Meninger

Mener ministeren at barn tar skade av å høre at Ola er glad i Pål?

  • Frode Strømø

Det er dessverre ingenting i Solveig Hornes politiske karriere som tilsier at hun er riktig kvinne for jobben som barne-, likestillings- og inkluderingsminister, mener Frode Strømø. Foto: Larsen, Håkon Mosvold/NTB Scanpix

Jeg er svært takknemlig for at mine barn, som er født av surrogat, fikk sine juridiske rettigheter på plass før regjeringsskiftet. Jeg er sterkt i tvil om Solveig Horne vil ivareta min lille familie på en god måte.

I 2010 lurte vår nye barne-, likestillings— og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) i et innlegg på Twitter på ”om det er helt greit at barnehagene leser homoeventyr for små barn”. I 2013 synes et bedre spørsmål å være om det er greit å fortelle barna om ministeren.

Horne er, ifølge Regjeringens hjemmeside sjef for et departement som har ansvaret for ”familie- og samliv, barn og unges oppvekst- og levekår, kjønnslikestiling, antidiskriminering og integrering av innvandrere”. Dette er store og viktige oppgaver.

Feil kvinner for jobben

Ansvaret består selvsagt i å sørge for at de nødvendige juridiske rammer er tilstede; at vi har lover som hindrer diskriminering og fremmer likestilling og at barns rettstilling ivaretas for å nevne noe. Det er likevel slik at ingen lov i verden alene kan skape gode oppvekstvilkår for barn. Eller sikre likestilling, hindre diskriminering og sørge for integrering av innvandrere. Loven er et viktig rammeverk, men det er hvordan vi som samfunn opptrer i disse spørsmålene som avgjør om vi lykkes. Her har vi alle et ansvar, men ministeren har som øverste leder på området et særlig ansvar. Det er dessverre ingenting i Solveig Hornes politiske karriere som tilsier at hun er riktig kvinne for denne jobben. Tvert om.

Frode2-3UdUo9gSHF.jpg

Solveig Horne svarte så vidt vites ikke klart på sitt eget tendensiøse spørsmål i 2010. Hun har heller ikke svart på spørsmålet etter at hun ble utnevnt til minister, men i stedet påpekt at man må våge å ta diskusjonen om og eventuelt når barn skal få vite om ”annen seksualitet”. Hvorfor? Mener ministeren at barn tar skade om å høre at Ola er glad i Pål? Mener vår nye likestillingsminister at hetero kjærlighet er mer verdt enn homofil kjærlighet? Har vår nye barneminister tenkt gjennom hvordan slike utsagn kan virke på barn som lever med homofile foreldre? Hva det gjør med deres livskvalitet og ikke minst hvordan det påvirker menneskene rundt disse barna?I forbindelse med at det i 2009 ble begått en rekke voldtekter i Stavanger uttalte Horne at ”Det er et paradoks at mens halve regjeringen jobber for likestilling, jobber den andre halvparten med å hente menn fra middelalderkulturer til Norge”. Ved uttalelsen stigmatiserer vår nye inkluderingsminister en svært stor gruppe mennesker som hun har et overordnet ansvar for å integrere i det norske samfunnet. Videre gir hun dem et kollektivt ansvar for ugjerninger som ikke er en minister verdig.

Overgriperen har ansvaret

I 2011, i en debatt rundt skyld og voldtekt, fulgte vår nye likestillingsminister opp med en uttalelse om at ”Jentene har et ansvar for hvilken situasjon de setter seg i, men guttene har også et ansvar for å respektere et nei. Jeg mener både gutter og jenter har like mye ansvar ”. Nei! Nei! Nei! Overgriperen har ansvaret. Alltid. Alene. Jenter har aldri ansvaret for en voldtekt – om de så løper nakne ned Karl Johans gate i Oslo kl 3 natt til en søndag. En voldtekt er og blir overgriperens ansvar. I dag mener ikke ministeren lenger at jentene har halve ansvaret dersom de blir voldtatt. Det er bra, men de gamle uttalelsene ligger der og kan vanskelig forenes med det viktige holdningsskapende arbeid hun som minister er ansvarlig for.

Alle sitater som er gjengitt overfor stammer fra før Horne ble minister. Horne kan ha endret mening. Mennesker gjør jo gjerne det over tid og nå som hun er utnevnt skal hun selvsagt få anledning til å vise hva hun står for i dag. Likevel viser uttalelsene samlet sett et menneskesyn som er langt fra forenlig med jobben som likestillings— og inkluderingsminister. Uttalelsene er der og viser tydelig hva Horne mente da hun uttalte seg. På denne bakgrunn mener jeg at Horne er et dårlig valg som barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Det vil alltid hefte tvil ved hva hun mener. Det vil alltid være mange som ikke vil føle seg representert og ivaretatt av henne. Personlig føler jeg meg ikke representert av Horne og er jeg sterkt i tvil om hun vil ivareta min lille familie på en god måte. Jeg er svært takknemlig for at mine barn, som er født av surrogat, fikk sine juridiske rettigheter på plass før regjeringsskiftet.

En gåte

Jeg vet ikke hvilke vurderinger Erna Solberg og Siv Jensen har gjort før utnevnelsen av Horne, men det må være lov å stille spørsmål ved om dette var et godt valg. Hvordan Horne gjennom sine uttalelser kan ha utpekt seg som riktig kandidat til å få ansvaret for barn, likestilling og inkludering fremstår som en gåte. Hvorfor valgte man en så ekskluderende inkluderingsminister?

Hvorfor valgte man en så ekskluderende inkluderingsminister?

Men ja; det er helt greit å fortelle barna om ministeren. Barn skal lære seg alle fasetter av det samfunnet de vokser opp i; også de deler av samfunnet som foreldrene ikke er enige i eller liker. Når det er sagt så tror jeg det er større risiko for at barn – særlig barn som i dag vokser opp med to homofile foreldre – tar skade av å høre om minister Horne og hennes meninger enn de gjør av å høre et eventyr om prinsesse Eva som er forelsket i prinsesse Anne.

Les også

  1. Solveig Horne (Frp) blir barneminister