Dagens kortinnlegg | torsdag 30. november
Dagens kortinnlegg tar for seg mentor ordning for ungdom som lever i frykt for æreskultur og bedre veiledning for nyutdannede lærere.
Mentorordning for unge
Den 4. november var jeg invitert til et lukket møte sammen fire andre; noen erfaringskonsulenter og noen aktivister som meg. Til stede var rundt 30 fagfolk fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, politiet, Kripos og krisesenterbevegelsen.
Jeg fortalte om hvilke behov unge har når de er på flukt fra æreskulturer.
Det skal nå lages en mentorordning for unge som har erfaring fra denne type kultur.
Æreskulturen er brutal og dessverre må noen unge bryte helt med sitt tidligere nettverk og venner.
Jeg følte glede ved å sitte der og tenkte inni meg at endelig får våre unge den hjelpen de trenger, de er jo våre barn alle sammen.
Jeg har holdt mange markeringer, nå føler jeg at jeg endelig er blitt hørt.
Så hvordan bør en mentor være?
Mine forslag var at det bør være en person som kan vise trygghet og som kan følge opp den unge.
Disse unge forteller ulike historier og har ulike erfaringer og noen må holde seg helt borte fra sitt tidligere nettverk. På møtet la jeg vekt på at hjelpeapparatet bør ha forståelse for det. Det er også viktig å legge grunnlag for en god dialog med foreldrene.
Jeg kjenner til tilfeller der unge har holdt seg vekk hjemmefra i nesten 20 år på grunn av frykt for sanksjoner.
Så dette er ikke nytt og det er på tide at vi får en mentorordning.
Våre unge og deres behov kommer først. Som innvandrerkvinne og mor ser jeg det som min plikt å hjelpe til å få på plass en mentorordning.
Å kunne bidra til opprettelse av en slik ordning førte til at seminaret opplevdes som en gledens dag, en av de viktigste i mitt liv.
Den største julegaven jeg kan gi er å få et ungt menneske til å klare seg videre i livet.
God jul!
Abida Akhtar
Veiledning for nye lærere
Overgangen fra studier til jobb er stor, også for lærere. Det vet vi. Jeg mener allikevel ikke det er fornuftig med et en rent praksisår femte året på lærerutdanningen, slik det blir tatt til orde for i et innlegg i Aftenposten 26. november. Den nye masterutdanningen for lærere vil gjøre de bedre forberedt for arbeid i skolen enn den nåværende utdanningen, men fortsatt vil overgangen fra student til lærer være krevende.
For å gjøre overgangen til jobbhverdagen enklere, legger vi i «Lærerutdanning 2025» til rette for mer samspill mellom den forskningsbaserte undervisningen og praksiserfaring. Slik får studentene innsikt i virkeligheten som lærer også gjennom studiene.
Samtidig har skolene et soleklart ansvar i å ta imot sine nyansatte lærere.
Jeg har hørt litt for mange historier om nyutdannede lærere som får tildelt «problemklassen» til å avvise det som løse anekdoter. Nyutdannede lærere skal møte et godt og profesjonelt arbeidsfellesskap med erfaringsdeling og gode ordninger for veiledning. Vi arbeider nå med å utforme nasjonale rammer for at alle nytilsatte lærere skal få veiledning.
Vi satser i tillegg tungt på etter- og videreutdanning av lærere. Slik sikrer vi kompetanse av høy kvalitet i klasserommet. I 2016 var det tre ganger flere lærere som tok videreutdanning enn i 2013.
I innlegget hevdes det at «det er en sannhet at en for høy andel av nyutdannede lærere velger bort sin profesjon etter få år i skolen». Tall fra SSB viser det motsatte. Hele ni av ti nyutdannede grunnskolelærere er fortsatt i læreryrket fem år etter.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad
