Meninger

Åpen søknad: Norges mektigste | Grunde Almeland

  • Grunde Almeland

Jeg skulle så inderlig ønske at dommere nå slår dommerklubba i bordet og i rettssikkerhetens navn sier «nok er nok!», skriver Tor Langbach. Foto: Nordli Katrine

Mangelen på klare føringer for hvordan prosessen for ansettelse av ny høyesterettsjustitiarius skal foregå, er påfallende.

Om få dager går fristen ut for å søke på jobben som kan gjøre deg til landets fjerde mektigste.

Personen vil kunne være med å påvirke omtrent alle forhold ved ditt liv. Burde ikke du ha gjort deg opp noen tanker om dette?

Ved de fleste offentlige ansettelser er det tydelige, faste rammer lagt for å sikre at interessene til slike som deg og meg blir best mulig ivaretatt.

Mangelen på klare føringer for hvordan prosessen for ansettelse av ny høyesterettsjustitiarius skal foregå, er påfallende.

Hvorfor er dette problematisk?

For det første vet vi ikke i hvilken grad det er lagt opp til transparent og åpen prosess.

For det andre råder det altfor stor usikkerhet om hva som er gjeldende praksis, spesielt når det kommer til hvordan Stortinget skal involveres.

Høyesteretts autoritet som straffedomstol er under press, mener Halvard Helle, fast forsvarer i Høyesterett:

Les også

Maktkamp om Høyesteretts rolle

Ønsker vi å gi politikerne makten?

En forutsetning for et velfungerende demokrati er størst mulig åpenhet rundt viktige avgjørelser.

GrundeAlmeland2_doc6n28xkr64gz1e4m357yi.jpg

Ved ansettelsen til et embete med en så sentral maktstilling burde dette være selvsagt. Offentlige søkelister er første steg.

Offentlige vurderinger fra det nedsatte rådgiverutvalget er neste.

Domstolskommisjonen peker på at det er vanlig å konsultere Stortinget ved utnevnelse av justitiarius.

Odd Einar Dørum har uttalt at han ved utnevnelsen av nåværende justitiarius holdt hele prosessen internt i departementet.

Nåværende justisminister har tilRett på Sak nr. 3, 2015 uttalt at han mener det er naturlig å konsultere Stortingets presidentskap.

En forutsetning for et velfungerende demokrati er størst mulig åpenhet rundt viktige avgjørelser.

Videre legger Anundsen til at « … dette vil regjeringen ta stilling til basert på hva som vil være hensiktsmessig på tidspunktet».

Så konklusjonen er, så langt, at her blir nok ingenting avgjort før Anundsen har kommet til tidspunktet hvor det hensiktsmessige åpenbarer seg.

Første steg er klart. Rådgiverutvalget vil legge frem sine skriftlige vurderinger, uten rangering, hvorpå Anundsen må ta sin beslutning.

Resultatet blir fort en politisert avgjørelse. Ønsker vi å gi politikerne denne makten?

Tor Langbach:

Les også

Vi lærer allerede i grunnskolen at domstolene er den uavhengige tredje statsmakt. Slik er ikke virkeligheten

Fare for å bli som USA

En forutsetning for at domstolene skal fungere etter sin intensjon, er uavhengigheten fra den lovgivende og utøvende makt.

For å sikre denne uavhengigheten bør det være et mål å gjøre disse prosessene såpass klare og forutsigbare at det ikke oppstår tvil om at det er faglige, og ikke partipolitiske kvalifikasjoner, som avgjør.

Domstolene i Norge har unikt høy tillit, en posisjon bygget opp gjennom 200 års sterk faglig uavhengighet.

Faren ved politisering av utnevnelsesprosessen av dommere har vi eksempel på i USA

Faren ved politisering av utnevnelsesprosessen har vi eksempel på i USA: Et system hvor den politiske tilhørigheten til den enkelte dommer er så tydelig at man i flere saker kan forutse hvordan dommeren vil stemme.

Den ugjennomsiktige, uregulerte situasjonen gjør at i alle fall jeg sitter igjen med spørsmål.

Hvilke vurderinger legger rådgiverutvalget til grunn?

Hvordan ble det nedsatt, og hvilke føringer har det fått?

Kommer det tydelige rammer, hvis ja, hvilke refleksjoner bygger de på – og hvis ikke: Hvorfor ikke det?

Og endelig: Hva er mest hensiktsmessig på nåværende tidspunkt, Anundsen?


Lese mer om det norske rettssystemet? Her er tre innlegg:

Tor Langbach:

Aftenposten på lederplass:

Les også

For dårlig kjønnsbalanse i jussektoren

Les også

Carl I. Hagen skriver: Maktfordelingsprinsippet bør gjenreises!

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Rettsstaten

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    «Høyesterett og domstolene må beskyttes mot raske lovendringer fra et knapt politisk flertall.»

  2. NORGE
    Publisert:

    Høyesterettsdirektøren (70) skulle gå av etter 23 år i jobben. Da stillingen var utlyst, ble han bedt om å sitte utover den normale aldersgrensen.

  3. VERDEN
    Publisert:

    Omstridt lov godkjent i Polens overhus

  4. DEBATT
    Publisert:

    Et skritt fremover i kampen om uavhengige domstoler i Europa

  5. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Urovekkende valg til amerikansk høyesterett

  6. VERDEN
    Publisert:

    Derfor betyr Trumps utnevnelse av ny høyesterettsdommer så mye: vil sette preg på politikken i en generasjon fremover.