Hadia Tajik er modig. Hun tør å være prinsipiell – selv når det koster. | Harald Stanghelle

Hadia Tajik er ingen bekvemmelighetsmonarkist.

Det kokte over i VGs kommentarfelt da avisen med en svært så tabloid innfallsvinkel kunne fortelle at Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, sa et «Bort med Kongen».

Den parlamentariske virkeligheten var nok noe mindre dramatisk. For i Stortinget stemte Tajik – sammen med blant andre Høyres Heidi Nordby Lunde og Venstres Sveinung Rotevatn – for et grunnlovsforslag som i tidens fylde vil avvikle ordningen med at den krevende jobben som statsoverhode går i arv.

Det var tydeligvis mer enn nok for hissige stemmer fra folkedypet.

Monarkidebatt og landets mest kjente politiker med minoritetsbakgrunn, er åpenbart en eksplosiv kombinasjon.

«Hun burde bli hengt på offentlig sted.» og «Fjern heller det svinet som faen ikkje e norsk engang», er bare et par av de mange oppgulpene. «Jeg har aldri opplevd lignende,» skrev Øyvind Solstad, leder for sosiale medier i VG. Han måtte stenge ute flere brukere enn noen gang tidligere. «Det er et lavmål på alle mulige vis,» refereres en prisverdig tydelig Solstad i en NTB-sak.

Grisete utskjellinger

Det har han selvsagt helt rett i.

Nå vet vi selvsagt ikke hvor representative slike grisete utskjellinger er for stemningen ute blant folk, men det er liten tvil om at Hadia Tajik betaler en pris for å være prinsipiell nettopp i dette spørsmålet.

Slik utgjør dette en tankevekkende kontrast til den gryende monarkidebatt vi har sett de siste årene.

Den kjennetegnes nemlig av en lav temperatur og mye saklighet. Det er ikke lenger bare særinger og sosialistiske museumsvoktere som løfter debatten om vår styreform. Snarere er det i ferd med å bli ganske vanlig at det dukker opp erklærte republikanere der man minst kunne vente det.

Selv i den blåeste regjeringen i manns minne er to av statsrådene erklærte republikanere: Høyres Monica Mæland og Fremskrittspartriets Per Sandberg.

Bekvemmelighetsmonarkisme

Det overser Torbjørn Røe Isaksen når han til VG mer enn antyder at Hadia Tajik og andre republikanere fikk det til å gå «kaldt nedover ryggen» på ham.

Selv er kunnskapsministeren selverklært som prinsipiell monarkist, men blir oftest uvanlig flakkende i argumentasjonen når han skal gi et klart svar på om han virkelig mener at oppgaven som statsoverhode best ivaretas ved at den går i arv.

Det er da også mildt sagt noe diskutabelt å argumentere for at en arvelig posisjon er noe som samsvarer best med folkestyrets grunnidé.

Det er da heller ikke det som er argumentet til det massive stortingsflertallet som vil beholde vår nåværende statsform. Snarere er det en lett forståelig bekvemmelighetsmonarkisme som kommer til uttrykk. For hvorfor ta bryet med å skifte når dagens system både fungerer og ikke utfordres av opinionen?

Det er en pragmatisk tilnærming som ikke er vanskelig å forstå. Dessuten er det jo opplagt at dagens konge har en viktig symbolfunksjon som nasjonalt samlingsmerke.

Abdiserer Stortinget?

For to år siden ga Dagens Næringslivs politiske redaktør, Kjetil Bragli Alstadheim, ut den interessante boken «Republikken Norge». Den var et godt, men forgjeves forsøk på å få i gang en større prinsipiell debatt.

Etter årets stortingsbehandling om statsformen bruker Vestlandets borgerlige storavis, Bergens Tidende, lederplassen til å klage over at Stortinget abdiserer fra en prinsipiell debatt. BT – som på forsommeren 2014 erklærte seg som tilhenger av republikk – raljerer nå med et stortingsflertall som selv i vår tid mener Grunnloven skal slå fast at «Kongens person er hellig».

Det er altså et prinsipielt oppgjør med tankegangen bak slike grunnlovsformuleringer som får det til å gå kaldt nedover ryggen på Torbjørn Røe Isaksen. Han kan nok ta det med ro med tanke på monarkiets stilling i overskuelig fremtid.

Samtidig er det interessant at debatten ikke er like bastant og fjern som tidligere.

Det gir noen perspektiver inn i fremtiden. For flere enn tidligere gjør som Hadia Tajik og tar sjansen på å stemme i tråd sine prinsipper. Også om det utløser verre ting enn bekymring fra en statsråd.

Alvorligere bekymringer

Strengt tatt burde det jo bekymre kunnskapsministeren mer at landets fremtidige kongepar har snudd ryggen til den offentlige skolen ved å ta den purunge tronarvingen ut av den. Slik ble en viktig kongelig tradisjon her i landet brutt.

Som ansvarlig statsråd burde det bekymre Torbjørn Røe Isaksen at den norske skolen tydeligvis ikke er passende for en tronarving.

Som prinsipiell monarkist bør det dessuten bekymre ham at den som er tiltenkt posisjonen som landets fremtidige dronning slik fratas hennes eneste mulighet til å lære vanlige barns situasjon å kjenne på noenlunde lik linje over tid.

Som vi vet er det kongelige livet helt spesielt. Nettopp derfor kan erfaringene fra skolesituasjonen vise seg avgjørende for å skape et dypere grunnlag for å forstå det samfunn en tronarving en gang kanskje skal være statsoverhode for.

For en slik forståelse kommer helt sikkert til å være en viktig egenskap for et statsoverhode – også en gang i fremtiden.

Twitter: @hstanghelle. E-post: harald.stanghelle@aftenposten.no

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Har du lest disse sakene? Vi har lett frem noen populære innlegg fra arkivet:

Knut Olav Åmås mener

spør Mala Wang-Naveen

, mener Ingeborg SennesetOgså Si ;D-skribenter er engasjert i debatten:

, mener Tor Bomann-Larsen