Til minne om Peter Amdam (1971–2016)
Minneord av Ina Blom, Matias Faldbakken, Sturla Haugsgjerd, Ellef Prestsæter og Thomas Seltzer
I en overfladisk verden ville en person som kombinerte hardcorepunk og akademiske seminarer, Hölderlin og housemusikk, skateboarding og samtidskunst bli kalt «full av motsetninger».
I en mer seriøs verden, der musikk, tenkning og kunst er mer enn kulturelle markører og der ordet «interesser» blir for tamt og svakt, henger alt dette naturlig sammen.
Dette var Peter Amdams verden, selve livsgrunnlaget til en venn vi har mistet brått og altfor tidlig.
Peter Amdam var musiker, DJ, kunstkritiker, redaktør, kurator og litteraturviter med sterkt fokus på filosofi, idéhistorie og estetikk. Han var en internasjonal ledestjerne i den såkalte straight-edge-genren som primus motor i bandene Onward, Sportswear og For Pete’s Sake. Han har vært redaktør for Natt og Dag, var jevnlig bidragsyter til Kunstkritikk.no og en rekke andre publikasjoner og laget utstillinger i Stockholm, London og Oslo.
I noen tiår der flere enn noen gang kunne skape seg et levebrød av de små og store kulturinteressene sine, var Peter, sine mange talenter og lysende intelligens til tross, definitivt ingen karrierist. Selv om han rett som det var kunne ha planer om å slå til, kom det som regel noe i veien.
Kanskje var det omstendighetene, kanskje var det ham selv. Kanskje en innebygd mistenksomhet overfor alle kompromissene som da måtte inngås, den unngåelige utvanningen av alt som hadde genuin verdi.
Derfor var han heller ikke den som tok plassen i sentrum eller kjempet seg til toppen. Han var heller en som holdt fortet, samtidig som han også stadig søkte seg inn på ny og ukjent mark, «in faith and loyalty», som han ville sagt. Med et flir, men samtidig uten ironi.
For noe av grunnen til at Peter var så elsket og fikk innpass i så mange ulike miljøer hadde vel nettopp noe med dette å gjøre: at han fremsto som seriøs og følelsesmessig engasjert, ikke-beregnende. Grunnen kan også være at alvoret hans var så utrolig morsomt – gjennomsyret av en lynskarp, medrivende (og til tider nedrivende) humor.
Han var rastløst overfølsom for alle falske noter, og like rastløst på jakt etter det som faktisk holdt mål, som utgjorde en forskjell. Derfor hadde han også innflytelse.
Å omgås Peter var å bli konfrontert med en standard som i en viss forstand var både moralsk og estetisk. Det er en standard som vi, og mange andre, fortsatt vil forholde oss til.
Vi vil fortsatt sjekke med Peter om ting holder vann – selv om crash-testingen fra nå av vil foregå i minnet vårt.
Ina, Matias, Sturla, Ellef og Thomas.