Meninger

Kort sagt torsdag 4. mai

  • Aftenposten Redaksjon

OPT__UGL0438_doc6ogmqdvqg1sdn7qblbq-kuT7eQeOdt.jpg Foto: Morten Uglum

Dagens korte debattinnlegg.

Vi trenger en lydfri by

Jeg ser stadig at det skrives om trikk. Jeg håper at man er klar over at det nå kommer busser med batterikapasitet og hurtigladersystemer som gjør disse konkurransedyktige på en helt annen måte enn trikk. For det er jo ikke bare trikkene alene som koster, men det er den langdrøye utbyggingen av meget dyre trikkeskinner. Dessuten bråker trikker mer enn busser og er selvfølgelig meget lite fleksible. Busser kan jo også settes inn på meget kort varselder hvor de trengs.

Trikken sårbar for hindringer

Fra tid til annen er det kjent at biler eller annet står plassert i trikkeskinnene. Der hvor en buss enkelt kan komme forbi, må trikken pent vente til skinnene er ryddet. Trikkeskinnene utgjør dessuten en ekstra risiko for syklister, da de lett kan sette seg fast i sporet.

Vi trenger en lydfri by. Elektriske biler er i ferd med å forandre Oslo til å bli den første stille, utslippsfrie by i verden. Elektriske biler gjør at vi nå får et miljø for fornybar energi i Norge.

Hadde noen foreslått at man skulle gått tilbake til de blåtrikkene med tilhenger, hvor man kunne stå på en åpen plattform foran, så hadde det fortonet seg litt annerledes for meg. For i de gode gamle dager sto jeg foran på tilhengeren ned Tollbugata og hoppet av da den svingte til venstre mot Østbanestasjonen i bunnen av gaten. Det kunne bli litt varmt under skosålene, men så slapp jeg stort sett å betale, for konduktøren rakk som oftest ikke frem i tide!

Fred. Olsen


Islams motstandere bør ikke stemples som syke

Jeg reagerer på måten Bushra Ishaq bruker ordet «islamofobisk» på i kronikken i Aftenposten 28. april. Måten hun bruker ordet «islamofobisk» på, forutsetter som en selvfølge at dette er en form for «diagnose», noe man kan «lide av». Dette har hun og en rekke politiske korrekthetstyranner forsøkt seg på ikke bare når det gjelder vårt forhold til islam, men også andre fenomener som truer våre frie, demokratiske, vestlige verdier.

Denne bruken av «pseudomedisinsk» ordbruk anses som en hersketeknikk, ikke som et forsøk på å beskrive et reelt «medisinsk syndrom».

Jeg mener at Bushra Ishaq omgående bør slutte å forsøke å stemple islams motstandere og kritikere som syke.

Akkurat som vi ikke stempler alle muslimer som syke!

Bernd O. Ewald, Oslo


Er støyfri transport en trafikkfare?

Du står der utenfor butikken, bøyd over sykkelen, opptatt med å låse for å skynde deg inn. Da kommer den: Elbilen, tidens løsen, plutselig og støyfritt, brasende rundt hjørnet. På gangarealet, egentlig for fotgjengere, men selvsagt tillatt for bilende kunder. Biler avgir støy, det har vi vent oss til siden vår egen og bilens barndom. Men elbilen er nesten lydløs. Er du heldig, hører du dekkene knase litt mot asfalten som ennå ikke er feid. Vi får være glad for stillegående kjøretøyer. Trafikkstøy er det mer enn nok av – spør dem som bor langs en motorvei. Ved butikken, på P-plassen og langs gangveien er hastigheten lav, men likevel går det fort nok. Her ferdes mennesker, kunder, hunder og barn. Til og med eldre har jeg sett der. Når en elbil plutselig bremser rett bak deg, blir du skremt og lurer på når den første ulykken på grunn av manglende støy skal skje.

I enkelte land (USA?) skal det være vedtatt en nedre støygrense for elbiler. Dette skjer ved å legge inn en liten summelyd. En løsning også for Norge med sin store andel elbiler?

Odd Fjeldstad, Oslo


Et langt sykkelliv i byen gir trygghet

Min venninne Astrid Nøklebye Heiberg ytrer seg om elsykkel-bruk. Nå vil jeg nok påstå at hun har mer innsikt i Høyre-bevegelsen enn i sykkelbevegelsen.

For meg er det motsatt.

Som selvoppnevnt president i Foreningen til Fremme av elsykkel, ser jeg det som en plikt å korrigere Astrid Nøklebye Heiberg, i all vennskapelighet. Jeg er inne i min tredje sommersesong som gammel elsyklist. Jeg har trofast og tung erfaring.

