Meninger

Merkels Tyskland er en motvillig kriger | Per Kristian Haugen

  • Per Kristian Haugen
    Kommentator

groedumtyskland-Le_IizoYS4.jpg

Tyskland vedtar å gå til krig. Avgjørelsen i forbundsdagen i Berlin er ladet med tung historisk symbolikk. Men i 2015 rystes ikke Europa i sine grunnvoller. Heldigvis.

Kan du tenke deg at den tyske nasjonalforsamlingen lytter andektig til en tale der forbundskansler Angela Merkel sier at Tyskland er i krig – og at de folkevalgte deretter synger "Deutschland, Deutschland über alles" så taket løfter seg?

Nei, det er helt utenkelig. Ikke minst vet tyskerne det selv. Historien har lært dem at krigsretorikk og kraftpatriotisme er en giftig og eksplosiv blanding.

Da Tyskland fredag vedtok å gå inn i krigen mot terroristene i Den islamske stat (IS), skjedde det med alvor og ettertanke. Flertallet var overveldende — 445 for, 146 imot - men tonen var nøktern og dempet.

Kontrasten til Storbritannia er påfallende. Onsdag kveld vedtok Underhuset å gå inn i krigen mot IS. Få timer senere begynte bombene å falle.

En helt annen atmosfære

Eller se på Frankrike. Der sang de folkevalgte "Marseillaisen" så det runget etter terrorhandlingene i Paris, der 130 uskyldige mennesker mistet livet.

President François Hollande har siden 13. november gått fra å være en anonym politiker til å bli en sentral aktør i verdenspolitikken, med ambisjoner om å smi nye allianser mellom stormaktene. Den slags ambisjoner har ikke Tyskland, i hvert fall blir det ikke sagt høyt.

Aftenpostens Alf Ole Ask mener at det politiske klimaet i Frankrike har forandret seg:

Les også

"Det faktum at rotløse unge muslimske menn radikaliseres i franske fengsler, løses ikke ved bare å bombe IS i Syria og Irak"

Det har lenge vært slik at Tyskland har Vest-Europas største befolkning og den største økonomien, men mindre storpolitisk tyngde enn Frankrike og Storbritannia. Med unntak for forholdet til Russland, ser dette ut til å fortsette.

Vil helst ha biroller

Merkels Tyskland finner seg best til rette i en støttefunksjon. Behovet for å hjelpe Frankrike er da også et mye brukt argument i den tyske debatten.

I praksis vises dette ved at Tyskland planlegger å sende en fregatt til det østlige Middelhavet. Dens oppgave blir å beskytte hangarskipet "Charles de Gaulle".

Et viktig partnerskap

Spørsmål om det faktisk er bruk for fregatten, blir gjerne besvart med at "man aldri får nok beskyttelse". Det tyske nærværet har minst like stor politisk betydning. Tyskerne vil markere sitt spesielle forhold til Frankrike, et samarbeid som er selve bærebjelken i EU.

De andre tyske bidragene er et tankfly av typen Airbus A310 og seks Tornado-jagere med spesialutstyr for rekognosering. Totalt vil Tyskland sende opptil 1200 personer. I tillegg er tyske instruktører allerede på plass for å drive opplæring av kurdiske soldater i Nord-Irak.

Ingen tysk bombing

Krigen mot IS ligger an til å bli det største utenlandsoppdraget i det demokratiske Tysklands historie. Men det finnes klare begrensninger. Tyskland skal ikke bombe, og det er selvsagt ikke aktuelt å sette inn bakkestyrker.

Stormaktene er dypt uenige om hvordan IS skal bekjempes:

Les også

Nå skal bomberegnet falle over IS. Likevel fikk terroristene en gavepakke.

Smertelig erfaring har gjort at det moderne Tyskland er meget opptatt av krigens folkerett. Det snakkes mye om det rettslige grunnlaget for å gripe inn mot IS. I likhet med Norge stiller Tyskland krav om ryggdekning fra FN. I tillegg viser man til forpliktelser om gjensidig hjelp i EUs traktatverk.

Den tyske debatten får på denne måten et juridisk preg. Det er lite av de følelsesutbrudd og store ord som er vanlige i Frankrike og Storbritannia. Og godt er det, vil nok mange si.

Ønsker ingen dramatikk

Den tyske regjeringen er en stor koalisjon mellom de kristelig-demokratiske søsterpartiene (CDU/CSU) og sosialdemokratene (SPD). Ingen av dem var interessert i å dramatisere spørsmålet om deltagelse i krigen mot IS.

Motstanden kom fra den relativt fåtallige opposisjonen, det vil si venstrepartiet Die Linke og miljøpartiet Die Grünen. Die Linke, med sine røtter i det gamle DDR, har begrenset moralsk autoritet. Det falt derfor i stor grad på de grønne å tale på vegne av den tradisjonelle tyske etterkrigspasifismen.

Da partiet slo igjennom på 1980-tallet, ble Die Grünen et møtested mellom den nye bevegelsen mot atomvåpen og eldre krigsmotstand preget av katastrofene under nazismen.

Strid om Afghanistan

Så sent som i 2001 var den rødgrønne regjeringen til forbundskansler Gerhard Schröder i hardt vær fordi mange fra Die Grünen gikk imot å sende tyske styrker til Afghanistan.

Nå er dette historie, men prestedatteren og kristelig-demokraten Merkel står ikke så langt fra den pasifistiske tradisjonen med sin bakgrunn i nordtysk protestantisme.

Til syvende og sist veier det politiske ansvaret tyngst for Merkel. Hun vet at Tyskland må bidra til krigen mot IS. Da seirer pliktfølelsen. Det er jo også en god, tysk egenskap.

Merkel har møtt mye politisk motgang de siste månedene:

Les også

«Flyktningkrisen bryter ned Merkels autoritet»

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. EU
  3. Frankrike
  4. Terror
  5. Tyskland

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Det er forskjell på høyrepopulister

  2. KOMMENTAR

    Høyrepopulistenes grønne fiende kan bli Tysklands største parti

  3. KOMMENTAR

    Tyskerne ryster sin kansler | Frank Rossavik

  4. VERDEN

    Erdogan advarer Tyskland mot folkemord-resolusjon

  5. VERDEN

    Sterke reaksjoner etter at høyrepopulister ble tredje største parti i Tyskland

  6. VERDEN

    Vil plassere avviste asylsøkere på egne øyer