Meninger

Kort sagt, tirsdag 24. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Barn og covid-19. Utbygging i eplehager. Fastleger og sykmeldinger. Dette er dagens kortinnlegg.

Ikke gamble med barn og unges helse!

Tross fare for rask smittespredning ønsker regjeringen gjenåpning før mindreårige vaksineres. Vi må vente at flere barn blir syke med covid-19, slik vi nå ser i andre land.

I USA innlegges opptil 1,9 prosent av påvist smittede barn, ikke 0,1 prosent som i FHIs modellering.

Den alvorlige immunreaksjonen MIS-C oppstår hos 0,1 prosent av de smittede. Flere studier har påvist andre senfølger hos barn og unge, også etter mild infeksjon. I Storbritannia er over 100.000 unge under 25 år rammet.

Selv om viruset nå smitter lettere, gir alvorligere sykdom og smittespredningen er størst blant unge, gis barn og unge dårligere smittevern enn noensinne før i pandemien når barnehager og skoler åpner på grønt nivå. Elever kan ha 100 nærkontakter pr. uke og unntas karantene.

Vi ber om at det ikke gambles med våre barn og unges helse like før de er aktuelle for vaksine! Vi ønsker tilstrekkelige tiltak til å holde smittenivået lavt og under kontroll i noen få måneder frem til alle som kan vaksineres, har fått et tilbud og det er trygt å åpne. Barna holdt ut 18 måneder med tiltak for å beskytte oss. Nå er det på tide at vi beskytter dem!

Bodil Håheim, mor og barnelege, Ane Alvik, mor, Iris Marianne Auel, mor og allmennlege, Gregor Falkner, far, Mette Høie, mor


Vi bør heie på eplehageutbygging

I Aftenposten 16. august svarer stortingskandidat for Oslo Høyre, Anita Leirvik North, på innlegget mitt om eplehageutbygging.

Å bygge ut noen eplehager gir bare et helt marginalt tilskudd til boligtilbudet i Oslo, mener hun, siden det i beste fall bare er plass til fem-seks nye boliger på slike tomter.

Hun sier lite, faktisk ingenting, om hvor dette antallet på fem-seks kommer fra. Da kan det være på plass med et illustrerende regneeksempel: Ett mål eplehage med en utnyttelsesgrad på 1, som altså betyr 1000 m² boligflate, gir plass til 14 boliger på i gjennomsnitt 70 m² En utnyttelsesgrad på 1 er relativt høyt, men høy utnyttelse bør tilstrebes i en by med stor boligmangel.

Det tettest bebygde boligstrøket i Oslo, Grünerløkka, har til sammenligning utnyttelsesgrad på 1,4. Jo høyere, jo mindre blir belastningen på den kommunale infrastrukturen pr. boenhet, som North er så bekymret for.

Hun bør også bekymre seg mindre for å rive det som måtte være av bebyggelse på disse tomtene. Vi kommer oss rett og slett ikke ut av boligmangelen i Oslo uten å sanere allerede bebygde områder.

North undervurderer trolig potensialet for hvor mange boliger som kan bygges i byens tilgjengelige eplehager. Likevel kan hun ha rett i at utbyggingspotensialet ikke er stort nok til at utslaget på boligprisene blir særlig sterke.

Samtidig skriver hun at all boligbygging gir et bidrag til lavere boligpriser. Så her går det litt i ball for North. Men det er den siste setningen som bør bli stående. Også beskjeden eplehageutbygging bidrar til litt til lavere boligpriser. Derfor bør vi heie på den.

Kjell Senneset, Oslo


Inhabilitet satt i system

Nyutdannet lege Marie Due beskriver sitt sjokkartede møte med norsk sykmeldingspraksis i Aftenposten 20. august. Legene forventes å servere den sykmeldingen pasienten bestiller. De makter ikke å si nei, av ulike årsaker. Konsekvensene for velferdsstaten er store.

Jeg erfarte det samme som Due da jeg var i turnus i 1991. Å være velferdsstatens portvokter var overraskende vanskelig.

Samfunnet har valgt å gi legene sakkyndigoppgaver som i praksis er forvaltningsbeslutninger, uten å vurdere om legene er habile. Kanskje som en arv fra de paternalistiske legers tid, der legens ord var lov, lar man næringsdrivende leger innvilge skjønnsbaserte, kostbare samfunnsytelser til enkeltpersoner.

Tenk deg følgende analogi: Skatteetaten koster milliarder og oppfattes som streng og byråkratisk. Alle kan i stedet gå til sin «fastrevisor» eller «fastadvokat» for å få beregnet sin skatt. Så betaler du skatten til staten og honoraret til din fastrevisor. Revisorer og advokater kjenner jo skattelovgivningen og kan enkelt og rettferdig avgjøre hvor mye du skal betale. Man kunne jo også la din «fastarkitekt» avgjøre byggesøknaden din? Enkelt og greit.

Alle ser konsekvensene av denne typen inhabilitet satt i system.

Men slik er det vi kontrollerer ett av samfunnets mest kostbare goder: lønnet sykefravær og uføretrygd. Fastlegen er like habil eller inhabil som «fastadvokaten» ville vært i din skattesak. Skal vi begrense veksten i uføretrygd og sykefravær, må vi frita næringsdrivende leger for forvaltningsoppgaver der de i praksis er inhabile.

Torkel Steen, lege

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Oslo
  4. Boligpolitikk
  5. Helsepolitikk