Meninger

Et hus til ettertanke

  • Nils Anker
Utsmykningene av Høyblokken er i dag i fredningsklasse av nasjonal verdi og av inter-nasjonal betydning, ikke minst begrunnet med Pablo Picassos bidrag, skriver Nils Anker.

Høyblokka har stor kulturhistorisk verdi.

To av Regjeringens ministre har gitt uttrykk for at de ønsker å rive bygningen. Den tekniske ekspertisen sier at Høyblokkens bærekonstruksjoner er intakte og at bygningen kan settes forsvarlig i stand.

Hvorfor er den viktig

Høyblokken i Regjeringskvartalet med den tilhørende Y— blokken har stor arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Moderniseringsdepartementet utga i 2005 rapporten "Husrom for den norske stat", hvor nettopp Høyblokkens unike karakter og kulturhistoriske verdier ble poengtert. Bygningen ble nylig oppført i fredningsklasse på den statlige verneplanen. Først og fremst er Høyblokken, med Statsministerens kontor, et viktig signalbygg og symbol for gjenreisningen etter Den annen verdenskrig. Den er også et uttrykk for de demokratiske verdier vårt samfunn er tuftet på og således et av Norges viktigste representasjonsbygg.

Senmodernisme

Arkitekt Erling Viksjø er blant våre viktigste senmodernistiske arkitekter, og hans utforming av regjeringskvartalet var banebrytende. I 1958 sto Høyblokken ferdig, fremtidsrettet etter datidens standard og forbilledlig utsmykket i tråd med Arbeiderpartiets intensjoner om å gi kunstlivet et generelt løft. Bygningen ble oppført i 12 etasjer og senere forhøyet med to etasjer i 1990 (arkitekt Per Viksjø).

Naturbetong

Erling Viksjø var banebrytende og tok i bruk naturbetong, som skiller seg fra annen type betong ved en jevnere og tettere masse tilsatt små rullestener som ble sandblåst og renset for sement. Dermed kom naturstenen klart til uttrykk og som en referanse til Finansdepartementets hugne granittfasader.

Det særegne norske

Naturstenbetongen står som en annen fortolking av det særegne norske, solid og robust. Viksjø samarbeidet med ingeniøren Sverre Jystad og kunstneren Carl Nesjar, som sammen tok patent på naturbetongen. Den nye teknikken ga muligheter for en ny type integrert kunstnerisk utsmykning som ble videreutviklet av kunstneren Carl Nesjar i samarbeid med Pablo Picasso. Viksjø inviterte også kunstnerne Inger Sitter og Odd Tandberg, Kai Fjell og Tore Håland til betongutsmykninger i Høyblokkens trapperom. Disse utsmykningene er fortsatt intakt. I motsetning til utsmykningene i Oslo Rådhus fra 1950, som er klart figurative og representerer den nasjonale gjenreisningen, kan Høyblokkens utsmykninger knyttes til den internasjonale avantgarde og mer abstrakte etterkrigsmodernismen.

Optimisme og fremtidstro

Utsmykningene er i dag i fredningsklasse av nasjonal verdi og av internasjonal betydning, ikke minst begrunnet med Pablo Picassos bidrag. Høyblokken sto ferdig i 1958 som et uttrykk for optimisme og fremtidstro for den nye velferdsstaten. Dette er i seg selv et viktig argument for å bevare bygget. Mange av Europas storbyer ble skadet og ødelagt under Den annen verdenskrig, og flere av dem er dessverre også blitt utsatt for terroraksjoner i nyere tid. I mange tilfeller har man nettopp valgt å sette i stand fremfor å fjerne de ubehagelige minnene, man har heller lagt vekt på at demokratiet, ytringsfriheten og menneskeverdet ikke skal knuges av slike hendelser, ei heller at bygninger av høy kulturhistorisk verdi skal saneres på grunn av meningsløs terror.

Det er viktig at man nå tenker klokt og benytter mulighetene til å vurdere sikkerhet, arealbehov og plassering av departementer under ett. Høyblokken inneholder derfor et stort fremtidig potensial. Det er åpent for å lage nye løsninger, men samtidig ivareta de viktigste verdiene som bygget representerer med hensyn til utsmykninger og tidstypiske trappeløp. Fasadene bør også settes i stand, og nå kan man også utvikle bedre isolasjonsmetoder i ytterveggene enn de som var.

Opprinnelige uttrykk

Eksteriøret kan få det opprinnelige utrykket tilbake med teakpaneler og trevinduer som gir farge og glød til naturbetongen. Det er også mange muligheter til å endre byrommet rundt bygningene. Dette vil kunne bidra til å forandre de såre minner mange sitter med i dag. Dersom attentatet ikke hadde funnet sted, hadde Høyblokken blitt innlemmet i den statlige verneplanen som var på trappene. Vi anbefaler at Høyblokken blir satt i stand fordi den er ett av landets aller viktigste representasjonsbygg av hensyn til de arkitektoniske kvaliteter. Høyblokken er også et symbol på velferdsstatens fremtidstro og optimisme. Det istandsatte bygget vil også kunne stå som symbol på at de mest destruktive krefter ikke kan knekke hverken regjering eller de demokratiske verdier vårt samfunn står for.

Vi savner for øvrig Riksantikvarens tilstedeværelse i denne debatten!