Meninger

Viktige fremskritt i Doha

  • Ole Mathismoen

Frustrerte deltagere og miljøvernere på klimatoppmøte i Doha i Qatar markerer sin misnøye underveis. Mari Winsents (t.v) fra Natur og Ungdom og NU-leder Silje Lundberg protesterer symbolskt mot at det er formudt å demonstrere i Qatar. OLE MATHISMOEN

Blandede følelser. Klimakrisen ble selvsagt ikke løst, men klimamøtet i Doha endte med flere viktige fremskritt. Men det er trist at emiratet Qatar fikk lov av FN til å kvele folkelig engasjement.

Det er alltid lettest å være skuffet og dømmende etter de årlige klimatoppmøtene i desember. Det er langt, langt igjen til en global avtale om å redusere utslippene av klimagasser tilstrekkelig.

Planen nå er at en slik global avtale skal være ferdig i 2015 og iverksettes fra 2020. Man skal være stor optimist for å tro at selv den planen vil lykkes.

Hvordan klimamøtet i Doha bedømmes, avhenger av hvor man la listen på forhånd. De som hadde håpet på det store gjennombruddet ble selvsagt dypt skuffet. De som trodde på null og niks har grunn til å være litt positivt overrasket.

Les også

Enighet om ny Kyoto-avtale

Klimapolitikk dreier seg dessverre om bitte små skritt av gangen. Dette er en bransje hvor selv små seirer bør feires for å unngå at avmakten skal ta helt overhånd.

Det er spesielt tre forhold fra Doha det et verdt å merke seg — to positive og én svært negativ:

Positivt:

Kyoto-protokollen fra 1997 forlenges frem til 2020. 32 gamle industriland forplikter seg til å kutte sine utslipp ytterligere - de fleste med 20 prosent i forhold til nivået fra 1990. Selv om disse landene bare står for 15 prosent av de globale utslippene i dag, vil det nå fortsatt finnes en konkret og virksom klimaavtale i årene fremover. Det kan ha en positiv psykologisk effekt for de videre forhandlingene - i motsatt fall ville prosessen stoppet helt opp hvis man hadde mislyktes.

Les også

Kyoto 2 er vedtatt

Men la det være sagt igjen: Dette er ikke i nærheten nok til å begrense oppvarmingen til to grader dette århundret.

Positivt:

25 land ble, på egenhånd, enige om umiddelbare tiltak for å redusere utslipp av såkalt kortlivede klimadrivere — gasser og sot som bidrar til økt drivhuseffekt, og som hverken omfattes av klimakonvensjonen eller Kyoto-protokollen. Gassene har kort levetid i atmosfæren, men har stor effekt mens de er der. Det er mye lettere å kutte disse utslippene enn for eksempel CO2. Sot fører til at smeltingen og tiningen øker når det legger seg på is og snø i Arktis. Både gassene og sot fører dessuten til store helseskader i mange land - opptil tre millioner dødsfall i året.

På helt frivillig basis har USA, Norge, flere EU-land og noen u-land gått sammen. Et stjerneeksempel på at man kan få resultater om villige land går sammen og dropper FN-maskineriets krav om at absolutt alle må være enige før noe kan gjøres. De 25 har funnet hverandre de siste månedene fordi de vil , ikke fordi de må.

Les også

Store forsinkelser i Doha - pessimismen brer seg

Negativt:

Det er svært betenkelig at FN legger et klimatoppmøte til et land hvor det er strengt forbudt å demonstrere og offentlig si hva man mener. Folkelig engasjement, press og deltagelse har alltid vært en viktig del av klimatoppmøtene — enda så brysomt mange sikkert synes det er.

