Meninger

Norge står i fare for å gjøre mange av de samme feilene som USA i psykiatrien | Jørgen A. Flor og Allen Frances

  • Jørgen A. Flor
  • Allen Frances

Behandling av alvorlig psykisk sykdom er kostbart og tidkrevende. Norge er en av verdens beste steder å være alvorlig syk; USA er blant de verste, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen, NTB scanpix

Regjeringen har startet å myke opp retningslinjene for markedsføring av legemidler. Det vil vi advare mot, skriver Jørgen A. Flor og Allen Frances.

I USA er psykisk helsevern i krise.

Paradokset er at tilnærmet friske mennesker overbehandles som om de var syke, mens de virkelige syke neglisjeres.

Andelen som feildiagnostiseres er overveldende – 15 prosent av amerikanske barn får ADHD, autisme er 20-doblet på like mange år og hver femte amerikaner tar hver dag en psykiatrisk pille, ofte rettet mot plager som er uunngåelige konsekvenser av livets strabaser.

Samtidig mangler 600.000 alvorlig psykisk syke tilgang til behandling eller bolig. Mange ender i fengsel.

Flere europeiske land er i ferd med å gå i disse fotsporene.

I Norge har vi vært skånet for alvorlige problemer med overbehandling og ignorering av de sykeste.

Vi gir ikke diagnoser i tilsvarende skala: 2 prosent får ADHD og 0, 6 prosent autisme.

Likevel er det foruroligende tendenser, og mange deler Gisle Roksunds bekymring over hvor vi er på vei.

Forbruket av beroligende piller og antidepressiver er økende blant tenåringer. Vi topper statistikken over lavest gjennomføring i videregående opplæring.

Vi vil advare mot utviklingen

Gode bo— og behandlingsforhold for de alvorlig syke er et offentlig ansvar som skal løses i offentlige institusjoner.

Nylig har Regjeringen startet oppmykning av retningslinjene for slik markedsføring – en utvikling vi ønsker å advare mot, skriver Allen Frances og Jørgen A. Flor. PRIVAT

I USA og andre land har kostnadskutt foregått gjennom privatisering og ført til neglisjering av de alvorlig syke. Private helsetilbydere foretrekker pasientene som er lettere og billigere å behandle.Behandling av alvorlig psykisk sykdom er kostbart og tidkrevende. Norge er en av verdens beste steder å være alvorlig syk; USA er blant de verste.

Hovedforskjellen er at vi har et robust, offentlig og ikke minst gratis helsetilbud.

Legemiddelindustrien er blant de mest profitable næringer i verden og en avgjørende maktfaktor i eksplosjonen av psykiatriske diagnoser i USA.

Farmasøytiske selskaper i USA markedsfører direkte til forbrukere og bruker milliarder av dollar årlig på dette.

I Norge er ikke reklame for reseptbelagte legemidler lov, og vi har derfor vært spart for de sterke markedskreftene som driver den amerikanske inflasjon av diagnoser og overforbruk av psykofarmaka.

God kontroll med legemiddelindustrien har bidratt til at vi har unngått en generell økning av diagnostiserte psykiske lidelser.

God kontroll med legemiddelindustrien har bidratt til at vi har unngått en generell økning av diagnostiserte psykiske lidelser i den norske befolkningen.

Nylig har Regjeringen startet oppmykning av retningslinjene for slik markedsføring – en utvikling vi ønsker å advare mot.

Tor Levin Hofgaard:

Les også

Vi vil ikke tilbake til tiden da folk ble stemplet som «bøllefrø»(atferdsvansker), «latsabber» (depresjon) og «reddharer» (angst)

Mange tar medisin unødvendig

Mindre makt til farmasøytindustrien og mer makt til pasientene og deres familier er en villet utvikling. Helseminister Høie snakker varmt om brukermedvirkning.

Mange tar medisin for lettere symptomer som ville gått bort av seg selv, skriver Jørgen A. Flor og Allen Frances. PRIVAT

Mer makt betyr også mer ansvar for å ta informerte, gode valg om egen helse.Hvis pasienter skal bli smarte og velinformerte forbrukere av helsetjenester må de få god og nøytral informasjon om psykiske lidelser og om risiko og fordeler ved aktuelle behandlingstilbud.

