Meninger

Screening for kreft gir gevinst for få og ulemper for mange

  • Ivar Sønbø Kristiansen

Et mindretall av dem som deltar i screening for brystkreft og livmorhalskreft, øker trolig livslengden, men gjennomsnittseffekten måles i dager eller måneder. Langt flere får ulemper i form av bekymring, overbehandling eller flere leveår med kreftdiagnose, skriver innleggsforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Unødig overbehandling, mener professor Ivar Sønbø Kristiansen.

Screening har til hensikt å finne forstadier eller tidlige stadier av kreft slik at sykdommen ikke skal utvikle seg i dødelig retning. Anne Hafstad og Cecilie Daae i Helsedirektoratethevder at screening forhindrer et langt liv som kreftpasient. Dessverre kan realiteten være den motsatte.

afp000766709.jpg Foto: privat

I den grad screening bidrar til at sykdommen ikke blir dødelig, lever pasientene lengre og dør av andre årsaker uten at antall dødsfall går ned. En tidlig kreftdiagnose kan også bety mindre omfattende og derved mindre belastende behandling.

Ulemper

Når screening fremskynder en kreftdiagnose, lever pasienten nødvendigvis lengre med diagnosen enn uten screening. Ikke alle forstadier til kreft utvikler seg til dødelig sykdom, og behandling vil da representere overbehandling.

Brystkreft er den vanligste kreftform blant kvinner, med 2900 nye tilfeller pr. år. Mammografiscreening oppdager tidlige kreftsvulster, men det har i årevis pågått en vitenskapelig «krig» om tidligere diagnose gir lengre levetid eller bare lengre tid med diagnosen.

Mammografiscreening i alderen 50–69 år har doblet forekomsten av tidlige brystkrefttilfeller uten at antall langtkomne krefttilfeller er gått ned.

Screeningskeptikerne tror at en del kreftsvulster som oppdages ved screening, ikke er dødelige.

Screeningentusiastene hevder derimot at svulstene vokser så langsomt at det tar lang tid å påvise redusert dødelighet. Helsedirektoratet tilhører entusiastene og anfører at mammografi reduserer dødeligheten med 43 prosent blant dem som deltar i screening. Det betyr i tilfelle at mammografi i gjennomsnitt forlenger livet med én-to måneder. Tallet er omstridt, og skeptikerne tror at tallet er mye lavere.

Flertallet av norske kvinner tror livmorhalskreft er en vanlig kreftform i Norge, mens den i realiteten er nr. 13 i forekomst

Årlig rammes vel 300, vesentlig yngre, kvinner. Forstadier kan oppdages med celleprøve og fjernes med et lite kirurgisk inngrep, konisering. Det tas 400.000 celleprøver og gjøres 3000 koniseringer som kan medføre blødninger og muligens senaborter og for tidlig fødsel.

Det er anslått at screening forebygger 250–1200 krefttilfeller pr. år, men antallet er omstridt. Uansett ville flertallet av de 3000 som behandles, aldri ha utviklet dødelig kreft. Flertallet av norske kvinner tror livmorhalskreft er en vanlig kreftform i Norge, mens den i realiteten er nr. 13 i forekomst.

Den enkeltes verdivalg

Screening for kreft har lenge vært omstridt. Et mindretall av dem som deltar i screening for brystkreft og livmorhalskreft, øker trolig livslengden, men gjennomsnittseffekten måles i dager eller måneder. Langt flere får ulemper i form av bekymring, overbehandling eller flere leveår med kreftdiagnose.

Helseminister Bent Høie (H) ønsker å gi pasientene større innflytelse, men da må befolkningen få nøkterne tall

Screening er imidlertid kostnadseffektiv og har en selvfølgelig plass i norsk helsetjeneste. Hvorvidt man skal delta i screening, blir til syvende og sist et verdivalg for den enkelte.

Helseminister Bent Høie (H) ønsker å gi pasientene større innflytelse, men da må befolkningen få nøkterne tall om fordeler og ulemper ved screening. Hafstad og Daaes innlegg tyder på at Helsedirektoratet ikke har tatt sin informasjonsoppgave alvorlig nok.

  1. Les også

    Screening redder ikke liv

  2. Les også

    Oppdaget forstadier til kreft hos én av tre

  3. Les også

    Inntil 100 ukers ventetid for tarmundersøkelse

Les mer om

  1. Helse
  2. Helsepolitikk
  3. Kreft

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny norsk studie: Mammografiscreening er til mer skade enn nytte

  2. VITEN

    « Hvorfor holder alle kjeft om blærekreft?»

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 5. juni

  4. NORGE

    Stig Solheim ble innkalt til forskningsprosjekt - det kan ha reddet livet hans

  5. VITEN

    Kan krefttrollet temmes? Svaret er et klart ja

  6. VITEN

    Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.