I skyggen av fredsprisen
Nobels fredspris gjør Barack Obama til en enda større internasjonal politisk stjerne. Men på hjemmebane sliter han. Vil dette også svekke hans gjennomføringskraft?
BARACK OBAMA startet sin presidentperiode med et imponerende beslutningstempo.
Åpenbart godt forberedt skrev han de første dagene i Det ovale rom under på en rekke brev og dekreter som varslet nye, viktige initiativ: Stengning av Guantánamo, dialog med Iran, nye fredsbestrebelser i Midtøsten, uttrekning av Irak-styrkene, bedring av forholdet til Russland, atomnedrustning og økt tyngde i klimaforhandlingene. Man kan miste pusten av mindre.
Ved siden av Obamas forsikringer om å jobbe mer multilateralt gjennom økt vekt på FN, ga dette Nobelkomiteen gode grunner til å gi fredsprisen til Presidenten. Obama har allerede skapt et nytt internasjonalt klima, ikke minst gjennom sin utstrakte hånd til den muslimske verden. Men forventningene til hva presidenten skal utføre blir desto større. Skuffelsene vil bli tilsvarende store om han ikke lykkes, selv om dette også avhenger av andre.
Problemer på hjemmebane.
En lengre rundreise i USA nylig ga meg et levende inntrykk av at hverdagen for alvor har innhentet presidenten. Selv om markedene igjen tar seg opp, så stiger arbeidsledigheten. Men dette var ventet etter finanskrisen, og vil møte forståelse. Verre er det at Obama har store problemer med å få gjennom i Kongressen sin store helsereform. Det hjelper ikke at Demokratene har flertall. Ikke alle Obamas partifeller stiller lydig opp, og han må derfor søke støtte hos republikanere. Dette krever kompromisser, som igjen kan skape misnøye hos meningsfeller av presidenten.
Om ikke lenge må Obama også skaffe seg mandat til å stille med konkrete bidrag til klimatoppmøtet i København i desember. Det er heller ikke lett i et land hvor både bilindustri og olje— og kull- virksomhet har sterke talsmenn i begge partier.
Men aller vanskeligst for tiden er krigen i Afghanistan. Det kommer stadig meldinger om tap av amerikanske soldaters liv. Krigen har blitt langvarig, og kan bli en hengemyr. Motstanden vokser, og flere begynner å sammenligne med Vietnam. Obama varslet allerede før valget en opptrapping av amerikanske styrker. Mange mener det heller er en omlegging av strategien som må til. Selv visepresident Joe Biden har ytret tvil om en militær styrkeopptrapping. Presidenten har kalt sentrale politikere til Det hvite hus for å finne en løsning, men foreløpig lar den vente på seg.
Fredsprisen til hjelp?
Vil tildelingen av Nobels fredspris bli til hjelp for Obama i hans kamp for å løse hjemlige politiske problemer? Neppe. Riktignok vil en slik pris med rette gjøre mange amerikanere stolte over sin president. Men tildelingen er også møtt med sterk kritikk, særlig fra republikanere. Dette kan skjerpe motsetningene mellom partiene og gjøre kompromissklimaet dårligere.
Nobelprisen er i alle fall en oppmuntring for Obama i en ellers tøff politisk hverdag, Og den er, som han selv sa, en oppfordring til handling i de fredsinitiativ han har tatt. Så får vi håpe at de mange problemene på hjemmebane ikke tar all hans oppmerksomhet og handlekraft.
