Meninger

Kort sagt, 31. august

  • Aftenposten Redaksjon

Vi vet utvilsomt nok om klima til å handle

I Aftenposten 20. august omtaler Per Arne Bjørkum klimateorien som meningsløs vitenskap. Innlegget har svært mye til felles med påstander fra andre klimafornektere, spesielt i USA. Disse får ofte økonomisk støtte fra oljeselskaper, blant annet gjennom det beryktede Heartland Institute. Som Oreskes og Conway viste i sin bok Merchants of Doubt , er strategien å så mest mulig tvil. Det var mye de samme miljøene, ofte de samme personene, som lenge forsøkte å så tvil om sammenheng mellom røyking og helseskader.

Mange studier viser at CO2 i atmosfæren påvirker Jordens strålingsbalanse. Dette ble helt direkte, under naturlige forhold, påvist av Feldman og medarbeidere i Nature tidligere i år. Det skal godt gjøres å ikke godta dette, selv om det ikke beviser teorien i streng forstand.

Bjørkum er opptatt av en utflating i global overflatetemperatur de siste 15 20 år. Det er imidlertid uklart hvor tydelig denne utflatingen er. I alle fall ser det ut til at oppvarmingen nå har økt igjen.

Bjørkum skriver at klimaforskere har re-tolket teorien for å forklare utflatingen ved at uvanlig mye varme har skjult seg i havet. Han burde da ha opplyst at dette stemmer med målinger, både direkte av varmeinnholdet i havet og av stigning i havnivået.

Selvsagt er klimasystemet komplisert, og vi kan fortsatt få overraskelser. Men vi vet utvilsomt nok til å handle. Som Kant uttrykte det: Noen ganger er det nødvendig å ta en beslutning på bakgrunn av kunnskap tilstrekkelig for handling, men ikke tilstrekkelig til å tilfredsstille intellektet.

Hans Martin Seip, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Sommerfugleffekten

Kjære far til en sommerfugl. Det gjør vondt å lese om behandlingen din datter og du har opplevd de siste ti årene.

Du har rett i at mennesker i krise trenger omsorg og omtanke, involvering og engasjement. Det er verdier vi ikke kan kjøpe. Det krever en ny måte å møte mennesker i krise.

Min viktigste sak er å skape pasientens helsetjeneste. Det er en tjeneste som setter skadede sommerfugler og deres pårørende i sentrum. En tjeneste som ikke bare ser sykdom – men også ressurser.

Økonomi er en del av løsningen. Derfor prioriterer vi psykisk helse og rusbehandling høyere enn somatikk i sykehusene og styrker de kommunale tjenestene. Men penger er ikke nok. Pasientens helsetjeneste handler om å flytte makt fra systemer til mennesker. Brukerstyrte senger, oppsøkende behandling og tilrettelagte botilbud er etablert mange steder. Det reduserer tvangsbruk og skaper trygghet.

Brukerorganisasjonene ønsker medikamentfrie behandlingsalternativer. Det skal vi ha i spesialisthelsetjenesten. Valgfrihet handler ikke om kamp mellom privat og offentlig, men om et menneskesyn hvor frihet til å ta egne valg er et grunnleggende premiss. Derfor innfører jeg fritt behandlingsvalg. Derfor krever jeg medikamentfrie behandlingsalternativer.

Din datter sa at hun ville være en sommerfugl. Sommerfugleffekten beskriver den store virkningen selv små endringer kan ha på komplekse systemer. Endringen jeg jobber mest for, er hvem som står i sentrum for helsetjenestene. Sommerfugleffekten kommer når pasienten har hovedrollen.

Bent Høie, helse— og omsorgsminister (H)

Å bli en god advokat krever tillit og mot

Jeg er tilhenger av å bygge en positiv bedriftskultur. Selv når det bikker mot amerikanske tilstander.

Advokat Cato Schiøtz slår i siste Kapital bombastisk fast: "… de med beste karakterer gjør det best som unge advokater". Sikkert bra for bedriftskulturen i advokatfirmaet Schjødt.

Gode karakterer sier kun én ting. At du hadde gode karakterer.

Psykologisk er det ubestridt at når du trer inn i en organisasjon tilpasser du deg ubevisst dens kultur. Vi liker jo alle å bli likt. De store firmaene har strukturer og forventninger som påvirker.

Å bli en god advokat krever tillit og mot til å arbeide selvstendig. Tørre å ta vanskelige avgjørelser på vegne av klienten. Det foreligger nok i større grad hos mindre advokatfirmaer.

Schiøtz' utsagn leder tanken hen mot sagnet om den beste bueskytteren. Kjent for å alltid treffe innertier. En ung skytter ville bli like god, og la ut på leting. Han fant mesterskytteren, og så alle blinkene på trærne med en pil midt i. Og han fikk lære. Den erfarne skytteren løftet buen og skjøt mot et tre. La fra seg buen og gikk mot treet med malingsspannet i hånden …

Haakon Utne Kierulf, advokat

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vanskeligere å bruke tvang | Bent Høie

  2. DEBATT

    Hvem skal dø for å redde liv?

  3. KRONIKK

    Medisinen tar livet av oss

  4. KRONIKK

    Kan det være at Nav nå tar grundig feil?

  5. ØKONOMI

    Bent Høie må svare for bruken av vikarer i omsorgen etter Aftenposten-avsløring

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 23. januar