Meninger

Jødeblod og negerkunst

Den som tror at vi lever i et politisk korrekt land, har ikke lest norske ordbøker. Der finnes ikke det nye kebabspråket, derimot et stort utvalg av jødeneser og negermusikk.

Eksempel på negerarbeid? Kofi Annan leder et møte i FNs sikkerhetsråd.

ADVARSEL: I denne teksten forekommer en rekke ord og begreper som kan oppfattes som sterkt nedsettende. For før vi slipper inn ord som puta og schmø, isjvar og sjofe i norske ordbøker, er der endel andre ord vi bør kvitte oss med.

Det er ingen løgn at språk er makt. Ingen i Dagsrevyen sier sjærlighet. Skal de fortelle om en ung jente, kaller de henne ikke kæbe, og en kamerat omtales ikke som brahman. Kanskje de ville fått høyere lyttertall i endel ungdomsgrupper hvis de snakket slik, men de ville mistet øre hos mange andre.

Korrekt norsk?

I Norge aksepterer vi dialekter. Vi synes at fransk aksent kan være sjarmerende, og at det er greit hvis svensker knoter. Men den som er født i Asia eller Afrika, og som vil tas på alvor i offentligheten, får vær så god snakke norsk slik som det gjøres i Oslo 2.

I noen norske byer har det vokst frem en sosiolekt som kalles kebabnorsk. Denne dialekten kan gi status blant kamerater, men kan være en hindring for den som vil opp og frem. 19 år gamle Ershad Meradi sa nylig til Dagsavisen at hadde det vært opp til ham, ville han forby kebabnorsk. Men den eneste grunnen til å legge av seg dialekten eller kebabnorsken, er at spåk er et viktig verktøy for kommunikasjon. Derfor får Meradi støtte av arbeidslivsforsker Hanne Kavli. Hun mener at skal man få seg jobb, må man snakke «korrekt norsk».

Men hva er korrekt norsk, i 2009? Jeg er langt fra sikker, men jeg regner med at det finnes i ordbøkene. Der opptrer svært få kebabord. Til gjengjeld byr de på haugevis av jødeord og negerord. Jeg tror det er like viktig at vi kvitter oss med dem.

«Jeg lærer én ting ved å lese norske ordbøker: Jeg forstår godt hvorfor jøder og afrikanere kan føle seg diskriminert i Norge, både i arbeidsliv, i foreningsliv og på fritiden.»

Jødearbeid.

I den store digitale ordboken Clue, som brukes av alt fra Statoil via NTNU til Aftenposten, finnes ord som jødebarn, jødeblod, jødegate, jødegutt, jødejente, jødekake, jødekirsebær, jødekvarter, jødepest, jødeskjegg, jødesnabel, jødepris, jødetype. Jeg regner med at disse ordene er korrekt norsk, siden jeg finner dem i en anerkjent ordbok. Clue retter seg først og fremst mot næringslivet, men er det virkelig greit i de kretser å snakke om jødetypen som har jødeskjegg og tar jødepris? Jødepest høres ikke bra ut, og jeg er usikker på hva en jødesnabel er. Men jeg vet at man fremdeles spiser jødekaker på Sørlandet.

Og jeg kan ikke tenke meg annet enn at et jødisk menneske vil føle ubehag når disse ordene bli brukt.

Det som er galt med ordene, er sammenstillingen. Hverken jøde eller arbeid er nedlatende ord. Men jødearbeid er.

Hylende morsomt.

Mange hevder at neger er et helt greit ord, som bare betyr svart. Men når jeg hører unge gutter rope negerhore etter en ung, svart skolejente, er jeg helt sikker på at de guttene ikke bruker neger som et nøytralt ord.

Negerarbeid er heller ikke et ord å anbefale. Men det finnes i ordbøkene både hos Kunnskapsforlaget og hos Clue, uten noen advarsel om at det er nedsettende. Likedan er det med negeraktig, negerunge, negerblod, negerdans, negerfolk, negerfrigjøring, negerhandel, negerhimmel, negerhirse, negerhytte, negerkonge, negerkorn, negerkunst, negerland, negermarked, negermelodi, negermunn, negermusikk, negerpepper, negerproblem, negersanger, negerspråk, negerspørsmål, negerstat, negervenn, negervise, negertrolldom. Og en lang rekke lignende ord.

