På tide å gjøre noe
Politikerne er ikke maktesløse mot nettpiratene og The Pirate Bay. Det bare virker sånn.
Les også:
Pirate Bay vil gjøre internettbrukere mer anonyme
Historisk nettenighet
Ja, jeg vil betale
De fire tiltalte i The Pirate Bay-saken i Stockholm kan bli dømt til fengselsstraff i morgen. De viktigste lovbryterne er likevel ikke disse fire kjepphøye «bakmennene». Problemet er helt vanlige mennesker, ikke ulike deg og meg. Som Telenors Klaus Sørland uttalte under et seminar i regi av Høyres stortingsgruppe i går: – Alle gjør det.
Bare på The Pirate Bay er 150000 norske PC-er inne og laster ned hver eneste dag. Mesteparten av materialet kopieres ulovlig. De siste årene har norske innholdseiere politianmeldt 100 fildelere årlig. Dette har ført til én eneste årlig dom. Sjansen for å bli tatt, er altså tilnærmet lik null.
Slapt.
Riktignok vedtok politikerne at det skulle være ulovlig å laste ned piratkopiert materiale i 2005. Men det fulgte ingen realistiske sanksjonsmuligheter med den nye åndsverkloven.
Politiet er fortsatt det eneste virkemiddelet innholdseierne har for å forsvare rettighetene sine. Det blir litt som å be om at politifolk skal bemanne alle kinosaler i Norge for å passe på at ingen sniker seg inn. Det kommer ikke til å skje.
Helt siden innholdseierne begynte å klage over situasjonen for 10-15 år siden, har politikerne i praksis toet hendene. Bak ansvarsfraskrivelsen ligger nok delvis at en sterkere politisk regulering vil være et inngrep i personvernet, og et upopulært anstøt mot viktige, unge velgergrupper. Dessuten har ikke politikerne peiling på hva dette er for noe. Høyres Olemic Thommesen var forbilledlig selvkritisk da han i går erkjente at det politiske miljøets innsats i saken har vært pinlig. Altfor lenge har politikerne latt teknologien styre utviklingen og nærmest kokettert med at de selv både er kunnskapsløse, maktesløse og uansett altfor trege. Men utviklingen er i ferd med å komme ut av kontroll. Siden 2001 har salget av musikk gått ned med 30 prosent, og de lovlige digitale alternativene er ikke i nærheten av å erstatte tapet.
Nøkkel?
Det blir stadig tydeligere at det er Internettleverandørene (ISP-ene) som sitter med en mulig nøkkel til løsning. Så lenge de ikke oppgir navnene på lovbryterne blant sine kunder, er de et meget effektivt hinder mot at piratkopiering skal få konsekvenser for lovbryterne. Her er det fullt mulig for politikerne å regulere.
70 prosent av norske fildelere svarer i en undersøkelse at de ville slutte, dersom de fikk et trusselbrev om mulige rettslige skritt. Det er nettopp dette som har skjedd med den svenske IPRED-loven, som trådte i kraft 1. april. Den gjør det lettere for innholdseierne å få ut navnene på piratene og sende slike brev. Over natten sank den totale svenske Internett-trafikken med 30 prosent. Det lovlige musikksalget steg med 100 prosent.
Saken er ikke enkel, for dette innebærer et vesentlig inngrep i den enkeltes personvern. Men det er jo nettopp for å trekke opp grensen mellom kryssende hensyn at vi har politikerne.
Ønsketanker.
Det finnes et annet alternativ, som i større grad ivaretar personvernhensyn, og det er å legalisere ulovlig fildeling. Da regjeringspartner SV nylig vedtok dette på sitt landsmøte, høstet partiet med rette storm. Tanken er å gi en slags statlig kompensasjon for piratkopieringen. Det høres umiddelbart latterlig ut.
Muligens kan likevel ideen videreutvikles til å skape en økonomisk overføring fra den enkelte forbruker til den enkelte artist. Det forutsetter at penger kan overføres for eksempel fra en bredbåndsavgift til kunstnerne. Men da må overføringen være basert på bruk. Faktisk er det slik vi allerede finansierer mesteparten av den kommersielle TV-bransjen. Et selvstendig byrå (Nielsen) finner gjennom et representativt utvalg ut hvor mange som ser på hvert program, og så fordeles reklamepengene til TV-kanalene etter den nøkkelen.
Nøtt.
Noe sånt er helt sikkert svært vanskelig å realisere. Modellen virker som en siste utvei. Men muligens er den på lang sikt mer effektiv enn «pisken». Ikke minst med tanke på at det rent teknisk bare vil bli stadig vanskeligere å stoppe piratene. I 2013 vil all musikk som noensinne er utgitt få plass på ett eneste minnekort, ifølge NTNU-professor Arne Krokan. Da hjelper det ikke å overvåke nettene for pirattrafikk.
Uansett viser erfaringene fra Sverige at det ikke er umulig å motarbeide piratkopiering i dag. I hvert fall går det ikke an å konkludere med dette riktig ennå, for realiteten er at vi som samfunn ikke engang har forsøkt å ta piratene.
Saken er simpelthen en skikkelig politisk nøtt. For politikere med selvrespekt bør det være en spennende utfordring å knekke den. I hvert fall er det en fallitterklæring å gi seg før man i det hele tatt har funnet frem nøtteknekkeren.
Les også:
