Meninger

Kort sagt, 19. januar

  • Aftenposten Redaksjonen

Frafall før de blir soldater

Aftenposten skriver at andelen som dropper ut under førstegangstjeneste, er minst blant kvinnene. Dette stemmer ikke, slik jeg vurderer tallene.

Etter et snaut halvår med allmenn verneplikt i praksis, er konklusjonen i Aftenposten: Færre kvinner enn menn faller fra. Avisen viser til tall som hevder at kun 12,6 prosent av jentene har falt fra - mot hele 18,8 prosent av guttene.

Avisens regnestykke var enkelt; alle innkalte, minus de som ikke lenger var i tjeneste etter seks måneder.

I samme artikkel står det at 51 jenter og «over 300» gutter falt fra allerede på dag én. Dette er altså før ungdommene har ikledd seg uniform eller kan kalles soldater.

Ser man bort fra dag én, har jentene et frafall på 6,8 prosent fra og med andre tjenestedag. Guttene (med minst 301 frafalne på dag én) har ikke høyere frafall enn 7,6 prosent. Og hvis «over 300» betyr for eksempel 320, tilsvarer guttenes frafall kun 6,7 prosent gjennom resten av tjenesten.

Uten førstedagsfrafallet er altså differansen mellom kjønnene marginal. Like fullt er tallene nødt til å endre seg over tid. Derfor er det fullt mulig at guttene har lavest prosentvis frafall om et halvår - uten at det bør få tale mot allmenn verneplikt eller for at jentene har blitt dårligere.

Det blir derfor helt feil når orlogskaptein Per-Thomas Bøe hevder at «jentene står bedre i førstegangstjenesten enn guttene» og når Aftenposten skriver at prosentvis flere gutter «dropper ut under førstegangstjeneste». Da går tankene til mannlige soldater som ikke mestrer de fysiske og mentale påkjenningene de møter i tjenesten, og faller fra.

Det store frafallet skjer allerede før ungdommene i det hele tatt møter soldathverdagens utfordringer.

Simen Berge Størkersen, løytnant/troppssjef, Hans Majestet Kongens Garde

Hvor ble det av dansen, Aftenposten?

Aftenpostens forslag til en norsk kulturkanon må sies å være skuffende for den danseinteresserte, med tanke på at hverken dans eller andre former for bevegelseskunst var nevnt. Men avisen skal ha ros for å oppmuntre til debatt og protester.

Karin Hindsbo påpeker at vi i første omgang bør ta en debatt om hvilke kategorier av kunst som skal ha plass på denne listen og at valg av kategorier bør åpne for nye perspektiver og en mindre tradisjonell kjønnsfordeling.

Den sceniske dansekunsten har historisk sett vært nedprioritert på bekostning av det verbale teater, men har på 2000-tallet fått en stadig sterkere posisjon i offentligheten. Det ser vi blant annet i forhold til etableringen av og oppslutningen om scenehus som Den Norske Opera og Ballett og Dansens Hus. I tillegg er det en kunstart der kvinner har vært og fortsatt er dominante.

Et eksempel på et koreografisk verk av stor nasjonal og internasjonal betydning er Jo Strømgrens A dance tribute to the art of football. En koreografi som utforsker fellesskapet mellom fotball og ballett og utfordrer skillet mellom underholdning og kunst. Tilsynelatende den første av sitt slag og antagelig en inspirasjonskilde for en rekke tilsvarende koreografier i etterkant. Totalt har den turnert i 35 land og vunnet en rekke priser i inn- og utland.

Noe å tenke på for den neste som kommer med forslag til en norsk kulturkanon?

Natalie Dahl, dansekunstner og master­student i dansevitenskap

——————————————————–

Gjør vondt verre

Den visuelle presentasjonen til Harald Stanghelles kommentar om Thomas Knarvik gjør vondt verre for feminister, muslimer, fargede, imamer og biskoper som er utsatt for Knarviks penn.

Dialog rundt karikatur er viktig, ellers risikeres at disse inntrykkene påvirker på et ubevisst sett, slik som med propaganda. Bildene er helt passende parkert i en bok, men jeg tar avstand fra Aftenpostens visuelle publisering.

Stanghelles budskap er viktig, men det forventes at Aftenpostens redaktørskap eier anstendighet nok til å forstå at en slik publisering kommer til å støte folk.

