dag. Nye, nesten ferdige egg produseres fortløpende inni hønene, en «streng» av mindre og mindre egg venter og utvikles som på et fabrikkbånd.

75 uker, så er det slutt

De står tett i tett, fores intensivt med spesialdesignet kraftfor for å henge med. Det er et hardkjør for kroppen.

Så, etter å ha trykket ut av seg ett perfekt formet egg i døgnet, går det nedover med helsen. Eggproduksjonen synker med rundt 15 prosent. De har gjort sitt. Etter gjennomsnittlig 75 ukers levetid er det slutt.

Hva er takken?

Vi hiver dem levende inn i en kontainer, klemmer dem sammen. Der gasser vi dem. De blir sendt til store destruksjonsanlegg og behandlet som spesialavfall. Kastet, med hud og fjær – og kjøtt.

Noe av biomassen ender som fyringsolje og bindemiddel i sement.

Bonden betaler for destruksjon

De blir ikke engang benyttet i stedet for mekanisk utbenet kjøtt, såkalt MUK, i kyllingnuggets.

Bonden betaler mellom 5 og 6 kroner per høne for å bli kvitt dem.

Slik er systemet.

Meningsløst, mener du kanskje.

Det hevder også de involverte at de mener. Til TV2 sier slakterigiganten Nortura at de synes det er forferdelig. Dagligvarekjempen Norgesgruppen sier at det ikke er i noens interesse at det er slik.

Alle er altså enige. Men situasjonen har vært låst i mange år. Hva er koden for å låse opp?

Den er ikke så vanskelig å knekke.

Det er jeg og du som må gjøre noe. De andre involverte har ikke den samme interessen av å løse floken.

Forsvaret ville lage mat av dem

Historien som ikke fortelles av TV2 er denne: Så sent som i fjor forsøkte Forsvaret å komme hønene til unnsetning. De ville gi hønene et verdig liv etter døden og servere dem som hønsefrikassé til soldatene.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), matforskningsinstituttet Nofima og Norgesgruppen, som eier Kiwi og Meny, kokte sammen et prøveprosjekt som også fikk støtte av Statens landbruksforvaltning.

Det viste seg at råvaren som i utgangspunktet hadde en negativ pris, altså minus 5 kroner, ble til 50 kroner kiloen da den kom frem til Forsvaret, i hel tilstand.

Alle involverte, som slakteri, distributør, grossist og dagligvarekjede, skulle ha solide påslag underveis. Det ble i meste laget for mange av kjøkkensjefene rundt i soldatenes messer. Det er tross alt mindre kjøtt på en verpehøne enn en broiler.

Vi må ta oss bryet

Bare du og jeg som forbrukere kan løse den meningsløse situasjonen. Vi kan kreve at hønene kommer til oss i frysedisken. Om matbransjen gjør som de sier i TV-dokumentaren at de ønsker, altså komme på markedet med dem, må vi slå til som hønsehauker.

Utfordringen vår blir da å ta oss bryet med å koke dem, siden det i utgangspunktet seige kjøttet krever en time for å bli mørt. Vi må gidde mer enn bare å flippe kyllingbryst i pannen. Vi må gidde det som alle gjorde for 25 år siden, koke frikassé på gammelhøna.

Tiden er inne.

Les om kyllingene våre her: Goddag, mitt navn er Ross 308, og jeg har det ikke bare bra, jeg heller

Hønsefrikassé

Dette er i utgangspunktet en klassisk hønsefrikassé. Selv liker jeg å la frikassésausen få et moderne snev av det sur-søte.

spb6c463-FxAuCT3f94.jpg Indrelid, Trygve

For å spare penger og slippe styr har jeg brukt såkalt sursildkrydder i pose til kokingen. Da slipper vi å kjøpe krydderne hver for seg, for den inneholder både helpepper, nellik og laurbærblad, pluss masse annet som passer, blant annet sennepsfrø.

2 høner, tinte

3 ts sursildkrydder

1 løk, delt i båter

1 liten purre, i grove biter

2 gulrøtter, i grove biter

1 liten kålrot, i grove biter

noen persillestilker, eller litt gressløk (kan sløyfes)

Del hønene i to. Ha dem i en stor gryte, hell over vann til det dekker godt og kok opp. Ha i krydderet. Skru ned varmen og la det syde i omtrent en og en halv times tid, mens du nå og da bruker en stor skje til å fjerne skummet som legger seg på overflaten. Legg i grønnsakene. La det syde videre til grønnsakene er ferdige. Kjenn at de er møre ved å stikke en gaffel i dem. Ta også ut en hønebit og sjekk at kjøttet er supermørt, at kjøttet kan rives av benene.

Ta ut alt hønekjøttet, fjern skinn og fett. Plukk kjøttet av benene og del det i mindre biter. (Legg gjerne et par bryst til side dersom du for eksempel vil steke dem med litt karri dagen etter.)

Sausen:

ca. 4 ss smør

ca. 4 ss mel

ca. 8 dl silt kraft fra kokingen

ca. 1 dl fløte salt, pepper ca.

ca. 1 ss eddik (kan sløyfes)

ca. 1 ss sukker (kan sløyfes)

salt og pepper

Kokevannet er nå blitt en deilig kraft. Sil kokekraft fra kjelen til sausen. Smelt smøret forsiktig i en kjele og rør inn melet til det blir en tykk deig, men ikke la det brunes på varmen. Spe med kraften til det blir en nokså tykk saus, hele tiden under kraftig røring. Spe deretter med fløten til sausen får passe konsistens og la den småkoke i snaut ti minutter. Smak til med salt og pepper. Smak deretter til med eddik, og til slutt sukker, slik at sausen får en anelse av det sur-søte.

Ha kjøtt og grønnsaker oppi sausen, rør rundt, varm opp. Dryss hakket persille eller gressløk over ved servering. Ris passer godt til, eller poteter, som mødrene deres ville servert til.

(Og for all del, sil resten av kokekraften også. Den kan du lage hønsesuppe av dagen etter. Sett da kraften i kjøleskap og fjern fettet som stivner på toppen. Eller du kan fryse den og bruke den som grunnlag for saus, på samme måten som i denne oppskriften, bare i mindre skala.)

  1. Les også

    Gratis tilgang til fisken gir store overskudd

  2. Les også

    Sauer kan ikke fly

  3. Les også

    Denne vil vi eksportere

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Matskolen: Kapersknoppene kan overleve i det uendelige når de ligger på salt. Matskolen har funnet de beste oppskriftene.

  2. A-MAGASINET

    Blitt inspirert til å redde høna? Prøv Henrik J. Henriksens oppskrifter.

  3. A-MAGASINET

    Matskolen: Er du tilhenger av ren man uten tilsetningsstoffer? Slik lager du fiskeboller enkelt fra bunnen av

  4. A-MAGASINET

    Matskolen: Bladbeten har en fantastisk smak

  5. A-MAGASINET

    Slik får du det beste ut av ribberestene

  6. A-MAGASINET

    Fennikel har en smak av sødme og lakris. Den er perfekt i en risotto.