Årets runde i Doha var nesten kjemisk fri for folkelig støy. Miljøvernere og andre fra sivile organisasjoner fikk riktignok delta på konferansen, men bare hvis de oppførte seg "ordentlig". Det diktatorisk styrte emiratet Qatar hadde til og med fått FNs velsignelse til å kvele alle forsøk på spontane markeringer inne på konferanseområdet. To arabiske miljøvernere som tidlig i forrige uke forsøkte å rulle ut et banner med helt legitime krav til handling fra vertslandet og CO2-verstingen Qatar, ble utvist og satt på første fly ut.

Les også

Etter denne Twitter-meldingen gikk miljøvernerne ut i protest

Først på siste dag av konferansen så vi et snev av impulsiv protest, da et hundretalls mennesker samlet seg og sang et par protestsanger etter en oppfordring på Twitter. Hverken FN-vaktene eller Qatar våget å stanse sangen, som raskt fikk verdenspressens oppmerksomhet. Norge må kreve at klimaforhandlinger i fremtiden legges til land hvor det er lov å demonstrere, lov å henge opp plakater og lov å si hva man mener i det offentlige rom.

Ved ikke å protestere mot årets praksis fra Qatar og FN, aksepterer Norge i realiteten at folk flest stenges ute fra forhandlingene om klodens fremtid.

Tøffe år venter

Det er altså bare tre år til en global avtale skal vedtas — sannsynligvis i Paris. Skal den få nødvendig effekt, må alle de store utslippslandene i verden forplikte seg til å redusere utslipp, inkludert nye økonomiske stormakter som Kina, Brasil, Indonesia og India. Verdens CO2-utslipp øker nå med tre prosent i året - så å si alt skjer i de ”gamle” u-landene.

Under København-toppmøtet i 2009 ble det enighet om at de som ønsker det, kunne melde inn planlagte tiltak for å redusere utslippsveksten til Klimakonvensjonen. Svært mange land har gjort dette. Tiltakene er ikke juridisk bindende, men er politisk forpliktende.

Noen har meldt at de vil redusere energiintensiteten i sin industri, andre vil redusere CO2-intensiteten - altså redusere utslippene per produsert enhet. Andre lover redusert vekst i utslippene, noen har mål for økt bruk av fornybar energi, andre innfører ny politikk for å redusere avskoging. Felles for alle tiltakene er at de vil føre til lavere utslipp enn landene ellers ville hatt de neste årene. Selv om det sjelden er snakk om å redusere faktisk utslipp, er tiltakene viktige i en overgangsperiode - fra null innsats for få år siden til juridisk forpliktende tiltak fra og med 2020.

Les også

Tre forhold som kan få fart på forhandlingene: Rekordlite snø | Tundraen tiner | Sjøisen smelter

De har dessuten ført til at svært mange land i verden nå har utviklet en nasjonal klimapolitikk. Politikerne snakker om klima. Det gjorde de ikke før. Alle disse typene av tiltak vil være viktige byggesteiner for å få på plass 2020-avtalen.

For en global avtale vil nemlig aldri få samme innretning som Kyoto-protokollen, hvor alle pålegges utslippskutt. Den nye avtalen er nødt til å favne tiltak i lutfattige u-land som Tanzania, litt fattige u-land som Indonesia, nye industrinasjoner som Kina og gamle industriland som USA. Løsningene vil bli svært ulike.

Men fortsatt mangler 20 av verdens 50 største utslippsland, blant annet araberlandene, noe som ligner på en offisielt vedtatt klimapolitikk og ett eneste utslippsmål.

Relevante artikler

  1. VITEN

    Hvilke land følger Trump ut av Paris?

  2. VERDEN

    Trump mener temperaturen har økt bare så mye. Men folkene hans forhandler som om Obama var sjefen

  3. VERDEN

    Russlands klimaplan: Økte utslipp til år 2100

  4. NORGE

    Equinor pålegger seg selv «CO₂-avgift» – skal betale millioner for å bevare regnskog

  5. VERDEN

    Syria slutter seg til Parisavtalen

  6. KOMMENTAR

    Alt går for langsomt, men klimaforhandlingene er ikke verdiløse. Selv katastrofer er relative