Leker med musikken

  • Ida Habbestad
Ringstad formidler - i en alder av 17 - en åpenhet i forhold til det å musisere, hvor konkurransen kanskje er nødvendig i gamet, men ikke målet i seg selv, skriver Ida Habbestad.

Musikk. Eivind Holtsmark Ringstads seier i Eurovision Young Musicians kan ses som en anerkjennelse av Barratt Dues arbeid.

Den unge bratsjisten Eivind Holtsmark Ringstad (17) er den første norske musiker som har vunnet Eurovision Young Musicians. Konkurransen var blant begivenhetene som løftet Leif Ove Andsnes’ karrière på midten av 80-tallet. Den kan ha minst like mye å si for Ringstad.

Musikkanmelder Ida Habbestad.

Oppdrag under Festspillene i Bergen og med Kringkastingsorkestret står på planen, og fredagens seier medfører nye oppdrag. Konkurransen er døråpner inn til et marked som har mange kandidater å ta av. Så mange at dyktighet i seg selv ikke lenger er nok: Man må også være heldig.

Nasjonalt ansvar

Den tøffe konkurransen kombinert med internasjonale kulturkutt, gjør en jobb i musikklivet mer krevende å få. På den andre siden ser vi en positiv trend. Da Menuhin-konkurransen gikk av stabelen i Oslo i 2010 var hele fem norske utøvere med. Young Musicians har hatt norske utøvere i finalen siden 2006, med andre— og tredjeplasser som resultat. Ved Luzernfestivalen i påsken var stemningen høy da Vilde Frang var mottager av Credit Suisses musikkpris. Der ble hun spådd en lysende fremtid.

Felles for de unge fremadstormende, er at de har hatt tilhold ved Barratt Due. Prisen til Ringstad kan ses som en anerkjennelse av deres arbeid. Den erfaringen Stephan Barratt-Due vel oftest henter frem er enkel: Talentutviklingen må starte tidlig. Og den må starte bredt. Ikke bare hos Barratt Due, men i kulturskolene jevnt over det ganske land.

Lytter myndighetene til eliteskolens råd om hvordan man kan skape bedre tilbud? Er det slik at alle som ønsker det får prøve seg? Og hva så med dem som ikke er solister? Bygger vi brede og godt stimulerte utøvende miljøer over hele Norge?

Man skal vokte seg for å gjøre musikkfeltet til en arena for ren prestasjon. Fra barndommen husker jeg mesterskap jeg fant lite inspirerende som lytter. Alt da slo det meg hvor lett det er å belønne gjentagelsen av konvensjoner fremfor det å tenke eget. Hvor lett det er å redusere musikk til spørsmålet om det å være best.

Slik sett er det lovende at Ringstad går til topps i konkurransen med et repertoar som ikke bare viser forrykende tempo og teknisk overskudd,

Les også

Vi trenger mer elitisme

men som også viser viljen til å lytte seg inn mot strukturen i samspillet, og evnen til å forme et spekter av klanglig varme og skjørhet man skulle tro det trengtes et lengre levd liv for å gripe.

Ringstad formidler — i en alder av 17 - en åpenhet i forhold til det å musisere, hvor konkurransen kanskje er nødvendig i gamet, men ikke målet i seg selv. Han tenker kammermusikalsk i solospillet sitt, og leker med musikken.

Seier med mulighet

Spørsmålet er om myndighetene følger hans intensjoner, og eliteskolens råd - for å åpne mulighetene for flere. Alt fra fagutdanningen er det bruk for god og kreativ metodikk for å utvikle flinke, selvstendige stemmer. Det er vist at kulturfagene gir gode resultater, og at kulturfag er viktig for mennesker - på alle nivåer.

I alle samtaler jeg har hatt med kulturarbeidere sier de at Kultur- og Kunnskapsdepartementet har for liten dialog om dette. Kanskje dette er tiden for å gå i dialog?