Meninger

Elisabeth den store

  • Forfatter
  • Forf>journalist
  • <forf>peter Normann Waage <

UKUELIG LIVSMOT. Fritzl-saken bør ikke huskes på grunn av Josef Fritzl, men på grunn av det livsmot datteren må ha utvist. Allerede nå står hun frem som en ufattelig heroisk person.

FOR NOKSÅ nøyaktig 180 år siden, 26. mai 1828, sto plutselig en fremmed, ung gutt på torget i Nürnberg. Han hadde et brev i hånden. Den anonyme forfatteren forklarte at gutten var født i 1812, og at han hadde tatt vare på ham siden.Gutten het Kaspar Hauser. Selv kunne han etter hvert fortelle at han hadde tilbrakt all den tid han kunne huske helt alene i en "boks" 2 meter lang, 1 meter bred og halvannen meter høy. Brød og vann fant han ved matten sin hver morgen. Hvem Kaspar Hauser var, vet vi ikke. Teoriene spenner fra at han var en svindler til en forstøtt kronpins. Fra han dukket opp har forskere og kunstnere vært opptatt av ham. Kaspar Hauser er ett av foreleggene for fyrst Mysjkin i Dostojevskijs roman Idioten.

Lenger enn Hauser.

Hvem Elisabeth Fritzl er, "vet" alle, i den grad ordet har noen mening når kunnskapen kommer fra sensasjonshungrige medier. Da hun ble puttet ned i sin "boks", var hun to år eldre enn Kaspar Hauser da han dukket opp i Nürnberg. Hun slapp ut igjen etter å ha tilbrakt halvannen gang så lang tid i den som Kaspar Hauser gjorde.Så gruoppvekkende saken enn er, er ikke farens sadisme det sensasjonelle. Det oppsiktsvekkende ligger i at datteren bevarte så mye åndsnærværelse og normalitet at hun maktet ikke bare å overleve, men å bibringe barna sine oppdragelse og kunnskap. Hun pyntet så godt hun kunne, gjorde det så trivelig som mulig. Elisabeth var stengt inne i boksen i 24 år.

Gi mot og mening.

Fra høsten 1942 til krigens slutt satt psykiateren Viktor Frankl i nazistenes tilintetgjørelsesleirer. Kort tid etter krigen skrev han boken En psykiater opplever konsentrasjonsleiren,hvor han ikke bare fremstiller leirlivet i all sin forferdelighet. Han hadde også i hemmelighet virket som psykiater blant medfangene. Hans oppgave var å gi dem mot, å se en mening selv i det håpløse livet som utspant seg der. Hans erfaring var at dersom opplevelsen eller troen på en mening forsvant, lot ikke døden vente lenge på seg. Hva svarte så Frankl fangene som påsto at de ikke hadde mer å vente av livet? Hele spørsmålsstillingen må snus, hevder han: Det er ikke vi som skal vente noe av livet. Vi må spørre hva livet venter av oss: "Aldri kan menneskelivets mening bestemmes allment. Aldri lar spørsmålet om meningen seg besvare generelt. Livet, slik det her er tale om det, er ikke noe ubestemt, men til enhver tid noe konkret, og derfor er også livets krav til oss til enhver tid helt konkret."De ordene har gjenlydt i hodet mitt siden jeg første gang leste om Elisabeth Fritzl.

Evnen til overlevelse.

Det vil ennå gå lang tid før vi virkelig "vet" noe om henne og hennes 24 år i boksen. I all ydmykhet vil jeg likevel hevde at hun allerede nå står frem som en ufattelig heroisk person. Det er ikke faren denne saken bør huskes på grunn av. Det er Elisabeth. Ondskapen er allmenn. Den evne til overlevelse, liv og meningsfullhet som datteren må ha utvist i kjelleren, er individuell og helt enestående.Det største mysterium med Kaspar Hauser er heller ikke hvem han var, men hvordan han maktet å bevare sin menneskelighet.