Meninger

Litteraturens utbrettspike

  • Shabana Rehman Gaarder

- Hvis du tror at Jasad er et magasin som skal gi menn utløsning, vil du bli skuffet, sier Joumana Haddad i møte med Shabana Rehman Gaarder. Foto: Bodil Fuhr Foto: bodil fuhr

JOUMANA HADDAD. Amasonen fra Beirut kom til Oslo for å knekke Vestens myter om undertrykte arabiske kvinner og fortelle en gravalvorlig historie om kvinnekamp på liv og død.

«I DE TIDLIGE fasene av livet syntes jeg at det stort sett bare var to ting som var verdt å gjøre når jeg var så heldig å være alene: Lese og masturbere. Begge deler krevde ensomhet for å kunne gi fullt utbytte.»

Denne tidlige og ensomme reisen inn i forbudt litteratur skulle gi grobunn for det som i dag er en 40 år gammel gnistrende vakker kvinnes røst fra Beirut. Joumana Haddads bok Jeg drepte Sjeherasad er lansert i mer enn et dusin land og sist helgen besøkte damen Oslo bokfestival. Vi møttes på en av festivalens mange scener.

Som grunnlegger av det første arabiske erotiske magasinet, Jasad , som betyr kropp, spør hun: Når sluttet vi å snakke åpent om sex? Vi som har pornografisk opplysningslitteratur som Den duftende hage i vår egen kulturhistorie lenge før den vestlige verden nærmet seg seksualopplysningen?

— Hvis du tror at Jasad er et magasin som skal gi menn utløsning, vil du bli skuffet, svarer hun kjapt. På scenen tar hun tabuord i munnen som om offentligheten er en svigermor hun elsker og hater.

Frykten for penetrering har fratatt kvinner intellektuelt og fysisk bevegelsesfrihet. Selv slukte hun internasjonale klassikere mens venninner var opptatt av barbiedukker og drømte om prinsen som skulle bringe dem fra et gullbur til det neste.

Hun er en litteraturens utbrettspike. Og vi ser rett hjem når vi blar i hennes grensesprengende bekjennelser og ser henne kle av seg fordommer og myter og spre sine ben, side for side, med ord som får deg til å rødme. Som forfatter er det alltid kropp som har vært hennes foretrukne tema. Når menn snakker om kropp er det bare et litterært tema, men når kvinner gjør det blir det sett på som skittent og møtes med skepsis.

Men først måtte hun ta et liv. Og ingen hvem som helst, men selveste historiefortelleren i en av verdens mest kjente arabiske eventyrsamling. 1001 natt. Hun kverker skjønnheten som hver natt måtte fortelle den blodtørstige kongen et eventyr for å få lov til å leve. Et litterært drap, for engang for alle å avlive forestillingen om at arabiske kvinner må kompromisse og tigge om frihet til å leve som de er.

Hun skriver med et raseri som ikke ser optimistisk på «den arabiske våren». Hun mener den baner vei for mer kvinneundertrykking. Både kristendom og islam kappes i kunsten å vingeklippe kvinnen. Vinger gror ut igjen.

- Dere hører bråket fra et tre som faller, men ikke lyden av en hel skog som vokser. Og med det bildet åpner hun døren inn til det nye Orienten. Avmystifisert, intelligent og opplyst.

Amasonen fra Beirut kom til Oslo for å knekke Vestens myter om undertrykte arabiske kvinner, og minnet oss om at hver dag tar kvinner over hele verden livet av Sjeherasad. Også i Norge. Med historien om mordet på Sjeherasad forteller Haddad en gravalvorlig historie om kvinnekamp på liv og død. På samme bokfestival fikk vi en kraftig påminnelse om det.

Den unge norsk-somaliske forfatteren Amal Aden, som sto frem som lesbisk i et intervju i Aftenposten i august, måtte dagen etter avlyse sin deltagelse av sikkerhetshensyn.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hun er blitt «de skamløses» forbilde. I dag snakker hun om sine erfaringer på Stortinget.

  2. KULTUR

    – Somaliere i skandinaviske land må bli mer hørt

  3. KULTUR

    Hun var 13, han var 40: – Jeg vil vise at det er mulig for et barn å elske det mennesket som begår overgrep

  4. KULTUR

    Gerður Kristný: Drap, skrekk og mørke i Reykjavik

  5. NORGE

    #Metoo-marsjer over hele verden: - Vi får bare tåle at noen mener vi er hysteriske

  6. KULTUR

    Her er fem ferske anmeldelser fra Film fra Sør og en blodig advarsel