Det er ikke slik at vi elsyklister er en fare i trafikken. Det er de kondomkledde herrer som fra og til kontoret skal sette ny personlig rekord og som farer langs Sjølyst og Strandpromenaden og meier ned alt på sin vei av penkledde vanlige folk og fotgjengere. Elsyklister bruker sykkel til handel og vandel og transport for eksempel av barn til barnehage. Vi er ikke sportsutøvere, men byfolk, rett og slett. Vel har man friluftsfolk som drar ut i Marka, men felles for oss alle er at vi generelt er smilende, glade borgere som opplever elsykkelen som en triumf, særlig i motbakker.

Når det er sagt – det er også min plikt å advare eldre syklister mot seg selv når de setter seg på dette vidunderlige fremkomstmiddelet. For ofte har de eldre ikke sittet på en sykkel siden de ble konfirmert. Plutselig får de det for seg at dette løser jo bevegelsesproblemer på eldre dager.

Det er livsfarlig! Man må ha sykkeltrening, trafikkbegavelse i hodet og kunne lese – som når man kjører bil – både landskap og trafikk og kraft i motor. Man må avpasse kraften i elmotoren etter gatebildet, raskt og umiddelbart! Godt voksne kan ha slapp balanse og være sene i reaksjonen. Derfor er det kun et langt sykkelliv i bybildet som gir sikkerhet og trygghet.

Ingeborg Moræus Hanssen, Oslo


WWF må godta en aktiv bruk av skogen

Sverre Lundemo fra WWF gjentar i Aftenposten 27. april at gammel skog er best for klimapolitikken. Norsk og internasjonal forskning dokumenterer at dette er helt feil. Det finnes naturvernargumenter for å la skogen råtne på rot. Men skog som råtner på rot, er en katastrofe for klimaet. Når skogen råtner, går store mengder CO2 opp i atmosfæren.

Det blir dessuten svært negativt for klimaregnskapet at de produktene fra skogen som kunne ha erstattet fossile ressurser, går tapt. Det mest skadelige er at vi går glipp av den gevinsten for klimaet som følger av at ny skog er vesentlig mer vekstvillig enn den gamle. Alt dette kommer tydelig frem i rapportene fra Miljødirektoratet, som dessuten påpeker fare for stort fall i CO2-opptaket i norske skoger. Denne skadelige utviklingen kommer av at altfor mye av skogen vår er i ferd med å bli så altfor gammel.

Jeg hadde ventet en konstruktiv tilbakemelding fra WWF. I mitt innlegg i Aftenposten 18. april lanserer jeg en biokullstrategi som et stort nytt løft for klimaet i skogen. I Nationen 28. april viser jeg hvordan biokull kan hindre utslipp og øke produksjonen og karbonbindingen i skogen. Skogselskapet inviterer WWF til debatt om dette!

Johan C. Løken, styreleder, Det norske Skogselskap


Hånlige karakteristikker av kirkekunst

I forrige uke kom Statsbyggs anbefaling om å la Kulturhistorisk museum overta Nasjonalgalleriet. Reaksjonene er kommet umiddelbart fra politikere og Aksjonsgruppen Redd Nasjonalgalleriet. De vil at Nasjonalmuseet fortsatt skal disponere huset for sin kunst. Men hvorfor fremføres hånlige karakteristikker av samlingene Kulturhistorisk museum planlegger å stille ut i Nasjonalgalleriet som «kulturminner og kirkekunst»? Dette er også kunst: kirkekunst, som er noe av den fineste middelalderkunsten i Europa, en antikksamling fra Middelhavsområdet, som, sammen med tilsvarende samlinger ved Nasjonalmuseet, kan bli en enestående utstilling her i Norge. Kan ikke de to museene gå i dialog for å planlegge noe slikt?

Samlingene til Kulturhistorisk museum rommer også gjenstander fra forhistorisk tid, som i mange tilfeller ikke bare er «oldsaker», men flotte kunstgjenstander. Helleristningene våre ligger også innenfor hva museet kan formidle. I Nasjonalgalleriet har en muligheter for å presentere Norges eldste kunsthistorie, fra steinalderen til reformasjonen. Historisk museum vil fortsatt vise arkeologi, etnografi og mynthistorie. Et nytt museum på Bygdøy vil bli et rent vikingtidsmuseum. Hvordan skal en skaffe plass til å formidle resten av samlingene? Hvilke alternative løsninger for fremtidig utvikling av Kulturhistorisk museum har de politikerne som i dag ikke vil at dette museet skal overta Nasjonalgalleriet?

Egil Mikkelsen, professor emeritus, Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 22. februar