For gammel til å stemme?

  • Mohammad Usman Rana, forfatter av boken «Norsk islam» og skribent

BRANNFAKKEL. Om 16-åringer er for unge til å stemme i det kommende valget, diskuteres hyppig. Men kan noen også være for gamle til å stemme?

NYLIG HAR Arbeiderpartiets lokalpolitikere delt ut røde roser til sykehjemsbeboerne ved sykehjemmet i periferien av Vestlandet, der jeg er utplassert som turnuslege. Flere av dem vil ikke huske rosen de har fått, noen vil ikke klare å sette ord på den og mange vil ikke huske innholdet i partiprogrammene eller løftene til alle partiene som velvillig besøker sykehjemmet. De er ikke alene. Ifølge demensforsker Bettina Husebø, postdoktor ved institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, har 80 prosent av de 41000 eldre ved norske sykehjem en eller annen form for demens. Totalt har rundt 70000 demente fått valgkortet i posten før årets lokalvalg. Er det et demokratisk problem?

Demente.

Valgforsker Frank Aarebrot har kastet brannfakkelen inn i debatten om dementes adgang til valgurnene. Han mener det er problematisk at alle demente i Norge har stemmerett og argumenterer med utgangspunkt i at noen av dem hverken forstår, husker eller kan kommunisere hvilket parti de skal stemme på. Aarebrot frykter dessuten at dementes stemmerett kan åpne for valgfusk.

Hans bekymring er ikke virkelighetsfjern, for det er ikke utenkelig at det er preferansene til pleiere på sykehjemmet, eller i verste fall mer organisert styring fra politiske partier eller enkeltpolitikere, som kan avgjøre hvilket parti den demente krysser av for. Aarebrot får langt på vei støtte av demensforskeren Husebø.

Komplisert.

Spørsmålet er komplisert, for demens er en mangefasettert tilstand med varierende grad av påvirkning på menneskets kognisjon – hos noen er hukommelsen mest påvirket, hos andre språk og forståelse. Noen hallusinerer, noen klarer ikke kle på seg mens andre har en tilstrekkelig hverdagslig funksjon. Utfordringen er hvor man skal legge listen for hvilken grad av demens som kvalifiserer til å frata stemmeretten, og hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Det eksisterer diverse psykologiske tester som angir grad av demens. Skal eventuelt scoren på disse være veiledende?

Debatten om dementes stemmerett reiser etiske og demokratiske problemstillinger som gjør at debatten må tas mer prinsipielt enn hva Aarebrot foreløpig har gjort. Det prinsipielle spørsmålet er om det skal innføres kognitive minimumskrav i tillegg til alder for å ha stemmerett.

I forlengelsen av det Aarebrot tar til orde for, vil noen spørre om mennesker med Downs syndrom eller psykiatriske pasienter med tunge diagnoser skal fratas stemmeretten, eller om det bør innføres IQ-krav til stemmeretten. Det demokratiske spørsmålet som må diskuteres, er hvorvidt demokratiet styrkes, svekkes eller forkludres av at stemmene gis av de fleste nordmenn over en viss alder, med alle deres individuelle begrensninger.

Empatisk.

Svarene er ikke enkle, men i takt med eldrebølgen fortjener dette å bli diskutert på en empatisk måte i årene fremover. Akkurat som det er selvsagt å diskutere om noen er for unge for stemmeretten.