Aftenposten har de siste par årene fokusert på behovet for et permanent museum for de kongelige samlingene, noe upresist kalt et «slottsmuseum». Et slikt museum kan forhåpentlig også bidra til en bedre forståelse av monarkiets plass i norsk historie og kunsthistorie.
Internasjonalt har det de siste tiårene vokst frem en tverrfaglig disiplin som betegnes «court studies», altså studier av monarkier og hoff. I både Sverige og Danmark finnes det en rekke akademikere som beskjeftiger seg med monarkiers historie og kunsthistorie, mange av dem knyttet til ulike samlinger og museer.
Må etablere et fagmiljø
I Norge finnes det ikke noe slikt fagmiljø, og ved universitetene er det knapt noen interesse for monarkiet. Et kongelig museum kan forhåpentlig føre til at et profesjonelt fagmiljø blir etablert også i Norge og dermed bidra til å kurere en utbredt mangel på forståelse av og kunnskap om monarkiet.
Dette gir seg mange uttrykk, men særlig påfallende er en utbredt forvirring om hvorvidt det fantes et monarki i Norge før 1905. Selv Slottet formidler iblant et inntrykk av at det norske monarkiet oppsto da Haakon VII gikk i land.
At monarkiet knapt vies seriøse studier her til lands, gir seg også uheldige utslag når Norge måles mot andre land. Da det sist sommer ble arrangert en stor utstilling i Monaco med bidrag fra de kongelige samlingene over det meste av Europa, markerte Norge seg med flere gode utlån, men flaut nok også med det eneste bidraget til utstillingskatalogen som ikke holdt faglige mål.
Nasjonens historie
Forståelsen av monarkiets lange tradisjoner er en viktig del av forståelsen av nasjonens historie. Dermed vil et kongelig museum også være et viktig bidrag til forståelsen av norgeshistorien.
Dessuten inneholder de kongelige samlingene skatter som det nærmest er uakseptabelt at ikke er tilgjengelige for publikum. Skal denne delen av vår alles kulturarv vises, må det altså et permanent museum for de kongelige samlingene til.
Det er ikke helt riktig når det hevdes at Norge nærmest er alene i Europa om ikke å ha et slikt museum. Et mer vesentlig poeng er at Norge er et av de ytterst få landene i Europa hvor nasjonalmuseet ikke er sprunget ut av de kongelige samlingene.
Av Europas kongedømmer er Storbritannia det eneste andre med det samme skillet mellom kongelige og nasjonale samlinger. Etter krigen er mye blitt gjort for å tilgjengeliggjøre The Royal Collection for publikum. Til dronning Elizabeths gulljubileum i 2002 gjenåpnet The Queen’s Gallery i en ny og større bygning, og senere har Edinburgh fått en egen filial. Sjefen for The Royal Collection har nylig uttalt at moderniseringen av samlingen vil bli stående som en viktig del av dronning Elizabeths ettermæle.
Ettermæle
Et kongelig museum i Norge ville være en anerkjennelse av at bevaring og tilgjengeliggjøring av de kongelige samlingene vil være en viktig del også av kong Haralds og dronning Sonjas ettermæle. Om man ikke rekker det til selvstendighetsjubileet i 2014 vil kongeparets 25-årsjubileum på tronen om fire år være en perfekt anledning.