Patji Haakon Alnæs-Katjavivi

——————————————————–

Fortsetter korstoget mot Posten Norge

Det er til å undres over at en internasjonal logistikk-gigant, eid av den tyske staten, fortsetter sitt korstog mot det statlige eierskapet i Posten Norge. Schenker-sjef i Norge, Michael Holmstrøm gir i Aftenposten 16. januar uttrykk for at han misliker at postselskaper - i Norge, Norden og store deler av Europa, ekspanderer inn i logistikksektoren. Den tyske jernbanen (som eier Schenker) gjorde det samme, og nå er Schenker ett av Europas største logistikk-konsern. I et forsøk på å få tilgang til norske Post i Butikk, argumenterer Holmstrøm med at Posten Norge får statsstøtte og kryssubsidierer. Det er ikke riktig - og han gjør det mot bedre vitende. Det burde Holmstrøm holde seg for god til.

Elisabeth H. Gjølme, kommunikasjonsdirektør, Posten Norge

——————————————————–

Ta Oslo-søppelet tilbake!

Jeg hever knapt øyenbrynene når meldingene om manglende søppeltømming i Oslo og brudd på arbeidsmiljøloven i firmaet Veireno renner inn. Opp mot 30.000 klager fra befolkningen og en knusende tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet om brudd på arbeidstidsbestemmelsene ligger på bordet. Som tidligere renovasjonsarbeider og tillitsvalgt i Oslo renholdsverk er intet av dette nytt under solen. Gjentatte anbud i renovasjonen har siden 90-tallet gradvis forverret lønns- og arbeidsforholdene for de ansatte.

Selskapet Veireno, som nå har ansvaret for søppelinnhentingen, greier ikke jobben sin. Det er for lengst fastslått. Hva med lønnen til renovasjonsarbeiderne i Oslo? Den er visstnok hemmelig, men vi vet hva samme firma gjorde da de tok over renovasjonen i Vestfold. Ifølge blant andre Tønsberg blad fikk de ansatte et tilbud om en timelønn som var 35 kroner lavere enn de hadde fra før. Dette kaller jeg dumping av lønnen.

En over hundre år gammel kommunal renovasjonsvirksomhet ble rasert av politikerne i Oslo allerede før vi passerte årtusenskiftet. Det var en ideologisk kamp som høyresiden vant, godt hjulpet av et høyre light Arbeiderparti og ditto SV.

Profitthungrige private renovasjonsselskap har i 25 år kunnet høste god fortjeneste fra innbyggernes avfallsgebyr. Anbudsutlysninger og nødvendige kontrollregimer må dessuten ha gitt økte administrative utgifter i det som nå heter Renovasjonsetaten. Det er på tide å si stopp. Nok er nok.

Innbyggerne i Oslo fortjener miljøbevisste og effektive renovasjonsarbeidere med trygge og gode arbeidsforhold. Det får de ikke gjennom at avfallet legges ut på billigsalg hvert fjerde år.

Renovasjonsarbeiderne i Oslo sto i 100 år først i kampen for å gi byen en tilfredsstillende og hygienisk renovasjon. Det første slagordet til fagforeningen var: «Ved renhold og orden skabes sundhed og liv».

Byrådet må lære seg dette slagordet, heve kontrakten med Veireno og rekommunalisere avfallsinnhentingen.

Bård Jakobsen, tidligere leder, Renholds­verkets Arbeiderforening, Oslo

Ja, det er urealistisk
Aftenposten kommenterer utvalgsrapporten om Digitalt grenseforsvar på lederplass på onsdag. Det er enkelte misforståelser der som det er grunn til å rette opp.

Først sies det at utvalget antyder noe så urealistisk som å på legge utenlandske tjenesteleverandører å listeføre norske kunder som så kan filtreres ut av DGF. Dette ikke er noe vi antyder. Det er noe vi beskriver for å kunne avvise det. Aftenposten har nemlig helt rett i at det er urealistisk. Det er derfor vi skriver om det.

Dernest hevder Aftenposten at det foreslås en form for særdomstol. Vi foreslår to alternativer. Det ene er en særdomstol, og det andre er at domstolsfunksjonen legges til Oslo tingrett. Vi tar ikke tar stilling mellom disse to alternativene.

Det siste poenget til Aftenposten er imidlertid godt. Borgarting lagmannsrett og Dommerforeningen har innsigelser mot at den domstolen som skal kontrollere digitalt grenseforsvar (DGF) skal behandle sakene i E-tjenestens egne lokaler. Videre har de motforestillinger mot at DGF-domstolen trenger kursing i etterretningsfag. Innsigelsene er begrunnet i Borgarting og Dommerforeningens egne høringssvar. Disse høringssvarene er gode og velkomne, og de bør tas på alvor i det videre arbeidet med DGF i Forsvarsdepartementet. Den beste løsningen for lokalisering av domstolsbehandlingen og kursing av dommerne tror jeg raskt man vil bli enige om.

