Politiet må ikke få gjemme seg bak «glemselens slør» | Bjørn Olav Jahr

Politiet må foreta en reell etterforskning av drapet på Birgitte Tengs. Hennes foreldre er ført bak lyset av politiet.

«Det som er beskyttet av glemselens slør må få ligge. Jeg ønsker ikke å bidra til å legge sten til byrden for Birgitte Tengs’ pårørende, noe som skjer når denne saken kommer opp igjen og igjen».

Det uttalte tidligere etterforskningsleder Ståle Finsal til Dagbladet da boken Hvem drepte Birgitte Tengs? ble utgitt.

Jeg tror Finsals uttalelse mer handler om å beskytte politiet enn å beskytte Karin og Torger Tengs.

Alt politiet foreløpig har erkjent i bakkant av bokutgivelsen, er at avhørene av fetteren til Birgitte ikke var som de skulle være. Det er ikke en ny innrømmelse.

Ellers uttaler tidligere lensmann i Avaldsnes, Dagfinn Torstveit, at politiet gjorde så godt de kunne.

Med et politi med slike holdninger er det grunn til å frykte at drapet på Birgitte aldri blir oppklart.

Dørhåndtaket ble skjult og ødelagt

I Birgitte-saken finnes det flere tilfeller av grov bevismanipulasjon. Er det slikt Finsal mener skal være «beskyttet av glemselens slør»?

Jeg trekker her frem et eksempel:

Cairka 17 måneder etter drapet fant politisekretær Grete Strømme et innvendig dørhåndtak til bil like ved åstedet.

Dørhåndtaket, som er godt egnet til å slå og hugge med, hadde da et utstående skruefeste på ca. 2 cm.

Strømme leverte dørhåndtaket til politiet, men dette ble holdt skjult for forsvarere og dommere da fetteren til Birgitte Tengs sto tiltalt i Karmsund herredsrett i oktober 1997.

Dørhåndtaket ble trukket inn før ankesaken kom opp i mai 1998, men da var det utstående skruefestet bøyd inn. De rettsmedisinsk sakkyndige fikk kun et manipulert skadevåpen å forholde seg til.

Ødeleggelsen av det potensielle skadevåpenet skjedde beviselig i politiets varetekt.

Strømme hadde tatt både bilder og videofilm av dørhåndtaket før hun leverte det til politiet.

Det er ikke mulig å bøye inn skruefestet uten å bruke stor makt, for eksempel ved å benytte en tang.

Les mer om Bjørn Olav Jahrs bok her:

Les også

Birgitte Tengs-bok slakter politiets arbeid med drapssaken

Dørhåndtaket kan ha vært brukt som våpen

Flere av skadene Birgitte hadde på halsen, ansiktet, ben, armer og hender kan være forårsaket av dørhåndtaket.

Med skruefestet bøyd inn, var det ikke mulig å se hugg— og kuttskadene opp mot dette.

Etterforskningsleder Ståle Finsal hevdet i senere SEFO-avhør at det var «større sjanse for at Birgitte ble drept av en velvoksen makrell».

Rettsmedisinske undersøkelser foretatt flere år etter rettssakene bekrefter imidlertid at dørhåndtaket kan ha forårsaket flere av Birgittes skader.

I dag er dørhåndtaket – etter initiativ fra fetterens prosessfullmektig – sendt til England for ytterligere undersøkelser.

Politimester Steinar Langholm fra Haugaland og Sunnhordland politidistrikt har både før og etter utgivelsen av undertegnedes bok, uttalt at det ikke finnes noen sak han heller skulle sett løst enn drapet på Birgitte Tengs.

Da er det underlig at politiet gjennom en årrekke har unnlatt, og fortsatt unnlater, å foreta helt åpenbare etterforskningskritt.

Jeg registrerer at Langholm – uten forbehold – til Haugesunds Avis hevder at dørhåndtaket ikke kan knyttes til drapshandlingen.

Skyldes politiets vegring mot å ta dørhåndtaket på alvor egen manipulering av dette potensielle skadevåpenet? Er det hele «beskyttet av glemselens slør»?

Politimesteren har nylig uttalt at han ikke har vært klar over at manipuleringen har skjedd i politiets varetekt.

Les også:

Les også

Birgitte Tengs-saken skal vurderes på nytt

Lanserer ny, mulig gjerningsmann

I Hvem drepte Birgitte Tengs? lanseres en mulig gjerningsmann. Det er viktig å understreke at vedkommende kan være uskyldig.

Et av mine viktigste poeng ved å trekke frem denne moduskandidaten, er å vise hva politiet har unnlatt og fortsatt unnlater å gjøre av nødvendig etterforskning.

Grete Strømme varslet tidlig etterforskningsledelsen om moduskandidaten.

Følgende er verdt å vite om ham: han har ikke alibi for drapsnatten, og han forklarer seg beviselig feil om sentrale forhold når han blir avhørt, noe for øvrig politiet nå har erkjent at de er klar over.

Han har videre en historikk med å angripe kvinner i seksuelt opphisset tilstand, blant annet med slagvåpen, han er straffedømt en rekke ganger, to ganger med betydelige sikringsdommer.

I en av disse heter det endog at overfallet lå «svært nær opptil et drapsforsøk».

Politiet har nå erkjent at de er klar over at mannen løy i avhør, men hevder at han er sjekket ut basert på en spyttprøve tatt på begynnelsen av 2000-tallet.

Tilsvarende prøve avla fetteren til Birgitte Tengs. Heller ikke han kunne knyttes til åstedet.

I etterkant av prøveresultatene uttalte politiadvokat Thor Buberg da at «selvsagt er det også slik at en gjerningsmann nødvendigvis ikke må ha etterlatt seg biologiske spor på åstedet».

Har ført foreldrene bak lyset

Etter min vurdering tar politiet fortsatt ikke denne moduskandidaten på alvor.

Det gjør heller ikke Karin og Torger Tengs’ bistandsadvokat Erik Lea, som nylig omtalte min presentasjon av moduskandidaten som «gammelt pysete oppgulp», basert på hva han er blitt gjenfortalt om bokens innhold.

Lea har forøvrig selv forsvart mannen i retten, som følge av at han, året etter drapet på Birgitte Tengs, i seksuelt opphisset tilstand hadde antastet kvinner.

Også Karin og Torger Tengs andre bistandsadvokat, John Christian Elden, kjenner godt til moduskandidaten.

Da politiet etter den strafferettslige frifinnelsen av Birgittes fetter åpnet straffesak mot Grete Strømme for brudd på taushetsplikten, fremmet Elden erstatningskrav på vegne av moduskandidaten.

Politiet er ikke opptatt av bistandsadvokatenes dobbeltroller.

Politiet må nå foreta reell etterforskning av drapet på Birgitte Tengs. Hennes foreldre er ført bak lyset av politiet, og bistandsadvokatene bidrar på ingen måte med å opplyse dem om sakens realiteter.

I tillegg må den urettmessige sivilrettslige dommen mot fetteren til Birgitte fra 1998 oppheves. Noe annet er ikke en rettsstat verdig.

Fem minutter til overs og vil lese flere innlegg fra Aftenpostens debattredaksjon?

André Askeland (25) fullførte ikke videregånde. Innlegget hans til dagens elever har engasjert voldsomt og er lest av over 200 000 mennesker det siste døgnet:

Les også

«Du som er dødsens umotivert på skolen og vil slutte. Nå skal du høre på meg»

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter