Meninger

Hvem er det som ligger der i krybben, er det et menneske eller er det en gud? | Petter Skippervold

  • Petter Skippervold
    Teolog og strategisk direktør i Mindshare

Bibelselskapets bibeloversettelse fratar meg muligheten til å se Jesus som det mennesket han var, skriver artikkelforfatteren. Foto: Alexander Hoffmann / Shutterstock / NTB scanpix

Det er ikke slik at Bibelen er «fake news», men bibeloversettelsen fra 2011 gjør Jesus mer gudommelig enn hva godt er.

Bibelselskapets bibeloversettelse fratar meg muligheten til å se Jesus som det mennesket han var, skriver artikkelforfatteren. Foto: Alexander Hoffmann / Shutterstock / NTB scanpix

Petter Skippervold

Det er snart jul. Vi omgir oss med pakker, nisser og ribbe, og Jesus-barnet. Men hvem er det som ligger der i krybben, er det et menneske eller er det en gud?

Knusende dom

Tidligere i desember forsvarte Morten Klepp Beckmann sin doktorgrad om Bibelselskapets oversettelsesstrategi.

Beckmann gir en knusende dom over den norske oversettelsen av verdens beste bok, Bibelen, og viser hvordan mennesket Jesus forsvinner i den gudommelige utgaven av mannen fra Nazareth.

En kompleks øvelse

Bibeloversettelse er ingen enkel sak. Først må de gamle greske og hebraiske manuskriptene oversetters til norsk av fagfolk, såkalte primæroversettere.

Dette arbeidet utføres av forskere med god kjennskap til de respektive språkene. I denne prosessen er fokuset på å gjengi grunnteksten så nøyaktig som mulig, og målet er å følge de respektive manuskriptene ord-for-ord.

I neste omgang går teksten til stilister, nå er målet å omforme ord-for-ord-oversettelsene til godt norsk. I tilfelle Bibel 2011 hentet Bibelselskapet inn litterær kompetanse fra forfattere som Jon Fosse, Karl Ove Knausgård, Håvard Rem og Hanne Ørstavik, som i dialog med primæroversetteren kom frem til en tekst som både var i samsvar med bibelens manuskripter og som fungerte godt på moderne norsk.

Til slutt er teksten ute på høring før den endelig godkjennes i Bibelselskapets styre. Og det er her, i den siste fasen av oversettelsesprosessen, Beckmanns avhandlingen avslører Bibelselskapets oversettelsesstrategi.

Djevelen ligger i detaljene

I intervjuer med primæroversettere finner Beckmann at den teksten fagfolkene ble enige om mot slutten av oversettelsesprosessen, endret seg. Det er snakk om små justeringer, men som gir store utslag i forståelsen av hvem Jesus var: for var Jesus Gud eller var Jesus menneske da han lå der i krybben den første julenatt?

Norske bibeloversettelser forteller oss at jesusbarnet alt der det lå i mors favn var Gud. Et eksempel Beckmann peker på, finner vi i Paulus' brev til Romerne (Rom 1,4). I Bibel 2011 leser vi, «ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde».

Men det er ingen som stadfester noe som helst i de greske manuskriptene, for der finner vi ordet horizm, på norsk «innsette».

Valget av å oversettelse stadfeste eller innsette kan høres ut som en bagatell, men når Bibelselskapet velger stadfeste forsterker de tanken om at Jesus-barnet allerede da det lå i krybben var Gud, mens ordet innsatte indikerer at Jesus oppnår en ny status som Gud først ved oppstandelsen, som i sin tur betyr at barnet i krybben var et menneske.

Pragmatisk kristendom

I kristendommen er tanken om at Jesus ikke bare er menneske, men også Gud helt sentralt. Og stedet hvor denne tanken tydeligst kommer til syne, er i treenighetslæren: Gud er ikke én, men tre; Faderen (Gud), Sønnen (Jesus) og Den hellige ånd.

Disse tre gudommelige personene omtales alle i Bibelen, men det innbyrdes forholdet dem i mellom er ikke beskrevet. Avklaringen kom først under kirkemøte i Nikea i 325, hvor Jesus blir beskrevet som Gud og ikke bare som menneske.

Men var Jesus en forutbestemt hendelse, en masterplan iscenesatt av den treenige Gud før tidenes morgen, eller var Jesus et menneske som levde et liv, som deg og meg, og som gjennom sitt liv viste andre mennesker veien til Gud?

