Meninger

Da jeg møtte kongen

Både saltørken-planer med en kommende ektemann og matforgiftning måtte vike for Diego Maradona.

Diego Maradona og «guds hånd» fotografert under intervjuet. Foto: Marte Christensen

  • Marte Christensen
    Videojournalist og fotograf

Maradona døde i utkanten av Buenos Aires onsdag. Som frilanser for Aftenposten møtte jeg han på de trakter for femten år siden.

Noen dager tidligere satt jeg på en fotballstadion i Bolivias hovedstad La Paz og så en hjemmekamp. Siden La Paz ligger 3640 meter over havet, har hjemmelaget et fortrinn. Mens bortelaget ble andpustne i den tynne luften, ligger de lokale i konstant i høydetrening.

På den ene siden av meg satt han som skulle bli min mann, Per-Ivar Nikolaisen. På den andre siden satt Aftenpostens Latin-Amerika-korrespondent Arne Halvorsen.

Vi hadde dekket daværende utviklingsminister Erik Solheims møte med president Evo Morales.

– Jeg trenger en fotograf i Buenos Aires om et par dager, sa plutselig Halvorsen.

– Å, men vi har planlagt å reise gjennom saltørkenen, sa jeg, og så bort på Per-Ivar.

– Jeg skal møte Maradona, sa Halvorsen.

– Å, sa jeg og hadde allerede bestemt meg for å bli med.

– Men hva med saltørkenen, spurte Per-Ivar.

– Hm, sa jeg.

– Ja, ja, jeg kan reise gjennom saltørkenen alene, jeg, sa Per-Ivar før Halvorsen skar igjennom:

– Saltørkenen har ligget der i tusenvis av år og kommer til å ligge der i tusen nye. Du får én sjanse til å møte Maradona!

Men det skulle komme flere humper i veien for møtet.

Les også

Diego Maradona (60) er død

Ett av La Paz spisesteder bød på fordervet kjøtt. Jeg ble totalt slått ut. Så ille var det at legen som kom til unnsetning, ville sende meg på sykehus.

– Det går ikke, sa jeg.

– Hva er det du sier? sa legen.

– Jeg skal være i Buenos Aires i morgen, sa jeg.

– Men du er dårlig, jente! Du må på sykehuset!

– Jeg skal til Buenos Aires, gjentok jeg. Før legen nærmest skrek:

– Hva i huleste er det som er så viktig i Buenos Aires?!

– Jeg skal møte Maradona, sa jeg.

Dermed tok legen helomvending. Han skjønte umiddelbart hvor viktig det var at jeg nådde Buenos Aires i tide, og noterte med hurtig håndskrift ned en cocktail av medikamenter som Per-Ivar fikk beskjed om å skaffe på apoteket umiddelbart.

Les også

«Maradona er død, leve Maradona!»

Neste dag sto jeg på beina, og vi kom oss til Buenos Aires. Da var det Per-Ivar sin tur til å bli slått ut av det samme måltidet. Og mens han lå i en leilighet og kastet opp, fikk jeg gleden av å møte Maradona.

Vi håndhilste, og mens samtalene over er gjengitt omtrentlig etter hukommelsen femten år etter, vet jeg at jeg har denne helt ordrett:

– Diego, sa Maradona.

– Marte, sa jeg.

Etter intervjuet der Maradona hadde røykte sigar og fortalt at han selvsagt var bedre enn Pelé – det hadde til og med moren hans sagt(!) – hørte jeg Halvorsen rope:

– Marte, ta et bilde! Jeg har Maradona i armkroken!

Jeg foreviget at han hadde den 1,65 meter høye kjempen under armen.

Det var stort.

Takk for alt, Maradona!

Aftenpostens Latin-Amerika-korrespondent Arne Halvorsen og Diego Maradona i godt humør. Foto: Marte Christensen

  1. Les også

    Historien om fattiggutten som erobret en hel fotballverden

  2. Les også

    Norske fotballhelter minnes Maradona: – Han var en gud

Les mer om

  1. Diego Maradona 1960 - 2020
  2. Diego Maradona
  3. Fotball