Meninger

Mareritt uten ende

  • Forf>økonomiredaktør
  • <
  • <forf>ola Storeng

HELGEDRAMA.Forrige helg var det Fannie Mae og Freddie Mac. Denne helgen er det <br></br>Lehman Brothers som må reddes. Må staten overta USAs bankvesen?

I KAPITALISMENS høyborg USA følger egne TV-kanaler børsen minutt for minutt, omtrent som en dagslang sportssending fra Tour de France. I to dager har jeg fulgt TV-kanalene CNBC og Bloomberg i timer av gangen.De etterlater følelsen av "history in the making" — begynnelsen på direktesendt historisk sammenbrudd i USAs finansielle system. "Det er spøkelsesaktig, for jeg er ikke sikker på at noen har svaret på hvordan det skal stoppes", sier James Paulsen, en av sjefene i Wells Capital Management. I løpet av denne uken har verdien av aksjene i Lehman Brothers, USAs fjerde største investeringsbank, falt med 80 prosent. I går fortsatte også raset i kursen på aksjer i USAs største sparebank, Washington Mutual, og i verdens største forsikringsselskap, AIG.

Lehmans død.

Lehman er nå død som en selvstendig finansinstitusjon. Spikeren i kisten kom egentlig onsdag kveld. Da sa Moody, et innflytelsesrikt selskap som vurderer kredittverdigheten til alt fra land til banker, at Lehmans kredittverdighet nå er avhengig av at den finner en sterk partner. Dermed er det bare dager eller timer igjen før andre finansinstitusjoner ikke lenger vil handle med selskapet. Derfor måtte ledelsen i Lehman torsdag by seg frem til spottpris. En ny, kapitalsterk eier bør helst være på plass i løpet av søndagen, før børsene i Asia starter en ny børsuke.

Hvem er nestemann?

Diskusjonen er alt begynt å bevege seg forbi Lehman til enda større finansinstitusjoner. "Er Merill Lynch neste offer for gresshoppesvermen?", spurte programlederen i CNBC i går morges. Det er mange amerikanske finansinstitusjoner som har lånt ut for mange penger til boliger og forretningseiendommer til kunder som ikke lenger gjør opp for seg. Og samtidig faller pantet sterkt i verdi. Investeringsbanker som Lehman og Merill Lynch er mest utsatt. De er en blanding av et investeringsselskap og meglerhus. I mangel av innskuddskunder må de stadig refinansiere seg ved å selge obligasjoner og andre verdipapirer. Men også vanlige banker må skaffe mer egenkapital for å dekke sine tap.

Kapitalmangelen.

Lehman er kraftig på etterskudd etter tidligere å ha sagt nei til å selge aksjer der hvor andre amerikanske banker i nød har funnet penger, nemlig i Asia. Nå er alle prinsipper selvsagt borte. I går ettermiddag meldte Financial Times at en kinesisk, statlig investeringsbank samarbeider med et amerikansk hedgefond og Bank of America om å legge inn et bud på Lehman. Men det er ikke sikkert at noen vil overta problembanken uten statlige garantier.

Svarteperspillet.

Amerikanske myndigheter står overfor et dilemma. Hvis et stort meglerhus eller bank med hundretusener av avtaleforhold og salgskontrakter for kompliserte verdipapirer går overende, kan ringvirkningene for andre finansinstitusjoner bli store. I sum kan deler av det finansielle systemet bli lammet av tillitssvikt. På den annen side: Hvis staten går inn som redningsmann, kan resultatet bli at kreditorer og kanskje også aksjonærer går skadefrie. Da oppfordrer man til spekulasjon og uansvarlig jakt på raske gevinster også i fremtiden.

Rovdyrene.

Fannie Mae og Freddie Mac, som ble overtatt av staten sist helg, var eventyrlig store og bærebjelken i all amerikansk boligfinansiering. De var dessuten beskyttet av egen føderal lovgivning. De måtte reddes. Investeringsbankene, derimot, har tradisjonelt vært blant de uregulerte rovdyrene i amerikansk finansvesen. Hvis noen skulle få lov til å gå overende etter å ha tatt for stor risiko, måtte det være de. Men i mars deltok både Finansdepartementet og sentralbanken i en redningsaksjon for investeringsbanken Bear Stearns. Ikke bare bankenes kreditorer, men også aksjonærene som lenge tjente godt på investeringsbanken uforsvarlige opptreden, nøt godt av statens inngrep. I frykt for ringvirkningene ble alle tidligere prinsipper brutt. Gjennom sitt angrep på Lehman Brothers, tester nå børsen myndighetene. Investorene vil ha et klart svar på om Bear Stearns var et spesialtilfelle, eller om alle investeringsbanker, ja alle store finansinstitusjoner, er beskyttet av staten.

Statsbanker.

Det er ingen tvil om at mye står på spill. Ingen vet hvor mange banker og finansinstitusjoner som i månedene fremover kan komme i trøbbel. Nedgangen i boligpriser fortsetter, mens det økonomiske tilbakeslaget har sendt arbeidsledigheten på full fart oppover igjen. Bankenes må vente økte tap på alle typer utlån. Analytikeren Nicole Gelinas er blant de mest pessimistiske. Hun hevder at statens handlemåte overfor Bear Stearns, Fannie Mae og Freddie Mac peker i retning av at staten kan ende opp som eier av store deler av det amerikanske bankvesenet. Etter hennes syn kan bankrisen i verste fall utvikle seg til en statsfinansiell krise.

Høyt spill.

Det er ingen tvil om at Finansdepartementet og sentralbanken nå ønsker å si at nok er nok. De ønsker å markere at et sted må grensen for statlig støtte og hjelp gå. Lehman-krisen må brukes til å statuere et eksempel. Spørsmålet er om staten til slutt vil tørre å stå på prinsippene. Alle som byr på Lehman, vil antagelig i utgangspunktet hevde at de må ha statlige garantier, slik JP Morgan fikk da banken overtok Bear Stearns. Staten vil bli truet med at alternativet til statlig støtte er en uoversiktlig konkurs med ringvirkninger som kan spre seg gjennom hele det finansielle systemet De nærmeste dagene vil det derfor utspille seg en nervekrig. Den har større prinsipiell betydning enn den statlige overtagelsen av Fannie og Freddie. Svaret på hvem som blunker først, kan vi få allerede i løpet av helgen.