Vi må ikke glemme ungdommene i Groruddalen | Samina Carina Ishaq

Jeg har nylig skrevet masteroppgave om tiendeklasse-ungdommer fra Groruddalen. Dette er hva jeg fant.

Den pågående debatten om Groruddalen har en tendens til å fremstille Groruddalen som et slags problem, fordi det bor en høy andel med innvandrerbakgrunn. Men er det et problem?

Dagens yngre generasjon er flinkere og mer fokuserte, og viktige ressurser. Det at Groruddalen er mangfoldig er et positivt tegn for det norske samfunn.

Tidligere har det vært diskutert om hvorvidt Groruddalen er Oslos «ghetto», der det forekommer segregering, mye kriminalitet og andre tendenser som kan skade storsamfunnet.

Ifølge en SSB rapport om Groruddalens demografi av innvandrere, er det en høy andel med innvandrerbakgrunn som er bosatt i Groruddalen. Det er flest med asiatisk eller afrikansk bakgrunn.

Rapporten finner også at utdannelsesnivået er noe lavere enn gjennomsnittet i Oslo, og at det forekommer noen forskjeller blant bydelene henhold til utdanningsnivå og inntekt.

Utdanningsnivået påvirker igjen sysselsettingsnivået, noe som igjen påvirker ens sosioøkonomiske bakgrunn. Men betyr det at den yngre generasjonen i Groruddalen har lavere fremtidsaspirasjoner?

Kronikken som startet debatten:

Ungdommene har klare fremtidsplaner

Jeg har nylig skrevet en masteroppgave i sosiologi om tiendeklasse-ungdommer fra Groruddalen og hvordan de planlegger fremtiden sin.

I min studie, bestående av fire fokusgrupper, fant jeg ut at ungdommene har detaljerte og ambisiøse fremtidsplaner.

De stortrives på skolen, drømmer om å bli suksessfulle, har gode rollemodeller, de fleste skal mest sannsynlig ta høyere utdannelse og ønsker seg en prestisjefull jobb.Jeg hadde totalt 19 deltakere i tillegg til spørreskjemaer, for å avdekke ungdommenes fremtidsplaner og motivasjon. Utvalget bestod av ungdommer med og uten innvandrerforeldre, for å gjenspeile variasjon.

De fleste av ungdommene har tydelige fremtidsplaner og gode strategier for hvordan de skal gjennomføre dem.

Dette kom tydelig frem i gruppediskusjonene, der de fleste ser positivt på fremtiden sin og har utdannelse som nummer én på lista.

I tillegg besitter ungdommene mye kunnskap om utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. En av deltakerne forteller: «For å klare seg i dag må man ta høyere utdannelse og få seg en god jobb».

Ungdommene har med andre ord mange drømmer og ønsker seg et godt liv.

Flere har reagert på Halvor Foslis kronikk:

Foreldrene oppfordrer til skole

Tidligere forskning har vist at majoritetsungdom gjør det relativt bra på skolen og er bedre utrustet i fremtiden.

Men nyere forskning har vist at det eksisterer et sterkt driv når det kommer til utdannelse og yrkesplaner blant ungdommer med innvandrerforeldre.

De gjør mer lekser, jobber hardere og har positive holdninger til skolen. Dette gjelder også for øvrig den yngre generasjonen i Groruddalen, der ungdommene drømmer om å bli alt fra lege, advokat, ingeniør til kriminolog eller lærer, samt mye mer.

Ungdommene utnevner sine foreldre og andre familiemedlemmer som sine rollemodeller, og de har en sentral rolle i planleggingsprosessen.

Foreldrene motiverer barna til å gjøre mer lekser, de er involverte i alt barna gjør, de ønsker at barna skal lykkes og minner dem kontinuerlig på å prestere godt på skolen.

Dette viser at foreldre med eller uten innvandrerbakgrunn ønsker barna sine alt godt, og hjelper dem med å gjennomføre fremtidsplanene.

Ungdommene i Groruddalen er omringet av familier som har positive holdninger til skolen og vil at barna skal være en viktig ressurs for samfunnet, uansett bakgrunn.

Dette kommer tydelig frem ved at ungdommene tenker å velge prestisjefylte og langtidsutdanninger.

Og ikke nok med det: De fleste har til og med utarbeidet en «plan B» i tilfelle de ikke skulle klare sin originale plan.

Aftenposten har besøkt Stovner:

De er morgendagens ressurser

Ungdommene i Groruddalen har et sterkt driv og høye ambisjoner på lik linje som alle andre i landet.

Samtidig er de klar over at gode karakterer og å fullføre videregående er viktige komponenter for deres fremtidsplaner.

Eller som de fleste uttrykte: «Fremtiden er usikker, men jeg er sikker», «dette her skal jeg klare», «jeg må lykkes».

Dette viser den positive holdningen ungdommene har. De forteller at de blir sterkt motivert av venner , familie og lærere til å realisere drømmene sine.

Selv om utvalget ikke kan generaliseres, gir dette et nyansert bilde av ulike ungdommer i Groruddalen. Det gir også et bilde av at det er mange flinke og motiverte ungdommer som drømmer om «å bli noe stort».

Med andre ord er disse morgendagens ressurser.

Linje 5: T-banelinjen som deler Oslo:

Vi må ikke svartmale

Groruddalen bringer muligens mange negative assosiasjoner, men det er samtidig viktig å se andre aspekter.

Ungdommene i denne studien viser blant annet at det eksisterer mange flinke, dyktige og ressurssterke ungdommer som vil ha en stor betydning for det norske samfunn i fremtiden.

Det er også viktig at man ikke svartmaler Groruddalen og lar de negative assosiasjonene definere menneskene som bor der.

Man må ikke glemme at den yngre generasjonen er den som skal føre samfunnet videre, og mange av dem er bosatt i Groruddalen. Et sted der morgensdagens ressurser eksisterer.

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Vil du lese flere svar på kronikken?