De senere årene har psykiatri og psykologi for alvor inntatt avisspaltene. Godt opplysningsarbeid gir folk innsikt i og forståelse for egen og andres psykisk helse.

Organisasjoner som Rådet for psykisk helse, Mental Helse og ikke minst skolevesenet spiller en viktig rolle i denne alminneliggjøringen.

Begrep som «psykiske helseplager» og «symptomplager» bør imidlertid brukes med forsiktighet.

Hild Frøya Gravningens datter har ADHD:

Les også

Tro meg, diagnosene blir IKKE satt på grunnlag av sjenanse og maur i rumpa.

Det som kan være en helt normale reaksjon på stress og belastning blir misforstått som psykisk lidelse og alvorlig sykdom.

Baksiden ved denne nye kunnskapen om psykisk helse er at folk begynner å lete etter symptomer og følge med på sin egen mentale tilstand. Er jeg deprimert? Har jeg et sunt forhold til mat og trening?

Baksiden ved den nye kunnskapen om psykisk helse er at folk begynner å lete etter symptomer

Åpenhet kan ha bivirkninger og identiteten som syk kan smitte, slik Ingeborg Senneset poengterer iAftenposten 12. oktober.

Vi undervurderer folks utrolige tilpasningsevne, effekten av tid og ikke minst placeboeffekten.

Mange tar medisin for lettere symptomer som ville gått bort av seg selv.

Vi må ikke gjøre de samme feilene

De mest sårbare gruppene for overbehandling er eldre og barn, hvor grensene mellom frisk og syk er uklare og personen selv ofte har vanskeligheter med å gi informert samtykke.

Titusenvis av eldre får antipsykotika, uten å være psykotisk. Nøkkelen til å demme opp for denne utviklingen er tålmodige behandlere, grundige utredninger og høy fagkompetanse.

Vi vet mye om hva som gikk galt i USA og skal være takknemlige for at utviklingen i Norge ikke er like dramatisk.

Vi vet mye om hva som gikk galt i USA og skal være takknemlige for at utviklingen i Norge ikke er like dramatisk.

Vi er for eksempel ikke like slepphendte med diagnoser, vi er mer opptatt av pasientmakt og av å demme opp for aggressiv markedsføring fra pilleindustrien.

Det satses på lavterskelarbeid, forebygging og tidlig innsats. Kunnskap om psykisk helse er økende.

Sterke krefter har ledet USA inn i en psykiatrisk hengemyr hvor verdifulle helseressurser anvendes feil.

I likhet med president i Norsk Psykologforening Tor Levin Hofgaard ønsker vi ikke å krisemaksimere.

Samtidig vil det være naivt å tro at Norge ikke står i fare for å gjøre mange av de samme feilene.

Twitter: @jorgenflor og@AllenFrancesMD

Les flere innlegg i debatten:

Gisle Roksunds innlegg startet debatten (06.10.15):

Les også

Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise | Gisle Roksund

Hild Frøya Gravningens datter har ADHD (09.10.15):

Ingeborg Senneset kommenterer (11.10.15):

Les også

Tunge psykiske lidelser kan gi en svak stemme. Da er det opp til oss andre å høre bedre etter. | Ingeborg Senneset

Tor Levin Hofgaard i Norsk psykologforening (12.10.15):

  1. Les også

    Kronprinsens private verdighetsdag | Inger Anne Olsen

  2. Les også

    Kronprinsen skyver FN-dagen ut av skolen

Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Psykiatri

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen

  2. KULTUR

    Psykiater Allen Frances: – Vi gjorde katastrofale feil. De psykiatriske diagnosene er ute av kontroll.

  3. A-MAGASINET

    «Jeg fryktet at jeg var pasienten det ikke var noe håp for»

  4. DEBATT

    Pessimisme er en lidelse, som rammer behandlere og skader pasientene

  5. KRONIKK

    Noen driver en kampanje for å gjøre enkelte rusmidler til stuerene legemidler | Anders Danielsen Lie

  6. KULTUR

    «Pillebefinnende»: Denne boken kan endre den helsepolitiske debatten.