Meninger

Forskningsrådet vil snu opp ned på hvordan forskning kvalitetssikres, forbedres, vurderes og deles | Forskere ved PRIO og UiO

  • Forskere

Nå ligger ballen hos Iselin Nybø (V), som har ansvar for at både våre forvaltningstradisjoner og våre forskningsverdier føres videre til samfunnets beste, skriver flere forskere. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Til grunn for dette ligger ingen utredning, ingen høring og tilsynelatende ingen overbevisende dialog med politiske myndigheter.

Jørgen Carling, Marta Bivand Erdal, Bård Harstad, Carl Henrik Knutsen, Trude Lappegård, Torbjørn Skardhamar, Gudrun Østby. Forskere ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO).

Forskningsrådet har – uten forvarsel – tatt mål av seg å snu opp ned på hvordan forskning kvalitetssikres, forbedres, vurderes og deles. Til grunn for dette ligger ingen utredning, ingen høring og tilsynelatende ingen overbevisende dialog med politiske myndigheter.

Dette bryter med vår styreform. Når norske myndigheter setter reformer ut i livet, skal det være kunnskapsbasert. Hvilke utfordringer er det som skal løses og hvordan kan det best gjøres? Forvaltningen gjør et grundig forarbeid, det inviteres til høringsinnspill og den endelige avgjørelsen skal være en velinformert politisk beslutning. Vi har både lovverk og tradisjoner som har til mål å sikre dette gode styresettet.

Les også

Forskere skal over på åpen publisering alt i 2020

Ansvaret ligger hos forskningsminister

Det er ikke bare prosessen bak forskningsreformen som er urovekkende. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller reformen «det verste forskningspolitiske utspillet jeg har sett» og viser til at det vil få katastrofale konsekvenser for norsk topp-forskning. Jusprofessor Hans Petter Graver påpeker at Forskningsrådets fremferd er i strid med forvaltningsloven. Svært mange andre har også tatt til orde mot reformen.

Ansvaret ligger hos forskningsminister Iselin Nybø (V). Hun har villig frontet reformen. Men når hun lar seg intervjue, veksler hun mellom å henvise til Forskningsrådet og å uttale seg på en måte som viser at hun ikke er blitt tilstrekkelig orientert om hva reformen kan innebære. Kunnskaps- og forskningskomiteen på Stortinget har tilsynelatende heller ikke vært aktivt involvert i en av de mest omfattende forskningspolitiske reformene de siste tiårene.

Les også

John-Arne Røttingen: Åpen publisering vil åpne nye dører for forskningen

Vil svekke forskningens kvalitet

For å bøte på det manglende beslutningsgrunnlaget har vi skrevet en redegjørelse for mulige konsekvenser av den såkalte Plan S. Over femti sider tar vi for oss hvordan reformen kan tenkes å påvirke bruken av forskning, forskningsmiljøenes utvikling og forskningens verdi for samfunnet.

Plan S presenteres som en reform for åpen tilgang til forskning, men innebærer så mye mer. Vi konkluderer med at planen kan svekke forskningens kvalitet. Den vil også kunne gjøre det vanskeligere å skille god fra mindre god forskning og hemme norske forskeres muligheter for internasjonalt samarbeid. Vi er også bekymret for hvordan reformen kan påvirke både likestilling og karriereløp, spesielt for unge forskere.

Les også

Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri: Vi kan ha fri tilgang uten ulemper

De fleste tidsskrifter vil kunne bli forbudt

Reformen er en reaksjon på et viktig problem: Mange forskningsartikler er bare tilgjengelige bak betalingsmurer. Det skyldes at tidsskriftene som bidrar til å kvalitetssikre, videreutvikle, indeksere og spre resultatene, i hovedsak finansieres av abonnementsavgifter. Avgiftene er høyere enn nødvendig, men de direkte kostnadene ved å drive kvalitetstidsskrifter er også store.

En hard implementering av Plan S vil forby forskere å sende sine arbeider til abonnementstidsskrifter. Tidsskriftene spiller imidlertid en helt sentral rolle i forskningssystemet, og reformen innebærer et forbud mot 86 prosent av dem. Blant de internasjonalt ledende tidsskriftene vil hele 97 prosent kunne bli forbudt.

Vi viser at problemet Plan S søker å løse, kan løses på mindre dramatiske måter med færre negative konsekvenser for norsk forskning.

Plan S er et europeisk initiativ som mange forskningsråd stiller seg bak. Det er ingen garanti for at det er en god reform og ingen unnskyldning for manglende faglig og politisk forankring i Norge. En rekke forskningsråd, blant annet i Danmark, Tyskland, Sveits og Sverige, har valgt å stå utenfor.

Les også

Mari Sundli Tveit: Åpen tilgang til forskningsresultater er best for samfunnet

Må sikre seg bredere beslutningsgrunnlag

Det er synd og unødvendig at det viktige arbeidet for åpen tilgang til forskningsresultater har tatt den vendingen det nå har gjort. Reformens europeiske forkjempere skryter av at det er en «sjokkbehandling». Motargumentene blir delvis møtt ved å fornekte konsekvensene og å tillegge kritikerne tvilsomme motiver.

En vanlig anklage er at forskere setter egen prestisje høyest og derfor er mer opptatt av å publisere i topp-tidsskrifter enn at resultatene når ut til samfunnet. Vi som skriver dette debattinnlegget, er godt etablerte og ikke avhengige av prestisje for å klatre videre. Men vi har et brennende ønske om at vi og andre skal kunne drive best mulig forskning! Det er avgjørende å kunne delta på arenaene der fagområdene våre utvikles. På den måten kan vi også gi mer tilbake til samfunnet.

Vi oppfordrer Forskningsministeren til å ta et skritt tilbake og sikre seg et bredere beslutningsgrunnlag enn det hun har fått fra Forskningsrådet. Vår redegjørelse er et bidrag. Nå ligger ballen hos Iselin Nybø (V), som har ansvar for at både våre forvaltningstradisjoner og våre forskningsverdier føres videre til samfunnets beste.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Iselin Nybø
  3. Universitetet i Oslo

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Forskningsreformen svikter fortsatt

  2. NORGE
    Publisert:

    Forskere skal over på åpen publisering i 2020. - For dramatisk, for raskt, sier professor Kristian Gundersen

  3. DEBATT
    Publisert:

    Det virker forlokkende å vedta at noe skal være gratis. Men hva når ledende tidsskrifter blir forbudt?

  4. DEBATT
    Publisert:

    Forskningsrådet blir beskyldt for nærmest å rasere kvalitetssikringen fordi vi vil ha åpen tilgang

  5. DEBATT
    Publisert:

    «Planen om åpen tilgang til forskningsresultater kan gjennomføres på en bedre måte»

  6. DEBATT
    Publisert:

    Åpen tilgang til forskningsresultater er best for samfunnet