Olav Lysne, utvalgsleder

Er alt fra Klimapanelet korrekt?

Jeg viser til Audun Roslands innlegg i Aftenposten 19. januar ang. fakta om FNs klimapanel. Det er en sterk presentasjon av både grundighet og anerkjennelse som den beste tilgjengelige vitenskapelige og tekniske kunnskapen om klimaendringer.

Men det fremgår ikke i hans artikkel om klimapanelet inkluderer i sin(e) presentasjon(er) synspunkter og argumenter som et antall klimarealistene hevder, ikke minst her i Norge.

Om Audun Rosland bekrefter at svaret er nei, kunne det være interessant å høre om han er enig i at argumenter som blir stemplet som både upolitisk korrekte og uvitenskapelige, også burde inkluderes i FNs klimapanel presentasjoner, for i hvert fall få en liten balanse i argumentasjonen. Alt som kommer fra FNs klimapanel behøver ikke nødvendigvis være 100 prosent korrekt?

Haakon A. Heireth Jørgensen, Lillehammer

Vi trenger både flere teknologer og mer tverrfaglighet

I Aftenposten 12. januar kritiserer Monica Rolfsen ved NTNU NHO for å være lite opptatt av behovet for fagfolk med evne til tverrfaglighet. Hun skriver at det Norge trenger er «teknologer med økonomiforståelse og økonomer med teknologisk forståelse.» Det er NHO enig i. Mange nye interessante løsninger kan oppstå nettopp i skjæringsfeltet mellom samfunnsfagene og teknologifagene.

Men like viktig: I dag har Norge færre studenter innenfor teknologi og realfag enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. For eksempel studerte 31 prosent av de uteksaminerte studentene i Tyskland realfag og teknologi i 2012, mot 17 prosent av totalen i Norge. Vi må derfor stimulere flere unge til å satse på realfag og teknologi gjennom insentiver og ved satsinger som «Jenter og teknologi».

Rolfsen kommenterer også NHOs andre hovedpoeng om at antall mastergradsprogram har økt med 44 prosent på ti år. Tre fagområder skiller seg ut med en særlig stor økning; humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og pedagogikk, samt helsefag. 80 prosent av økningen i antall mastergradsprogram har kommet innen disse tre fagområdene. Relativt sett har det vært stor økning også for økonomi, administrasjon og samfunnsfag. NHO mener vi trenger en mer overordnet nasjonal plan for hvordan de ulike studiestedene skal spesialisere seg framover.

Kristin Skogen Lund, adm. direktør NHO

«Ren» mat er umogleg

Kommentator Joacim Lund støttar i Aftenposten 13. januar økotilhengarane i at det ikkje er eit «helt urimelig krav» at maten skal være «ren». I økomatsamanheng blir «ren» brukt synonymt med «giftfri», men ingen mat er garantert fri for kjemiske forbindelsar som, i tilstrekkeleg store mengder, vil kunne ha giftverknad: Vegetabilske produkt inneheld giftstoff som plantene produserer for å verne seg mot sjukdom og skadegjerarar (kanskje størst mengde giftstoff i økovarene), og mengda av muggsopp-gifter i produkta må overvakast for å unngå skade på folkehelsa; kjøttvarer blir varmebehandla og får dermed eit visst innhald av diverse kreftframkallande forbindelsar.

Vår kjære kaffe set spørsmålet om «renhet» i perspektiv: Det er påvist heile nitten ulike kreftframkallande forbindelsar i kaffe, og med berre 1 – ein – kopp kaffe får gjennomsnittsamerikanaren i seg like mykje av slike giftstoff som han får i form av plantevernmiddelrestar i maten i løpet av 1 – eitt – år. Det heng ikkje på greip å både drikke kaffe og bekymre seg for restar av plantevernmiddel. Økomat er ikkje «renere» eller sunnare enn annan mat. Berre dyrare.

Kristen Fretheim, tidigere forsker og forskingsleder

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Meninger: Tankesmien Agenda setter ikke agenda

  2. MENINGER

    Kort sagt, tirsdag 10. oktober

  3. MENINGER

    Noras sang til lille Lerche: Kjære konfirmant, vår egen diamant

  4. MENINGER

    Meninger: Kinesere levde av å spise hverandre. Småjenter måtte som regel dø først. Deretter byttet naboer døde døtre.

  5. MENINGER

    Sjekk listen av «must-haves» i Noras kulturkanon for de privilegerte. Stikkord: pelsvest

  6. MENINGER

    Trendy hotellstil hjemme? Det er bare å starte på scratch med loungemøbler, paljettputer og tapetsert fondvegg