Meninger

Kommunereform i kaosfasen

  • Aftenposten Redaksjon

Aftenpostens leder 27. april

FOLKEAVSTEMNINGENE om sammenslåinger i Kommune-Norge er i gang. Håpet var at de skulle gjøre valget lettere for kommunepolitikerne. Det gjør de ikke.

I RÆLINGEN kommune har hele 83 prosent stemt nei til sammenslåing. Færre enn 30 prosent deltok i avstemningen. Hvilket råd har kommunepolitikerne fått i en slik situasjon? Eller hva med kommunene der et flertall sier nei til sammenslåing med en kommune der et flertall sier ja til den samme sammenslåingen? Hvilket råd har kommunepolitikerne fått da?

I siste instans er det kommunepolitikerne som skal avgjøre veien videre for sin kommune. Det er fornuftig at beslutningen ligger der, men folkeavstemningene gjør det komplisert for mange kommuner. Angsten for å snevre inn valgmulighetene er en forklaring på at flere har valgt denne metoden. Resultatet er imidlertid et uklart og stedvis ubrukelig resultat fra folkeavstemningen. Metoden egner seg først og fremst når alternativene er krystallklare og meget få. Nå vil mange kommuner oppleve at avstanden til innbyggerundersøkelsen er stor, at for få har deltatt i avstemningen, og at rådene spriker.

DE STØRSTE problemene vil oppstå i kommunene der de folkevalgte har signalisert at beslutningen i praksis styres av folkeavstemningen, men så velger kommunestyret likevel å gå i en retning som avviker fra avstemningen.

Det er politikernes ansvar å tilpasse kommunestrukturen til andre samfunnsendringer.

De kommunestyrene som styrer unna folkeavstemning, men som gjør en grundig jobb med å gi innsikt i alternativene kommunestyret tar stilling til, gjør det ikke nødvendigvis lett for seg. Og kanskje straffes de i neste valg. Men de har tatt et ansvar som folkevalgte og har valgt en retning for kommunen som de mener er riktig.

BÅDE KRF OG Arbeiderpartiet mener at dette retningsvalget i utilbørlig grad påvirkes av Regjeringens endringer i inntektssystemet for kommunene. Belønningen til kommunene som vil omstille seg, trekkes også frem som et pressmiddel. Men dette er ikke utilbørlig press. Det er politikk og vitner om vilje til endring.

Endringen i retning av færre kommuner er viktig. Det er ikke et alternativ å fortsette som i dag. Det vil si, strukturen kan selvsagt overleve nærmest uberørt. I så fall vil denne problemstillingen dukke opp igjen ganske snart. For også kommunestrukturen må endres når samfunnet ellers endrer seg. Det finnes ingen strukturer som er tildelt evig liv. De skal beholdes så lenge de bidrar til å løse oppgavene. Mange kommuner vil ikke evne å gjøre det i fremtiden. Da er det lokalpolitikernes og rikspolitikernes ansvar å sette i gang endringer som gjør at kommunestrukturen tilpasses.

KOMMUNEREFORMEN har ikke flere store kommuner som et mål i seg selv. Størrelse og struktur er et middel for å gjøre kommunene bedre i stand til å løse oppgaver. Innsikt i hvordan struktur vil påvirke denne evnen i dag er sannsynligvis lett å tilegne seg. Innsikt i hva det betyr om fem, ti eller 20 år, er mer krevende. Den børen ligger hos lokalpolitikerne, ikke hos innbyggerne. Det må politikerne huske når mer eller mindre kaotiske folkeavstemningsresultater tikker inn.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Folkeavstemninger kan være dypt udemokratiske

  2. POLITIKK

    Å tvinge sammen kommuner er trolig rykket et skritt nærmere

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Kommunene fortjener et tydeligere Ap

  4. VITEN

    Uviten: Debatten om kommunestruktur er en konkurranse mellom glansbilder

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Kommunereformen må fortsette

  6. POLITIKK

    - Hva vil egentlig Skedsmo med Fet?