I den kristne tradisjonen har disse tankene levd side om side så lenge religionen har eksistert. Kirkene har forhold seg til bekjennelsene fra tidlig middelalder, men teologer, kunstnere og artister har gjennom hele historien samtidig minnet oss om den menneskelige Jesus, mannen fra Nazareth.

En etterlyst Jesus

Bjørn Eidsvågs forestilling Etterlyst: Jesus presenterer en Jesus som fokuserer på mennesket Jesus, en Jesus i samsvar med hva bibelforskerne vil hevde.

Fra kirkelig hold fikk Eidsvåg både støtte og kritikk. Biskop Tor Berger Jørgensen støttet Eidsvågs presentasjon av Jesus, mens biskopene Per Arne Dahl og Halvor Nordhaug var langt mer kritiske.

Nordhaug gikk så langt som å si at Eidsvåg for ham var en «talsmann ikke for evangeliet, men for moralsk fornyelse med et progressivt fortegn». Og selv om billettsalget gikk til himmels, var de fleste aktørene i avisen Vårt Lands Jesus-debatt kritiske til Eidsvågs jordvendte Jesus.

  • Les anmeldelsen av forestillingen:
Les også

Bjørn Eidsvåg begeistrer i «Etterlyst: Jesus»

Det er nettopp den jordvendte, menneskelige siden ved Jesus Beckmann mener Bibelselskapet forsøker å holde nede med sin oversettelsesstrategi, og kaller dette Bibelselskapets kristologi.

Men i motsetning til biskopene Dahl, Nordhaug og Jørgensen, som offentlig argumenterer for sine teologiske posisjoner, opererer Bibelselskapet i skjul, og resultatet er at barnet i krybben blir mer Gud og mindre mennesket, ikke basert på den greske grunnteksten og forskernes råd, men oversetternes overbevisninger.

Folkets bok

Den ferske bibelbruksundersøkelse utført av Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO), viser at stadig færre nordmenn leser i biblene. I 1972 leste 30 prosent av oss bibelen minst en gang i året, i 2016 var tallet halvert til 17,8 prosent, og kurven er synkende.

Mye av årsaken til denne nedgangen skyldes gruppen som mener «Bibelen er Guds faktiske ord», denne gruppen har fra 1991 til 2012 falt fra 11,2 prosent til 4,5.

Bibelbruksundersøkelsen spør ikke om folk regner Jesus som Gud eller menneske, men de aller fleste av oss assosierer ikke Jesus med Gud, men med mennesket.

I undersøkelsen var det flest som mente at «Bibelen er en gammel bok med legender som mennesker har nedtegnet». Denne gruppen har økt fra 46,7 prosent i 1991 til 57,5 prosent i 2012, og er den klart største gruppen når KIFO etterspør folks holdninger til Bibelen.

Og Bibelen forsvarer fortsatt tittlen bøkenes bok, hele 70 prosent av oss eier én eller flere bibler, og det er i dag flere bibler i landet enn folk. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå nærmer vi oss 60.000 fødsler i Norge i år, et tall som tilsvarer antall årlig solgte bibler her i landet.

Det er ikke slik at Bibelen er «fake news»

En oversettelse som umyndiggjør leseren

Det er ikke slik at Bibelen er «fake news». Den siste norske bibeloversettelsen fra 2011 er i det store og det hele troverdig, men på kritiske steder tar oversetterne i Bibelselskapets seg friheter og valg som trosser fagfolkenes anbefalinger hvor de gjør Jesus mer gudommelig enn hva godt er.

Bibelselskapet, har et uttalt mål om å åpne Bibelen for alle mennesker, men Beckman viser hvordan de snarere gjør seg til tekstens herre og er formynderske overfor bibelleserne.

For meg virker dette fullstendig mot sin hensikt: For hva er det som griper oss når vi flyktig passerer barnet i krybben på jakt etter de siste julegavene? Og hva er det vi trenger? Er det en supergud? En som var og er, fra evighet til evighet, eller trenger vi et barn, fullstendig overlatt til sine omgivelsers og den kjærlighet og omsorg de viser?

Det er menneskebarnet som rører mitt hjerte når julen ringes inn, og jeg liker dårlig at Bibelselskapet fratar meg muligheten til å se Jesus som det mennesket han var.

I år dropper jeg bibellesningen til jul og går heller til kirken. Prestene våre kan heldigvis fortsatt lese den greske grunnteksten og kan forhåpentligvis si meg noe sant om barnet i krybben.

Les mer om

  1. Jesus
  2. Jul
  3. Kristendom
  4. Debatt