Meninger

Hybridioti

Jobben er blitt en privatsak.

  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Journalist

Vil du være hybrid eller vanlig?

Dette store, nesten eksistensielle spørsmålet rettes i disse dager til kontorister i mange bransjer, og selv har jeg forlengst krysset av for vanlig. Rett nok er jeg oppvokst i et Venstre-hjem og dermed vant til å søke kompromisset og den dvaske mellomløsning i de aller fleste saker.

Men hybrid? Nei takk.

Klø katten bak øret

Hybrid må ikke forveksles med hybris, som betyr overmot, eller med øygruppen Hebridene, som stadig blir nevnt i fiskerimeldingene. Hybrid kommer fra det latinske hybrida og betyr bastard eller kjøter. Muldyret blir stadig nevnt. I tillegg kommer hybridbilene, naturligvis, de som går vekselvis på strøm og fossile væsker.

Men det er hybridiseringen av arbeidslivet som er det nye og oppsiktsvekkende nå. Selv når pesten er slått ned, skal tusener og atter tusener få holde seg hjemme gjennom store deler av arbeidsuken. Surre litt rundt i slåbroken. Klø katten bak øret. Ta et videomøte i ny og ne. Legge seg nedpå når det føles riktig. Slå av kamerafunksjonen under småspising av fruktyoghurt og lakrisbåter.

Bare et par dager i uken tar hybriden turen inn på jobb. Ikke til den gamle, faste kontorpulten, for den er grabbet av andre, men til en clean desk i nærheten av kaffebarene og grupperommene, der det holdes idémyldringsmøter. Det er stimulerende å jobbe i fysisk nærhet av kolleger, så lenge det ikke blir for mye av det.

De siste skillene mellom jobb og privatliv

Si «hybrid» til en HR-medarbeider, og hun blir varm om hjertet. Jo flere som vil være hybrider, jo bedre plass blir det i kontorlandskapene. Og på veiene, i T-banevognene, på alle busser og tog. Samtidig vil hybridkontoristen, som har lagt seg til en del sære vaner under pandemien, slippe returen til det avleggse femdagerskjøret. Færre mørke morgener med vrengt paraply i november. Nedsatt risiko for lårhalsbrudd på hålken i mars.

Slik rasker hybridene tilsynelatende med seg det beste fra begge verdener. Samtidig som de, oftest uten å dvele ved det, river ned de siste skiller mellom jobb og privatliv.

Før kledde man seg ledig i dongeri og joggebukser hjemme, men fjonget seg opp i slacks eller pen terylene på jobb. Man sa hei på deg til familie og venner, men morn eller god dag til eksterne kontakter i arbeidslivet.

Ikke bli en hybrid

Men alle disse fine, sosiale kodene er gjennom årene satt under press. Med smarttelefonen begynte vi å saksbehandle e-poster i sofakroken der hjemme. Med Facebook og de andre sosiale mediene, mistet vi grepet på det som før var et skille mellom barprat og den offentlige ytring. Spredte glimt fra hytta og middagsbordet blandet vi sømløst sammen med anekdoter fra jobben og noen sterke ytringer om regjeringsalternativer – spredt til noen hundre eller tusen av de nærmeste.

Tiden er nå inne for en oppstramming. Ha på ordentlige bukser og sko og reise til og fra jobben med Østeråsbanen hver arbeidsdag. Ikke bli en hybrid. Ikke bli en slåbrok-kontorist som tilbringer frokosten med å grunne på om det i dag er noen vits i å passere dørstokken eller ikke.

En krysning flykter sitt spor. Var det ikke Aksel Sandemose som skrev den?

Les mer om

  1. Siste ord