Meninger

Kort sagt, mandag 2. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Karikaturtegninger. Fri rettshjelp. Situasjonen i Polen. Dette er dagens kortinnlegg!

En gavepakke til Erdogan

Denne uken kunne man lese at Tyrkia raser mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo og karikaturtegningen av president Erdogan på forsiden av siste utgave. Tegningen er rettet mot islamske verdier så vel som Erdogan. Den fornærmer mennesker med religiøs følsomhet.

Erdogan er først og fremst en diktator, og det er tusenvis av grunner til å kritisere ham. Derfor er det synd at satiren som trigger religiøs følsomhet og fører til aggresjon i dette tilfelle, styrker Erdogan. Slike tilnærminger radikaliserer ham og hans støttespillere. De er drivstoff til hans vekst og politiske interesser.

Mange aksepterer at ytringsfriheten ikke skal begrenses selv når den går utover egen religion. På den andre siden har man de som ubøyelig ikke tåler noen form for kritikk av religiøse spørsmål. Grensen for hvor respektløs man kan være overfor andres følsomhet, kan diskuteres.

Under påskudd av ytringsfriheten fremmer karikaturtegningen og Charlie Hebdo hat mot religion i stedet for å kritisere Tyrkias leder. Erdogans politikk er ikke sammenfallende med islam som religion, selv om sanne muslimer berøres av forsiden. Ved hjelp av karikaturen styrkes Erdogans makt: «De tråkker på meg og vår religion». Flere tilhengere mobiliseres.
Erdogan og hans støttespillere lever godt av islamofobi. I stedet for å undergrave religiøse følelser, burde Tyrkias leder kritiseres for korrupsjon, massakrer, diktatur og krigsforbrytelser begått i Syria og andre land.

Erdogan og andre ledere som undertrykker demokrati og menneskerettigheter, bekjempes ikke på denne måten. Dersom ønsket er å kritisere og svekke Erdogans politikk, må det gjøres på en måte som tjener universell fred og dialog.

Ali Osman Gozagac, tidligere politisjef i Ankara


Det haster å øke inntektsgrensene for fri rettshjelp

Fredag hadde Aftenposten en leder med overskriften «Fri rettshjelp er en vits». Etter dagens ordning har ikke uføretrygdede på minstesats krav på støtte til rettshjelp.

Statssekretær Lars Jacob Hiim i Justisdepartementet skriver i en replikk onsdag at å øke inntektsgrensen er en for enkel løsning på et komplisert problem. Juss-Buss mener likevel det haster å øke inntektsgrensene.

Vi mottar årlig 6000 henvendelser fra folk som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen. Det er ikke rettsstaten Norge verdig å overlate til studenter og andre frivillige å sikre at borgerne kan hevde sine rettigheter.

I 2017 var kun 9 prosent av den voksne befolkningen i Norge omfattet av rettshjelpsordningen. Til sammenligning hadde 49 prosent av Danmarks befolkning og 43 prosent av Sveriges befolkning krav på støtte. Norske politikere overser disse forskjellene.

Juss-Buss er også for en helhetlig rettshjelpsreform, men det må ikke brukes som et argument mot å oppjustere inntektsgrensene nå. Regjeringen må prioritere at flere får tilgang til rettsapparatet. I Norge skal det være rettssikkerhet for alle.

Jenny Klem, jusstudent og medarbeider i Jussbuss


Polske kvinner trenger støtte

Situasjonen i Polen blir mer og mer alvorlig. Jeg har aldri sett noe lignende i landet mitt.

Etter avgjørelsen fra den såkalte Constitutional Tribunal – som for øvrig ble politisert av det regjerende partiet – gikk folk ut i gatene. Alt på grunn av nesten fullstendig forbud mot abort, selv i tilfeller der fosteret er skadet eller mors liv er i fare.

Etter tirsdagens kveldstale av styreleder Jaroslaw Kaczynskis frykter folk en borgerkrig. Formannen ba sine tilhengere om å forsvare kirken og «det som angripes i dag, og ikke angis ved et uhell». Publikum er overbevist om at han provoserer frem en borgerkrig, til og med snakker om det åpent. «La oss forsvare Polen, la oss forsvare patriotisme og la oss vise besluttsomhet og mot her. Først da kan vi vinne krigen motstanderne har erklært», sa Kaczynski.

Det er veldig urovekkende, og føler jeg at det skjer noe spesielt i landet mitt. Støtte kommer fra hele verden, inkludert Norge. Det er viktig at polske kvinner ikke blir stående alene. Regjeringen frykter et sammenbrudd, og mye tyder på at demonstrantene ikke vil vike før myndighetene trekker seg.

Damian Kazak, tidligere journalist i Polen


Karikaturene krenker alle muslimer

I forrige uke skrev Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen om de berømte karikaturtegningene og hennes beslutning om å publisere en av dem da hun var sjefredaktør i Bergens Tidende. Hun mente at tegningene krenket en del muslimer. Sannheten er jo at de krenker alle muslimer i ulik grad. Noen mente at tegnere er en gjeng tullinger som ikke fortjener reaksjoner eller oppmerksomhet i det hele tatt. Det er min oppfatning også. Andre tok det veldig tungt. Det hele utviklet seg til en kollisjon mellom Vesten og den muslimske verden.

Det er helt klart at tegnerne forsøkte å mobbe og fornærme muslimene. Så fikk de hjelp av islamister som brukte vold. Nå har en 18-åring begått en grusom forbrytelse. Jeg er helt sikker på at omtrent alle muslimer er imot den brutale halshuggingen av den franske læreren. Det hadde vært klokt heller å gå i debatt med læreren. Man kunne spurt ham om verdien av slike tegninger. Hva var budskapet? Ville det ikke vært mye bedre at han tok for seg den franske kolonitiden og utnyttingen av mange millioner mennesker i flere hundre år?

Nå har ekstremister drept tre uskyldige personer i kirken i Nice. Det er på tide å ta et oppgjør med terroristene på den ene siden, og med dem som misbruker ytringsfrihet på den andre siden.

Mamon Faour, Bergen

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 17. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 15. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 14. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 13. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 12. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 11. januar