Meninger

«Salamimobbingen» eksisterer

  • Anonym

Les også:

Les også

Ingen "salamimobbing"

Jeg har et håp om at det er mer politisk korrekt å påpeke og beskrive mobbing når både offer og sadister er innvandrere. Da kan jeg i hvert fall ikke beskyldes for rasisme, selv om jeg kommer med dette hjerteskriket. Da jeg leste Aften 15. februar ble det rippet kraftig opp i fortrengte, vonde minner fra en bestemors erfaring med en skole i Groruddalen.

Vår familie består av mennesker i alle fargesjatteringer. Vi har nære og gode venner fra flere religioner, innvandret eller flyktet fra andre deler av verden. Selv er jeg etnisk norsk. Med fare for å fyre opp under ryktespredning, virke naivt stigmatiserende og fortelle usannheter, drister jeg meg likevel til å fortelle vår historie.

Kunnskapsløshet

Denne svært vonde perioden er for vår familie et tilbakelagt stadium. Vi har kommet videre og jeg ønsker derfor av hensyn til barnet det gjelder å være anonym. Likevel greier jeg ikke som nærstående til et tidligere offer, å la være å respondere når jeg leser debattinnlegget til professor Rune Døving og masterstudent Ingvild Endestad i Aften.

Er det noe som oser av den naivitet og kunnskapsløshet de beskylder andre for, så er det nettopp dette innlegget. Når jeg ser deres formuleringer og hvordan deres argumentasjon er tuftet på uttalelser fra rektorer ved Groruddalens skoler, føler jeg trang til å le. Dessverre er disse livsfjerne akademikerne så farlige for barns hverdag og rettigheter at dette likevel ikke er komisk. Og det kan rett og slett ikke stå uimotsagt.

Krenkende

De underkjenner smerten og hjelpeløsheten til mennesker som daglig må svelge de mest ydmykende og skremmende opplevelser presentert i Allahs navn. Det finnes barn som er mobbet og forfulgt av noen som misbruker sin guds navn for å slippe unna med ondskapsfull adferd. Dette faktum underkjenner, ufarliggjør og fornekter Døving/Endestad i vitenskapens navn. De slakter og latterliggjør Aften-journalist Andreas Slettholm og Patrick Åseruds beskrivelser av levende menneskers opplevelser. Dette finner jeg krenkende og fordummende.

Arrogant

De lukker øyne og ører fordi forøverne i disse historiene er muslimer, og de prøver med sin argumentasjon å alminneliggjøre at barn blir mobbet for skolematen sin, eller til og med føler de må endre sitt utseende for å slippe å bli truet og plaget. Jeg finner debattinnlegget arrogant. Antagelig skyldes det bare politisk korrekthet inntil det imbesile. De muslimer jeg kjenner og er glad i ville aldri akseptert at slike ting feies under teppet. Hvordan ville professoren likt å bli kalt «skitne, svarte, kristne grisespiser»? «Ikke sitt der, ikke stå der, ikke se på oss, se ned, svarte svinespisende gris»? Bli truet og jaget hver gang læreren ser bort fra noen som er flere år eldre og veier dobbelt så mye som deg?

Tror disse professorale besserwisserne at foreldre og barn ble hørt eller trodd etter gjentatte henvendelser fra foreldrene? Skolen har nemlig lang erfaring med fremmedkulturelle elever og «ville merket det.» Altså skjedde dette ikke på deres skole. Etter Døving/Endestads avisinnlegg vil naturligvis terskelen for å få hjelp i slike tilfeller bli enda høyere. Man klager så visst ikke dersom krenkelser utøves i Allahs navn. For slikt skjer ikke. Vi besteforeldre fant oss ikke i å se vårt nyankomne stebarnebarn visne bort og ikke greie å lære hverken sitt nye norske språk eller noe annet. Dagene var fylt med terror. Både hudfarge (svart), skolematpålegg (skinke) og religion (kristen) var «feil». Dessverre var skinke den eneste norske maten han likte det første året med fremmed norsk mat. Det kostet ham dyrt.

Mobberne forsvant

Men til slutt møtte vi frem til et foreldremøte og minnet skolen på eksistensen av presse og muligheten for å skifte skole og offentliggjøre hvorfor barnet måtte flyttes. Jeg er redd vi snakket svært høyt og bestemt. Da forsvant mobberne øyeblikkelig fra både klassen og skolen uten at mer ble sagt om saken fra noen av oss. Der kunne historien vår endt. Roen har forlengst senket seg, ungen er blitt tenåring med mange gode venner og flere av dem er flotte muslimske ungdommer.

Døvings forskningsresultater, basert på matpakkespising i en skole, fulgt opp av en ringerunde til rektorer, publisert som avisinnlegg, er virkelig «useriøs kampanjejournalistikk» i mine øyne.

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Dette er Frps eksempler på «snikislamisering»

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Mobbing, sosial ekskludering og press dytter våre ungdommer mot religiøsitet

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Det er mennesker, ikke religioner, som trenger beskyttelse

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    Norman (56) var en av mobberne i Drangedal: – Jeg har hatt dårlig samvittighet lenge

  5. SID
    Publisert:

    Dokumentaren «Arnar og Mia» gjør meg sint. Hvor mange flere må dø før vi tar affære?

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Digital mobbing - fra penn og papir til smarttelefoner | Ingeborg Senneset