Meninger

Stalins «sfære»reddet Norge

  • Nils Morten Udgaard
    tidligere utenriksredaktør i Aftenposten

Vi ser en situasjon som ligner på tidlig etterkrigstid, da tålmodighet og konkurranse mellom samfunnssystemer ble alternativet til mer krig. Og vi vet hvem som seiret til slutt, skriver Nils Morten Udgaard. Her Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas president Petro Poroshenko. Sergei Bondarenko/NTB Scanpix

Russland: I 1944 Finnmark, i dag Ukraina.

Ukraina-krisen legger en skygge av økonomiske sanksjoner over feiringen denne uken av sovjet-troppenes frigjøring av Øst-Finnmark for 70 år siden. Et første stykke Norge ble fritt. Men bak gleden den gang var krigsårenes norske regjering i London høyst urolig: Hva ville russerne nå foreta seg i Finnmark – som lå åpent foran dem, nedbrent av tyske tropper?

Nils Morten Udgaard.JPG

Bak kulissene i Moskva, vet vi i dag, kom det straks forslag fra generalstabens leder og fra utenriksdepartementets folk om å skyve den norsk-sovjetiske grensen vestover til Tana-elven, og kreve militær "langtidsleie" for områder ved Tromsø, Hammerfest, Vadsø, Vardø.

Vi lå på riktig side av jernteppet

Men ingen av disse forslagene ble fulgt opp. De ble åpenbart stanset på politisk topp-plan, av Josef Stalin, landets enehersker. Han hadde allerede i desember 1941, med tyske armeer i kamp utenfor Moskva, forbløffet britenes utenriksminister Anthony Eden i Kreml med helt klare tanker om hvor russernes innflytelse skulle gå etter krigen: De skulle ha siste ord i de baltiske land og Øst-Europa, og stort sett gjenopprette Tsar-Russlands grenser. Dette ba han britene godta. Til gjengjeld ville han ikke motsette seg britiske baser i Belgia, Nederland, Danmark og Norge etter krigen, sa Stalin.

Russerne holdt seg til denne forståelsen. Allerede 25. september 1945 forlot de siste sovjetsoldatene norsk jord. Kremls tenkning i "innflytelsessfærer" reddet Finnmark for Norge. Vi lå på riktig side av det som ble "jernteppet" gjennom Europa. Britene fryktet russiske krav mot Nord-Norge både da Eden dro til Moskva i 1941 og da Norge løsrev seg fra Sverige i 1905.

Hensyn til Finnmarks nabo

Nå hører det med til historien at Norge som NATO-medlem fra 1949 tok spesielle hensyn til Finnmarks nabo, med forbud mot allierte øvelser og fly øst for Lyngen, 500 kilometer fra grensen til Sovjetunionen. Norge sa nei til atomvåpen og til baser for NATO-tropper i Norge.

I dag kan vi spørre om noe lignende er i ferd med å skje i Ukraina? "Innflytelsessfærer" lurer i bakhodene. Mens NATO i april 2008 erklærte at Ukraina "vil bli medlem av NATO" – uten tidsplan – sa NATO på sitt toppmøte i september i år at Ukraina har et "distinkt partnerskap" med alliansen, som gir "full støtte" til Ukrainas suverenitet, uavhengighet og territoriale integritet. Det er et hakk svakere.

Vi vet hvem som seiret til slutt

Også EUs samarbeid med Ukraina får nye nyanser. 16. september ratifiserte de to en ny assosierings— og frihandelsavtale, men med et forbehold: Avtalen trer først i kraft i 2016, for å gi tid til en russisk-ukrainsk tilpassing. Putin avstår fra å innføre en spesiell toll på ukrainske varer. Og i Øst-Ukraina drøftes en egen status for to regioner erobret av separatister med russisk støtte; de kan få ikke bare indre selvstyre, men også egne politistyrker.

Et militært uttynnet Finnmark etter 1945. I dag et Ukraina på vei inn i en politisk særstatus. Vi ser en situasjon som ligner på tidlig etterkrigstid, da tålmodighet og konkurranse mellom samfunnssystemer ble alternativet til mer krig. Og vi vet hvem som seiret til slutt.

nils.morten.udgaard@aftenposten.no

Les også:

  1. Les også

    NATO må gjenoppfinne seg selv i Europa, men er samtidig blitt en militær skolemester for nesten hele verden

  2. Les også

    Europeere flest mener Ukraina bør med i EU

  3. Les også

    Fronten mot Russland mykner

Relevante artikler

  1. SPORT

    Mens Kane og Modric varmet opp til kamp, hadde to av verdens viktigste politikere VM-vorspiel i Kremlpalasset

  2. VERDEN

    Her viser Trump ryggen til Putin. Bildet vekker oppsikt i Russland.

  3. KRONIKK

    Russland med front mot Norge

  4. VERDEN

    Første forsvarsmøte mellom Norge og Russland på fem år

  5. NYHETSANALYSE

    På skolen lærte jeg mye om D-dagen. Det var mye mindre om det som faktisk avgjorde krigen.

  6. VERDEN

    Operadivaen tilhørte Putins innerste maktelite. Nå er superstjernen utpekt som landsforræder.