Meninger

Rettferdighet uten vold | Shabana Rehman Gaarder

Vi mennesker må aktivt gripe inn i vår samtid for at vold aldri må bli en løsning overfor noe levende vesen.

Vi har ennå ikke som samfunn klart å befri disse samvittighetsfangene våre fra deres menneskeskapte fengsler – pelsdyrfarmene, skriver Shabana Rehman Gaarder. Ørn E. Borgen

  • Shabana Rehman Gaarder

Vi begår en dyp urett mot vår egen utvikling hvis ikke vi tar innover oss at vi alle er født som frihetselskende vesener. Jeg har selv erfart hvor radikalt befriende en slik tilnærming kan være. Å åpne opp for og oppleve en form for gjenkjennelse kan også være en effektiv medisin mot fremmedgjøring:

Den fineste egenskapen ved oss mennesker er nettopp denne evnen: Gjenkjenne at jeg lever og eksisterer og har de samme behov som deg jeg ser inn i øynene.

Samtidig er det til tider helt nødvendig å bruke vår evne, og vår makt, til å tale på vegne av dem som ikke tilhører vår art, som ikke snakker vårt språk og som ikke selv kan frigjøre seg fra den systematiske volden som blir begått mot dem.

Vold mot dyr og deres eksistensgrunnlag

Menneskenes engasjement for dyrs rettigheter må til for å minne samfunnet og beslutningstagerne om det vi innerst inne vet er galt å gjøre mot et dyr. Det kjøttindustrien gjør mot dem, det sirkus har gjort og det pelsindustrien gjør: sperrer dyrene inne i et trangt bur, kun for å ta livet av dem og bruke pelsen til pynt. Det er vold mot dyr, vold mot deres eksistensgrunnlag.

afp000809441.JPG Dan P. Neegaard

Dette handler om friheten til andre medskapninger som også er født med øyne og ører, med munn og med nese. Som også kan føle og som også er frihetens barn, slik vi mennesker er. Alle konflikter og ståsteder i en konflikt fortjener å bli lyttet til. De mest ignorerte i konflikter der dyr er involvert er dyrene selv.

Vi utnytter andre enn vår egen art

Makt har gjort at vi også har tatt oss retten til å utnytte andre enn vår egen art. Og for at ikke vår egen medfølelse skal komme i veien for det vi har bestemt skal være fremskritt og utvikling, så skjermer vi og gjemmer bort det vi egentlig gjør mot de andre.

Vår forståelse av hva vold er og hvem som rammes, må også inkludere alle våre medskapninger. Mennesket er i stand til å begå vold mot både dyr og mennesker. Da er det mennesket selv som må stoppe volden, sanksjonene kan ikke være avhengig av hvem som rammes. Dyrepolitiets første sak viste oss det. Gjerningsmannen hadde klare fantasier om å begå vold mot mennesker.

Ikkevold binder oss sammen med andre levende vesener

For å få til endring, må vi sette oss inn i hvordan de som ikke er som oss selv ser verden, hvordan de har det og hvordan de tar det. Det er denne egenskapen som gjør oss unike som mennesker. Vi kan velge ikke å ta liv.

Når folk flest vil forstå det, har vi vunnet den virkelige friheten, både for dyr og mennesker. Derfor henger dyrenes frigjøring sammen med menneskenes frigjøring. Det er ikkevold som binder oss sammen med alle levende følende vesener. Det er den samme lengsel etter frihet. Samtidig viser forskning at frigjøringsbevegelser som velger ikkevold er mer effektive enn de som griper til våpen. Kampen for menneskerettigheter, fredsbevegelsen og kampen for dyrs rettigheter er altså beslektet på grunn av en sterk idé: ikkevold.

Europas største markering for dyrs rettigheter

For tolvte året på rad vil dyrerettighetsorganisasjonen NOAHs fakkeltog mot pels nå på lørdag gå gjennom norske byer. Det er blitt til Europas største markering for dyrs rettigheter.

Når folk vet, og har erkjent, bryr de seg. Og når de først bryr seg, snur de seg ikke vekk. De reiser seg opp for dem som i dag urettmessig bures inne og dømmes til å eksistere, fanget i ikke-liv til vi ikke trenger dem lenger og kan kaste vekk innholdet. Innholdet er ikke kjøtt og blod, innholdet er det livet du ser i øynene deres. Det som gjør at de har behov. Det som gjør at de kan kalles levende, følende individer. Det innholdet har vi på vår samvittighet, når vi ennå ikke som samfunn har klart å befri disse samvittighetsfangene våre fra deres menneskeskapte fengsler – pelsdyrfarmene.

Vi kan oppnå rettferdighet også for andre enn vår egen art, bare vi blir mange nok. Dette er ikkevoldsaksjonisme på sitt beste.

Dette er den andre av tre tekster Shabana Rehman Gaarder skriver om ikkevold

Siri Martinsen skriver:

Les også

- Det er en drøm å tro at dyr flest har det «greit» i kjøttindustrien

Les også Shabana Rehman Gaarder om kvifor ho er veganar.

  1. Les også

    Måten vi utnyttar dyr på, gjer oss umenneskelege

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Shabana Rehman: - Både veganere og kjøttetere har fordommer mot hverandre

  2. POLITIKK

    Fortalte om egen abort i demonstrasjon mot Erna Solberg og KrF

  3. A-MAGASINET

    – Finn brødre som kan si: «Jeg eier ikke hennes ære».

  4. DEBATT

    Meninger: At Hadia Tajik er en fremtidig statsminister i Norge, har liksom ligget i kortene

  5. BYLIV

    Setter opp komedie om æresdrap: – Vi oppfører oss som strutser og stikker hodet i sanden, sier regissøren.

  6. KULTUR

    Innvandrerkvinner: lav sysselsetting og utdanning. Men for døtrene ser det lysere ut.