Er begrepet neger et synonym for mennesker med svart hud, i dagens Norge? Naturligvis er det ikke det. En tamil vil aldri bli omtalt som neger, uansett hvor mørk hud hun måtte ha. Men i norsk-engelskordboken er neger oversatt med black. Ordet negerlignende oversettes med negroid. Men ingen av ordbøkene vil fortelle hvordan hva det innebærer å være negroid.

Jeg lærer én ting ved å lese norske ordbøker: Jeg forstår godt hvorfor jøder og afrikanere kan føle seg diskriminert i Norge, både i arbeidsliv, i foreningsliv og på fritiden. Jeg har lagt frem listen over negerord og jødeord for endel hvite nordmenn. Nesten alle synes ordene er hylende morsomme. Jeg skal ikke gjøre meg bedre enn jeg er. Jeg har også ledd.

I ordbøkenes verden setter anstendigheten først inn når vi skal utenlands, i engelsk-norskoppslag. Der har negro fått en tilføyelse om at det oppfattes nedsettende av noen, det samme har negervenn.

Clue Norge ASA, som utgir ordboken, fremhever at de alltid gir tilgang til et oppdatert språk og den nyeste terminologien. Da jeg spurte om de også tok med ord som ikke lenger brukes, svarte ansvarlig redaktør i en e-post at noen ord er så gammelmodige at de ikke tas med, og at Clue stort sett skriver definisjoner på ord som folk flest ikke kjenner.

Siden ingen av negerordene eller jødeordene har noen definisjon, forstår jeg at alle de nedlatende sammenskrivningene om jøder og svarte er å regne som levende norsk.

Dvergneger og sambo.

De elektroniske utgavene av Kunnskapsforlagets blå språk— og ordboktjeneste er langt knappere på negerord enn Clue, men rikere på definisjoner. Kunnskapsforlaget forklarer at et negerkvarter er en bydel som bebos av negre og at en sambo er avkom av neger og indianer eller neger og mulatt.

Lytt til ordet: En sambo.

Bøkene byr også på negrito: En småvokst neger i flere strøk i Sørøst-Asia (Kunnskapsforlaget) eller dvergneger i Indokina o.a. steder (Clue), mens negrillo er en pygmé i Afrika.

Det er liksom ingen ende på hvor oppfinnsomme vi er, når vi skal betegne andre mennesker. Hvit, derimot, finnes ikke som substantiv, men er definert som «ren, uskyldig».

Det hyppigste mantraet i norsk integrering er «få dem i arbeid». Men hva slags språk møter minoritetene i arbeidslivet, hvordan blir de omtalt?

Kebabnorsk

. Det handler egentlig om anstendighet, som er et gammeldags ord for politisk korrekthet. Men det handler som sagt også om å kommunisere. I Dagsavisen er Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, slett ikke redd for kebabnorsken mange unge snakker. Han viser til at barn som vokser opp i forskjellige deler av landet, lærer forskjellig norsk. Så også på Holmlia. Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service, mener at kebabnorsk er en ukultur som viser nese til det norske samfunnet. Mens diskrimineringsombud Beate Gangås tror arbeidsgivere har kamuflerte fordommer mot folk som snakker slik, og at det derfor er viktig at de har en saklig grunn når de ikke vil ansette noen som snakker kebabnorsk.

Der møtes egentlig Gangås og Furulund. For NHO-direktøren mener at ungdommene ødelegger for seg selv ved å snakke på den måten. Og naturligvis gjør de det, hvis de snakker slik i sammenhenger der de ikke blir forstått.

Men ungdom er vel ikke dummere nå enn de var før. Der jeg vokste opp, på landet helt sør i Norge, spiste vi jorple i stedet for potet, og vi fløste dem, i stedet for å skrelle. Vi sa å håiste i stedet for å rope, og vi sa å trege i stedet for å angre. Da vi kom til nærmeste småby, ti kilometer unna, forsto vi fort at vi ikke kunne snakke sånn. Vi beholdt dialekten, men justerte den etter forholdene.

Jeg er ganske trygg på at det klarer kebabungdom også.

PS – Puta er sterkt nedsettende for jente. Schmø betyr bra. Isjvar er å stjele, og sjofe er å kikke.

Les også

  1. Debatten om pandemien